Viktor Leeds Høgseth (58) følte seg heldig som var født i 1967. Dette var nemlig det første kullet som ble invitert til screening for tarmkreft. – For en gave! Tenkte Viktor. Han følte seg frisk som en fisk, prøven skulle bare bevise det.
Det første prøvesvaret var som forventet: Ingen tegn til blod i avføringen, du får nytt brev om to år.
Og da det neste brevet fra Tarmscreeningprogrammet ved Kreftregisteret dukket opp i høst, åpnet han det med det samme. Tok testen ved første anledning.
– Og så kjørte jeg ens ærend for å poste den. Nok en gang følte jeg meg heldig som hadde fått denne gaven fra helsevesenet, og ventet å få samme svar som sist, forteller Viktor.
Men sånn skulle det ikke gå.
Mistenkte hemorroider
For denne gangen ble det funnet blod i Viktors avføring. Heller ikke det skremte ham, for han hadde for så vidt sett det selv.
– Noen ganger var det lite, andre ganger litt mer. Men det bekymret meg ikke i det hele tatt, jeg tenkte at det ikke er uvanlig for en mann på min alder å ha hemorroider. Det var det jeg forventet å se på koloskopiundersøkelsen, forteller Viktor.
Så han møtte opp til koloskopi, en kameraundersøkelse av tarmen, i sitt sedvanlige gode humør. Fulgte med på skjermen som viste tarmens indre liv. Og der så han den selv: En svulst på fire centimeter.
– Og den var stygg. Det var sånn at jeg så selv at det ikke var bra. Stemningen i rommet endret seg da den dukket opp på skjermen, husker han.
To uker etter dro Viktor fra småbruket utenfor Mo i Rana til Bodø for å bli operert med robotkirurgi. Etterpå kunne bilder fra både CT og MR bekrefte det legene allerede hadde antydet: Det er ingen tegn til kreft igjen i tarmen. Et par av lymfeknutene som ble fjernet samtidig som svulsten, viste imidlertid spor av kreftceller. Dermed venter måneder med cellegift.
Men etter å ha fått den samme beskjeden fra alle som har behandlet ham, er han sikker i sin sak:
– Det har gått bra med meg fordi jeg kom så tidlig til behandling. Og det kan jeg takke tarmscreeningen for. Jeg kan ikke forstå at ikke alle som får tilbudet, vil være med på dette!
Tarmkreft øker raskt
Tarmscreeningprogrammet i Norge startet i 2022. Nå får alle innbyggere et brev fra Kreftregisteret med invitasjon til å delta i massetesting for tarmkreft det året de fyller 55.
Alt de trenger å gjøre, er å ta en avføringsprøve hjemme og sende den i posten.
Prøvene testes for blod, som ofte ikke er så lett å se selv. Blir det avdekket blod i avføringsprøven din, får du time til koloskopi. Målet med screeningen er å avdekke tarmkreft eller polypper, som kan være et forstadium til kreft, så tidlig som mulig.
Det er enkelt, det er gratis – og det kan bidra til å redde liv. Tarmkreft har hatt en rask økning de siste 50 årene, større i Norge enn i de andre nordiske landene, uten at vi kjenner årsakene til dette.
Tidlig oppdagelse kan ha avgjørende betydning for behandling og overlevelse. Likevel takker rundt halvparten av landets 55-åringer nei til tarmscreening. Deltakelsen er lavere blant menn enn kvinner.
Viktor kan ikke forstå det.
Kan det hende folk synes det er ekkelt å ta en prøve av sin egen avføring?
– Det er ikke verre enn å tørke seg bak! Konstaterer den slagferdige nordlendingen.
– Og gevinsten kan være enorm. Jeg var frisk og fin og rask i steget, i kjempeslag. Jobber fulltid som journalist i tillegg til å drive en liten gård, følger opp familien med kone, fem barn og 12 barnebarn. Jeg hadde ingen helseproblemer, og hadde aldri gått til legen hvis ikke det var for denne avføringsprøven.
Kreft forsvinner ikke av seg selv
Det er vanskelig å ikke prøve å se for seg hva som kunne ha skjedd hvis han hadde droppet tarmscreeningen. Viktor tror livet hadde fortsatt som før, med jobb, gårdsdrift og familieliv – og en fritid fullpakket med interessene musikk og fotball (ja, han har tatt mellomnavnet Leeds i rein dedikasjon til fotballklubben i sitt hjerte).
Kanskje han hadde sett blod i avføringen enda hyppigere med tiden, og klaget litt til kona over disse hemorroidene? Han ser for seg hvordan svulsten som var fire centimeter da den ble fjernet, hadde vokst seg gradvis større. Kanskje han hadde fått andre symptomer, som vansker med å tømme tarmen eller endret avføringsmønster med vekselvis forstoppelse og diaré.
