Dette bør menn vite om kreft

Er du mann, har du 30 prosent større risiko for å få kreft. Her får du vite hvordan du kan minimere risikoen, hva du bør følge med på og når du skal gå til lege.

Sjekkliste

I løpet av livet vil vi alle kjenne på vondter og endringer i kroppen. Oftest er det ikke kreft. Men noen signaler skal vi ta på alvor. Symptomene kan også være tegn på andre sykdommer og tilstander som bør følges opp.

Vårt generelle råd er å kontakte lege hvis du har plager eller endringer som har vart i over tre uker.

I noen tilfeller kan tre uker være for lenge, eksempelvis om du hoster blod, har blod i urinen eller avføringen, eller har en føflekk som klør og blør.

Er du usikker, er du alltid velkommen til å kontakte Kreftforeningens rådgivningstjeneste.

De fleste legetimer ender med at du får utelukket en alvorlig diagnose. Disse legetimene er vel så viktige, fordi du får en bekymring mindre.

Hvis legen mistenker kreft eller en annen sykdom, vil du bli henvist til videre utredning. Mindre alvorlige tilstander kan ofte følges opp av fastlegen.

Tegn du bør følge med på

Oppdager du kreft tidlig, slipper du ofte unna med mindre omfattende behandling og har større muligheter for å bli kreftfri. Symptomene nedenfor kan være tegn på andre ting enn kreft, men som likevel bør sjekkes ut.

Normalt: Tarmfunksjonen kan endre seg hvis du endrer kostholdet, stresser, trener eller sitter mye stille. Noen medisiner kan gi forstoppelse eller løs mage. Smertestillende er et vanlig eksempel her.

Gå til lege hvis du: Opplever magesmerter, endringer i tarmen eller avføringen fra slik du pleier å ha det. Vær spesielt oppmerksom på:

  • Blod i avføringen
  • Forandringer i avføringen, som for eksempel diare eller forstoppelse
  • Følelse av at tarmen ikke tømmes ordentlig ved avføring
  • Luft i tarmen, følelse av å være oppblåst
  • Vekttap uten klar årsak

Normalt: Det er normalt å ha føflekker på kroppen, og de vil endre seg med alderen. Be partner eller en venn om å følge med på føflekker på ryggen, hvis du har mulighet til det.

Gå til lege hvis:

  • En ny flekk eller en du har fra før, forandrer form og farge, blir større eller tykkere, får ujevne kanter eller endrer farge (ofte brunsvarte partier)
  • En føflekk klør, blør eller danner et sår som ikke vil gro

Følg også med på:

  • Sår i huden som blør lett og ikke gror
  • Rødlig hudfortykkelse med kløe/ubehag
  • Misfargede knuter som vokser
  • Eksemlignende utslett med skorper som faller av og dannes på nytt.

Disse symptomene kan være tegn på føflekkreft (melanom) og ikke-melanom hudkreft.

Normalt: Kjenn på testiklene med jevne mellomrom slik at du vet hvordan testiklene dine normalt kjennes.

Gå til lege hvis:

  • Du kjenner en kul i testikkelen. Testikkelkreft oppstår vanligvis bare i den ene testikkelen
  • Testikkelen endrer størrelse eller kjennes tyngre ut
  • Testikkelen kjennes hardere ut enn den andre
  • Får lettere smerter eller ømhet i testikkelen
  • Forstørrelse av brystkjertlene, ømhet eller smerter i brystene, kan også være et symptom på testikkelkreft

Normalt: Urinen skal ha en frisk, lys og gul farge.

Gå til lege hvis du har:

  • Blod i urinen
  • Tynn og svak urinstråle
  • Hyppig vannlating
  • Vanskeligheter med å tømme blæren

Normalt: De aller fleste menn får forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene. Det fører til du må oftere på do, også om natten.

