Arveloven har regler om hvem som arver deg. Hvis man ønsker en annen fordeling enn den som følger av loven, har man visse muligheter til å forandre fordelingen av arven ved å skrive testament.
For den som har ektefelle eller livsarvinger (det vil si direkte etterkommere som barn, barnebarn og så videre), har loven begrensninger for hvor mye man kan bestemme over ved testament.
Den som er ugift og ikke har livsarvinger, kan testamentere over hele sin formue til den man vil, både personer og organisasjoner.
Dersom du ikke skriver testament, bestemmer arveloven hvordan arven etter deg skal fordeles mellom dine slektninger. Nedenfor ser du hvordan arverekkefølgen er bestemt i arveloven (dersom du har ektefelle eller samboer er det i tillegg egne regler om arv til disse):
Loven deler inn arvingene i et klassesystem. Første arvegangsklasse er livsarvinger, det vil si barn, barnebarn, og så videre. Dette er markert med rosa. Annen klasse er din mor og far, bror og søster, markert med blått. Deretter kommer dine besteforeldre i tredje klasse, markert med grønt.
Lovens system er slik at første arvegangsklasse arver først. Hvis du ikke har barn, barnebarn og så videre er det andre arvegangsklasse som arver, det vil si dine foreldre.
Dersom dine foreldre har gått bort er det søsknene dine, eller deres barn eller barnebarn, som får arven. Om du ikke har søsken eller nieser/nevøer går arven et trinn opp til dine besteforeldre, og videre til dine tanter og onkler og deres barn.
Fettere og kusiner er de siste som arver deg. Har du ikke fettere/kusiner eller nærmere slekt, går arven automatisk til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, hvis du ikke skriver testament.
Hva kan du bestemme i testamentet?
Reglene om testament og hvor mye du kan bestemme over, gjelder bare formue og eiendeler som skal fordeles etter din død. Så lenge du lever, er hovedregelen at du kan gi bort det du vil. Dette gjelder også hvis du har ektefelle og livsarvinger. Den som sitter i uskiftet bo, kan imidlertid ikke gi bort uforholdsmessig mye av formuen.
Det er kun hvis du har ektefelle eller livsarvinger (barn/barnebarn/oldebarn) at det gjelder begrensninger for hvor mye du kan testamentere over. Barn og ektefeller er gitt en sterkere rett til arv enn andre slektsarvinger, gjennom regler om ektefellers rett til minstearv og barns rett til pliktdelsarv. Deres arv kan i liten grad begrenses i testamentet.
Se hva som gjelder i din situasjon
Er du ugift og ikke har barn, står du helt fritt til å testamentere slik du selv ønsker. Hvis du ikke skriver testament, fordeles arven til dine slektsarvinger i tråd med arvelovens regler. Se mer om dette ovenfor.
Hvis du ønsker å begrense arven til din ektefelle, må du gjøre det i testament, og ektefellen din må få vite om testamentet før du dør. Ektefellen har uansett krav på en minstearv på 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden når du ikke har barn.
Hvor mye din ektefelle arver, avhenger av hvilke slektsarvinger du etterlater deg. Er dine nærmeste slektninger foreldre/søsken/søskens barn, har din ektefelle krav på halvparten av den formuen du etterlater deg. Gjennom testament kan du da bestemme over den andre halvparten. Hvis du ikke skriver testament, går halvparten av formuen til ektefellen din, og den andre halvparten til dine slektninger med arverett.
Ektefellen din har likevel alltid krav på en lovbestemt minstearv. Minstearven er seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (nav.no).
Er dine nærmeste slektninger besteforeldre/tanter/onkler/kusiner/fettere (såkalt tredje arveklasse), arver ektefellen din alt du etterlater deg.
Er du gift og har barn, har du begrenset rett til å bestemme over din formue i testamentet. Ektefellen din har krav på minstearv på fire ganger grunnbeløpet eller en firedel av formuen. I tillegg har barna krav på pliktdelsarv på tilsammen to tredeler av formuen. Dette betyr at det kun er en tolvdel igjen av formuen det kan testamenteres over.
Dersom du ønsker å råde over det du har mulighet til, kan du for eksempel bestemme at «alt jeg kan råde over i henhold til arveloven» skal tilfalle en person eller en organisasjon.
De som har en stor formue kan likevel begrense pliktdelsarven til hvert barn til femten ganger folketrygdens grunnbeløp fra hver av foreldrene.
Hvis du sitter i uskiftet bo, kan du ved testament bestemme over den andelen av uskifteboet som tilsvarer det dine egne arvinger skal ha etter deg etter loven, så langt det ikke strider mot reglene om pliktdelsarv til barn. Vanligvis er det halvparten av hele uskifteboet når det ikke er livsarvinger.
Hvis du har overtatt arv etter et gjensidig testament, avhenger det av det gjensidige testamentets ordlyd om du kan og eventuelt hva du kan, bestemme i et nytt testament.
Samboere med felles barn har lovbestemt rett til arv og rett til å sitte i uskifte med bestemte eiendeler som har vært til fellesbruk. Den lovbestemte arven er på fire ganger grunnbeløpet. Samboere kan i testament begrense rettighetene eller utvide disse rettighetene. Ved begrensning av disse rettighetene må samboeren varsles skriftlig om testamentet.
Samboere som ikke har felles barn, har ingen lovbestemt arverett etter hverandre. I disse tilfellene vil den som har særkullsbarn, ha en begrenset rett til å opprette testament. Testamentet kan ikke krenke barnas pliktdelsarv (se informasjon over).
Dersom du har vært samboende i fem år eller mer, utvides adgangen til å opprette testament slik at den andre gis rett til en arv på opptil fire ganger grunnbeløpet. Denne arven går foran særkullsbarnas pliktdelsarv hvis boet ikke er stort nok til å dekke begge deler.
De som ikke har barn står fritt til å testamentere slik de selv ønsker. Samboere som sitter i uskifte etter tidligere avdød ektefelle, eller som har overtatt etter et gjensidig testament, anbefales å få bistand av advokat ved opprettelse av testament.
Økonomi, forsikring og arv
Sykdom påvirker ofte økonomien. Få oversikt over dine rettigheter.