Rita Antonsen (53) har tenkt å leve lenge. Men da moren fikk demens, bestemte hun seg for å skrive testament. – Jeg håper flere vil la seg inspirere til å tenke på dette tidlig, sier hun.
Noen tema er vanskeligere å snakke om enn andre. Det eneste vi vet om livet, er at det en dag skal ta slutt. Likevel kvier mange seg for å planlegge for hva som skal skje den dagen vi ikke lenger kan snakke for oss.
Arv er et så betent tema at det er skrevet bøker om konfliktene som oppstår. Alt fra romaner til humorbøker som beskriver hvordan tilsynelatende fornuftige mennesker kan bli overmannet av følelser og griskhet idet et bo skal gjøres opp.
Må det være sånn?
Overraskende lett
Rita Antonsen har aldri opplevd en arvekonflikt. Det er heller ikke noe som tyder på at hennes eget bo skal gjøres opp på mange år ennå, hun er 53 år ung. Likevel har hun skrevet både fremtidsfullmakt og testament. Og ikke bare det: Hun har informert familien sin om hva som står der. Hvor mye hver av dem skal arve, hvilke hjertesaker som er tilgodesett, hvordan hun har tenkt, hva hun ønsker med det.
Og det var overraskende lett.
– Jeg har nok en litt over snittet praktisk tilnærming til dette. Jeg har opplevd en del i mitt liv som har satt ting i perspektiv. Jeg var i en bilulykke i 1988 der jeg mistet både søsteren min og min tilkommende svigerinne. Så gikk jeg gjennom et år med kreftbehandling, heldigvis er jeg frisk igjen nå. Og for noen år siden fikk mamma Alzheimer. Jeg har fått min dose, og det har nok gjort sitt til at jeg har et åpent forhold til dette med liv, død og testament, forteller Rita.
Det var morens sykdom som fikk henne på tanken. Demensen svekket henne i løpet av kort tid, og Rita og broren rakk akkurat å hjelpe henne med å skrive en fremtidsfullmakt før det ble for sent. Rita bestemte seg for å skrive en selv også. Og siden hun først var i kontakt med advokat, ville hun skrive testament i samme slengen.
To hjertesaker
– Jeg bestemte meg for to hjertesaker som skulle få en sum hver, hundre tusen til Kreftforeningen og like mye til forskning på Alzheimer. Dette er saker jeg brenner for, og jeg synes det er fint å tenke på at pengene mine kan bidra til mer forskning, sier Rita.
– Jeg har ikke barn, og jeg har vært singel de siste årene. Så jeg har tilgodesett broren min med en sum, som han selvfølgelig deler med sin kone. Resten av pengene mine, det som er igjen etter salg av leilighet og bil, skal deles på mine fire tantebarn.
Rita beskriver familien sin som åpen og nær. Det var helt naturlig for henne å fortelle dem om både fremtidsfullmakten og innholdet i testamentet.
Åpenhet i familien
– Broren min og jeg har snakket mye om disse tingene med mamma før hun ble ordentlig syk, derfor har vi vært åpne for det selv også. Da jeg skulle velge noen jeg kunne sette som verge i min fremtidsfullmakt, var det naturlig for meg å spørre både broren min og konen hans. I tillegg står hans eldste sønn og datter som reserveverger. Man vet jo aldri når det eventuelt blir aktuelt at en fremtidsfullmakt trer i kraft.
Rita innrømmer at hun var litt spent før hun delte innholdet i testamentet med familien. Man hører jo så mye rart om arveoppgjør, om krangler og om testamenter der innholdet bestrides. Rita ville derfor at familien hennes skulle vite at de var tilgodesett, men at hun også hadde valgt seg ut to hjertesaker som hun ville gi noen kroner.
Responsen rørte henne.
– Plutselig er det for sent
– Det sier noe om tante Rita som person, at hun velger å gi penger til organisasjoner som betyr noe for henne, sier niesen Marie Antonsen (18).
– Det gjør at jeg blir mer bevisst på det selv også, at det er mulig å donere penger til saker som betyr noe ekstra for deg. Jeg synes det er veldig, veldig fint av henne. Og så er jeg glad for at hun har fortalt oss om det. Når den tid kommer, er det godt å vite at det er dette hun vil. På den måten slipper vi å lure på om dette er noe hun har gjort av egen, fri vilje. Vi vet at ingen har lurt eller presset henne, men at hun har gjort seg noen tanker om hvorfor arven skal fordeles som den skal.
Selv om Marie er ung, og håper at det er lenge til tantes testamente skal åpnes, forstår hun godt hvorfor Rita ville skrive det nå.
– Bestemor ble veldig fort dårlig da hun fikk demens. Det er lett å tenke at man har god tid til å planlegge, men plutselig er det for sent.
– Forstår henne godt
Maries storebror Bendik Gran Antonsen (33) deler hennes syn.
– Jeg synes det er en fin ting at hun har sine hjertesaker, og jeg forstår veldig godt valget hennes. Kreft og Alzheimer er sykdommer som påvirker alle rundt, det rammer ikke bare den som blir syk. Hvis hun kan bidra til mer kunnskap eller ny behandling, er det veldig fint, mener han.
Testamentariske gaver
- Kreftforeningen finansierer en tredjedel av kreftforskningen i Norge. Totalt har vi gjennom tidene tildelt over 10 milliarder kroner til forskning.
- Rundt en fjerdedel av Kreftforeningens midler kommer fra testamentariske gaver. Resten kommer fra medlemskontingent og faste og sporadiske gaver fra privatpersoner og bedrifter. Kreftforeningen mottar ikke statsstøtte.
Heller ikke Bendik syntes det var noe rart da tante Rita fortalte om testamentet sitt.
– Vi har ikke hatt noe problem med å snakke om sånt i vår familie. Jeg har vokst opp med stor familie, jeg har hatt oldeforeldre og besteforeldre som har gått bort. Når du har vært gjennom noen arveoppgjør blir det gjerne lettere å snakke om hvordan du selv vil ha det.
Trenger ikke skape konflikt
Rita får tårer i øynene når hun hører at tantebarna blir inspirert av valget hennes.
– Jeg trodde ikke de ville reagere negativt på at jeg vil gi deler av arven til hjertesakene mine. Men å høre dem snakke så fint om valget mitt, det gjør meg faktisk veldig rørt, sier hun.
– Jeg håper dette kan inspirere andre til å gjøre som meg: Skrive testament tidlig, og tilgodese en hjertesak. Og jeg håper flere vil snakke med arvingene sine om dette. Et testament trenger ikke å være noe som skaper konflikt, om man bare snakker sammen.