Gå til lege hvis du:

  • Har tynn og svak urinstråle
  • Hyppig vannlating og vanskelig for å tømme urinblæren
  • Opplever forstyrret nattesøvn.

Det er lurt at du jevnlig følger med på eventuelle endringer på penis.

Gå til lege hvis:

Du får endringer på penishodet eller i forhuden, som:

  • Hudforandringer
  • Skorpe eller et sår
  • Vortelignende utvekst

Normalt: De fleste av oss blir forkjølet med hoste og heshet av og til. Noen har også lett for å få bronkitt med hoste.

Gå til lege hvis du:

  • Hoster opp blod
  • Får hoste, heshet eller sår hals som ikke er knyttet til infeksjoner
  • Har tungpust uten klar årsak
  • Har flere infeksjoner i løpet av et år eller kortere tid, som for eksempel lungebetennelse

Normalt: Det kan oppstå kuler både i bløtvev (muskler, fettvev og blodkar) og knokler (skjelettet). Mange er ufarlige, men bør likevel undersøkes. Lymfeknuter kan hovne opp når du har en infeksjon eller betennelse. En hoven lymfeknute kjennes som en klump under huden.

Gå til lege hvis:

  • Du oppdager en ny kul
  • En lymfeknute er hoven over noe tid uten at det er en åpenbar årsak til det.
    Vær særlig oppmerksom på lymfeknuter på halsen, i armhulene og lysken

Normalt: «Alle» får vondt i ryggen en gang i blant. Det kan være en overbelastet muskel, en muskelstrekk eller skiveutglidning, for eksempel.

Gå til lege hvis du:

  • Får en ryggsmerte som ikke vil gi seg over noe tid. Ryggsmerter kan i verste fall kan skyldes kreft. Har du hatt kreft tidligere, bør du være særlig oppmerksom.

Menn kan også få brystkreft (Brystkreftforeningen) selv om dette er sjelden. Forstørrelse av brystkjertlene, ømhet eller smerter i brystene, kan også være et symptom på testikkelkreft. Det er lurt å se og kjenne på brystene for å oppdage eventuelle endringer tidlig.

Gå til lege hvis:

  • Du oppdager en kul, særlig nær sentrum av brystet, tett opp til brystvorten
  • Brystvorten trekker seg innover
  • Et sår på brystet ikke vil gro
  • Har hovne lymfeknuter i armhulen

Normalt: De fleste av oss kan oppleve litt smerter av og til. Det kan for eksempel være muskelsmerter, leddsmerter og hodepine.

Gå til lege hvis du:

  • Har plagsomme smerter, får ny smerte som ikke vil gi seg eller har smerter uten en klar årsak.

Gå til lege hvis du opplever slike plager over noe tid, og uten klar årsak.

Slik kan du forberede deg til legetimen

  1. Tenk gjennom endringene du har opplevd og hvor lenge de har vart. Skriv det ned, så er det enklere å huske.
  2. Start med å nevne alt du vil ta opp, så kan legen vurdere hva dere bør snakke om først.
  3. Oppsummer det dere har snakket om før du går, så du er sikker på at du fikk frem alt du ville.
  4. Skriv notater etter samtalen, mens besøket er friskt i minnet.

Kreft som rammer menn

Noen kreftformer er knyttet til kjønn og rammer bare menn, slik som prostatakreft, testikkelkreft og peniskreft. Tarmkreft og lungekreft er store kreftformer som rammer begge kjønn. 93 prosent av mennene som får kreft i Norge, er over 50 år. 6 prosent er mellom 25 og 49 år. Listen nedenfor er et utvalg, det finnes flere kreftformer.

Prostatakreft er den kreftformen som rammer flest menn i Norge, i hovedsak eldre menn. Prostatakreft oppstår i kjertler og ganger i prostatakjertelen. I 2022 var det 5474 menn som fikk prostatakreft. 55 av dem var under 50 år og 5 var under 40 år.