Hadde han da reagert? Det er vanskelig å si.
Symptomer på tarmkreft
- Endret avføringsmønster som vekslende treg/løs avføring, er vanlig ved kreft i tykktarmen. Ved endetarmskreft er løs avføring og sterk avføringstrang et symptom når svulsten har nådd en viss størrelse.
- Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring forårsakes av at svulsten tar plass, og det kan føles som om at det fremdeles er avføring igjen i tarmen.
- Luft i tarmen og en følelse av å være oppblåst kan forårsakes av at tarmen holder på å gå tett.
- Magesmerter kan oppstå dersom en svulst blokkerer tarmpassasjen slik at avføring og luft får problemer med å passere. Cirka 20 prosent av all kreft i tykktarm/endetarm starter med akutte smerter og tarmslyng (ileus).
- Blod i avføringen kan vise seg som synlig rødt blod hvis svulsten er i nedre del av tarmen eller som sortfarget avføring dersom svulsten er i øvre del av tarmen. Ved blod i endetarmsåpningen, i toalettskålen eller på papiret, bør det sjekkes hos legen selv om det bare er små mengder.
- Vekttap kommer av at matlysten ofte blir dårlig på grunn av problemene som er beskrevet over. Dette kan være tegn på at sykdommen er kommet langt.
- Blodmangel (lav blodprosent og/eller lave jernlagre) kommer av at svulsten ofte har blødd i tarmen over tid.
Symptomene på tarmkreft varierer etter hvor svulsten ligger. Området svulsten befinner seg i kan også være ømt, og selve svulsten kan noen ganger kjennes.
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Likevel er det viktig å ta de på alvor. Har du mistanke om at noe er galt, anbefaler vi at du kontakter legen din for en vurdering.
– Det vi vet om kreft, er at svulster ikke forsvinner av seg sjøl. De fortsetter å vokse. Kanskje det hadde spredd seg til flere lymfer, kanskje enda lenger? Alle legene som har behandlet meg sier at jeg hadde hatt større problemer foran meg hvis jeg hadde latt dette vokse videre. Kanskje jeg hadde endt med stomipose på magen, kanskje jeg hadde fått en mye lengre og mer komplisert behandling.
Viktor vet hva han snakker om. Faren hans dro aldri til legen, og døde av prostatakreft. Da kreften ble oppdaget, hadde den rukket å spre seg til skjelettet.
– Alle vet at kreft kan være livsfarlig, det er vel derfor det er et så ladet ord. Det beste du kan gjøre, er å oppdage den tidlig. Og det hjelper screeningen med. Det er klart at alle må delta!
Innstendig oppfordring
Viktor jobber som journalist i lokalavisa Rana Blad, både han og kollegene er betalt for å stille spørsmål. Åpenheten dem imellom er også stor. Han husker at de var flere på samme alder som snakket om tarmscreeningen da de fikk den første invitasjonen. Dessuten har de publisert saker om denne kreftformen som kan være så snikende og som rammer stadig flere, og opplevd at de lokale legekontorene har gått tomme for prøveglass i dagene etter publisering.
Han tror på åpenhet, og han tror på repetisjon: Vi må høre om noe flere ganger for å ta det på alvor.
– Jeg tror mange menn er sånn skrudd sammen at vi kvier oss for å sjekke om noe er galt, fordi vi er redde for resultatet. Hvis du vurderer å droppe screening, kan du jo spørre deg sjøl: Vil du oppdage det tidlig eller seint? Tarmkreft er potensielt livsfarlig, jeg er sjeleglad for at det ble oppdaget hos meg lenge før jeg reagerte sjøl.
Ifølge Kreftregisteret er Norge et av landene i verden med høyest forekomst av tarmkreft. I 2024 fikk 4995 personer tykk– eller endetarmskreft i Norge. Overlevelsen har økt, og i dag overlever 70 prosent sin tarmkreftsykdom i fem år eller mer. Forekomsten øker sterkt med alderen, og tarmkreft er ikke vanlig blant unge.
Hvis du ikke er i aldersgruppen som får tilbud om å delta i screening, anbefales du å gjøre deg kjent med symptomene og gå til legen hvis du merker at noe er galt.
– Alle kjenner noen med kreft som det har gått dårlig med. Skal vi få gjort noe med dødeligheten, må vi delta i screeninger som dette. Det er min innstendige oppfordring, spesielt til menn på min alder: Ta denne testen, du har fortsatt et langt liv å leve, sier Viktor.