Sannsynligvis vil Torleiv Maseng (76) leve lenger og bedre fordi kreftlege Olav Dajani ikke nøyer seg med å behandle svulster, men tar hensyn til hvordan pasienter faktisk har det.
Før Torleiv Maseng kommer til kreftavdelingen på Ullevål sykehus for å få cellegift mot bukspyttkjertelkreft med spredning, fyller han ut et skjema. På en skala fra 0 til 10 noterer han nivået på smerter, slapphet, kvalme, matlyst, pust, depresjon, angst og velvære.
– Det viktigste for meg er at du er god til å behandle selve kreften. Men det betyr også mye at du er empatisk, tar deg tid til å lytte og responderer på det jeg forteller sier Maseng.
– Her er det ikke noe enten eller. Det er nyttig for oss begge at vi systematisk kartlegger og behandler symptomene dine. Hvis vi kan bedre allmenntilstanden ved å lindre smertene og øke appetitten, tåler du også mer behandling, svarer Dajani mens han studerer arkene pasienten har fylt ut.
– Dere kunne jo bare skannet dem rett inn i journalen, da, foreslår Maseng, som er professor i radioteknikk ved universitetene i Lund og Oslo, startet NetCom og er regnet som GSM-nettets far.
– Her er vi nok dessverre fortsatt i papiralderen, svarer Dajani.
Bukspyttkjertelkreft
- Fra 1990 til 2021 var det en stabil forekomst av bukspyttkjertelkreft i Norge. 962 personer fikk diagnosen i 2021
- Risikoen for å rammes øker med alderen
- Symptomene er få og diffuse, noe som medfører at flertallet ikke kan opereres.
- I Norge dør rundt 800 pasienter av sykdommen hvert år. Bare én av ti overlever sykdommen.
Digital storsatsing
Det har professor Stein Kaasa, leder av kreftavdelingen ved Oslo universitetssykehus, bestemt seg for å gjøre noe med. Han står i spissen for å utvikle et digitalt verktøy som involverer pasientene i både planlegging og gjennomføring av skreddersydde behandlingsforløp.
Prosjektet kalles MyPath og har mottatt drøyt 65 millioner kroner i EU-finansiering.
– Hvis vi lykkes, blir det en «game changer» i norsk og europeisk kreftbehandling, sier Kaasa ubeskjedent.
For forskningen er entydig: Pasientsentrert behandling, der personens ønsker, krav og forutsetninger står i sentrum, gir i snitt lengre liv, med færre plager.
– Men det krever at vi faktisk spør pasientene om hvordan de har det, og at vi lar svarene styre behandling , pleie og omsorg.
– Gjøres ikke dette i dag?
– Ikke systematisk. Immunterapi og andre medisinske gjennombrudd har ført til at konsultasjonene er blitt mye mer kompliserte enn for få år siden. Det meste av tiden går med til å planlegge og gjennomføre behandlingen av selve kreftsykdommen.
– Noen kreftleger hevder at alt pasientene egentlig ønsker, er at de skal behandle svulsten og gjøre dem friske?
– Og det er jo helt riktig, det er min førsteprioritet også. Men hvis pasientene ikke kan bli friske, noe som dessverre fortsatt gjelder mange med kreft i bukspyttkjertelen, tror jeg faktisk at både de og familiene deres forventer noe mer fra oss, sier Kaasa.
Økt livskvalitet
Før han ble syk, tenkte Torleiv Maseng at kreft bare var en fysisk sykdom.
Det har endret seg.
– For en realist som meg har det sittet langt inne å erkjenne hvor stor betydning følelser har. Nå handler alt om ikke å bli sittende og gruble, men heller skape størst mulig livskvalitet, for meg og mine nærmeste.
– Ja, kreften din jobber vi kontinuerlig med, men vi mener altså at ved å ta hensyn til mer enn svulsten får du det bedre, sier Dajani.
– Og det er jeg helt sikker på at dere har rett i, jeg kjenner meg veldig godt ivaretatt her, svarer Maseng.