Det er omdiskutert om det bør etableres et nasjonalt screeningtilbud for prostatakreft. Et screeningprogram vil innebære at alle menn i en gitt alder inviteres til å sjekke sin PSA. Les om begrunnelsen for hvorfor dette ikke finnes i dag.

Tarmkreft er nummer to på lista over flest krefttilfeller i Norge i 2022 (etter prostatakreft). Tarmkreft har hatt en rask økning de siste 50 årene. Årsaken til dette er ikke kjent. I 2022 fikk 4745 tarmkreft Norge, 2489 menn og 2256 kvinner. 

Nesten halvparten av alle tarmkrefttilfeller har sammenheng med livsstil. Kosthold (særlig rødt og bearbeidet kjøtt), overvekt, lite fysisk aktivitet og alkohol øker risikoen for tarmkreft.

Tilbud om å sjekke tarmen fra året du fyller 55 år:
Fra 2023 får alle det året de fyller 55 år, en invitasjon om å sjekke tarmen sin. Dette kalles tarmscreeningsprogrammet, og er en masseundersøkelse av personer som i utgangspunktet er friske, med et mål om å oppdage kreft tidlig.

Personer som var over 55 år da tilbudet ble satt i gang, får ikke innkalling til dette screeningprogrammet. Dersom du har mistanke om at du har symptomer på at noe ikke er som det skal, bør du oppsøke lege.

Lungekreft er en av de vanligste kreftformene i Norge og den kreftformen som tar flest liv. Røyking er årsak til cirka 80 prosent av all lungekreft.

I 2022 fikk 3534 mennesker lungekreft i Norge, 1804 menn og 1730 kvinner.

Enkelte yrker som blir utsatt for farlige stoffer på jobben, har økt risiko for lungekreft. Radon antas å medvirke til rundt 370 av de drøyt 3300 lungekrefttilfellene vi har årlig i Norge.

Risikoen for å få blærekreft er mer enn tre ganger så høy for menn som for kvinner. I 2022 fikk 1853 mennesker blærekreft i Norge, fordelt på 1388 menn og 465 kvinner.

Blærekreft rammer oftest mennesker i godt voksen alder (over 50 år). I 2022 var det bare 32 menn som var under 50 år som fikk blærekreft.

Blærekreft har klar sammenheng med røyking. Mye tyder på at kosthold, alkohol, lite fysisk aktivitet, fedme, diabetes og farlige stoffer i en del yrker også spiller inn. 

Hudkreft kan i stor grad forebygges. Opp mot 90 prosent av hudkreft har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler), fra sol og solarium. Les hvordan du kan beskytte deg.

Det finnes tre typer hudkreft. De mest vanlige kalles basalcellekreft og plateepitelkreft (ikke-melanom hudkreft). Den mest alvorlige formen for hudkreft kalles melanom (føflekkreft).

I 2022 ble det registrert 2911 tilfeller av den mest alvorlige formen for hudkreft, melanom (1462 menn og 1449 kvinner). Føflekkreft (melanom) blant menn over 50 år har økt mye de siste tiårene.

Testikkelkreft oppstår vanligvis som en ensidig kul på testikkelen som pasienten oftest oppdager selv.

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen hos yngre menn. I 2022 fikk 286 menn testikkelkreft i Norge. Av disse var 177 menn under 40 år. Prognosen er svært god – de aller fleste som får testikkelkreft blir kreftfrie.

Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med 4–6 ganger for sønnen. Ved sykdom hos bror, økes risikoen med 8–10 ganger. Har du testikkelkreft i familien din, anbefaler vi at du snakker med legen din om dette. Legen kan vurdere om du bør henvises til genetisk veiledning.

Peniskreft er en sjelden krefttype, men som har økt siste årene. I 2022 fikk 77 menn peniskreft i Norge. Rundt 50 % av tilfellene av peniskreft skyldes HPV.

Peniskreft (og forstadier til dette) vil i 95% av tilfellene starte på penishodet eller i forhuden. Det er viktig at du følger med på endringer på penis.

Det er dobbelt så mange menn som får kreft i munn og svelg enn kvinner. Rundt 60 % av tilfellene av kreft i munn og svelg skyldes HPV. De fleste som rammes er over 50 år.

I 2022 fikk 255 kreft i munn/svelg, fordelt på 50 kvinner og 205 menn.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2023 kan du lese om i denne rapporten (kreftregisteret.no)

Hvorfor har menn større risiko?

Menn har 30 prosent større risiko for å få kreft, og 43 prosent høyere risiko for å dø av kreft, enn kvinner. Årsakene er sammensatte, men det er i hovedsak fire grunner til dette: Genetikk, livsstil, yrker, og at sykdommen oftere har kommet lenger hos menn når den oppdages.

Les forklaringen på hvorfor menn har større kreftrisiko.

HPV-smitte blant menn

HPV er en forkortelse for Humant Papillomavirus. Det overføres ved seksuell omgang, og det er vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer, så de færreste vet om de er smittet og smittsom.

Heldigvis går HPV-infeksjon som regel over av seg selv, slik som for eksempel et forkjølelsesvirus, men noen få typer HPV kan føre til celleforandring som kan utvikle seg til kreft. 

HPV-vaksine er det viktigste for å beskytte seg mot viruset. Både menn og kvinner kan ta HPV-vaksine. Alle som tar vaksinen vil både redusere sin egen risiko for de HPV-relaterte kreftformene, og unngå å spre HPV-smitte. Vaksinen har best effekt når den tas før seksuell debut, men den har også effekt senere, ved at den beskytter mot ny smitte.

Voksne som ikke har fått vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet kan be om resept fra fastlegen, men må betale for vaksinen selv.  I dag tilbys alle 12-åringer i Norge vaksinen som del av barnevaksinasjonsprogrammet. Dette har vært et tilbud for jenter siden 2009, og for gutter siden 2018.  

Kvinner opp til 26 år har siden også fått et tilbud om å få vaksinen gratis. Menn har ikke fått et slikt tilbud. Per i dag er derfor nesten ingen menn over 17 år vaksinert.  

Kreftforeningen jobber for et ekstratiltak der både kvinner og menn under 30 år, samt enkelte risikogrupper, får tilbud om gratis HPV-vaksine. I dag er det kun de som har kunnskap og økonomi til å kjøpe vaksinen, som kan beskytte seg mot viruset. Dette skaper en sosial ulikhet.

HPV-smitten øker

Ser vi bort fra livmorhalskreft, er det flere menn enn kvinner som får HPV-relatert kreft. HPV kan gi kreft i penis hos menn og anal og munn- og hals hos begge kjønn. Hver for seg har disse kreftformene relativt lav forekomst, men de øker – for noen av kreftformene er det snakk om så mye som en dobling i løpet av de siste årene. Årsaken er at HPV-smitten i samfunnet vokser.

90 % av analkreft er HPV-relatert

En sjelden, men økende kreftform. Både kvinner og menn kan få analkreft.

57 % av kreft i munn og svelg er HPV-relatert

Flere menn enn kvinner får kreft i munn og svelg.

50 % av peniskreft er HPV-relatert

Peniskreft er en sjelden kreftform, men som har økt mye siste årene.

🎙️ 3. EPISODE AV K-ORDET

Komiker Trond Hanssen

Hvordan er det å få en kreftform «ingen» har hørt om? Peniskreft øker blant norske menn. Her forteller Trond åpent og ærlig om sin erfaring. Hvordan oppdaget han det? Hva er behandlingen? Og hva gjør en så intim kreftform med et samliv?

Om prostatakreft

Kun menn har prostata. Kreft i prostata er den vanligste kreftformen blant menn, og rammer i hovedsak eldre menn. Cirka 90 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre.

Prostatakreft kan blant annet oppdages ved hjelp av en blodprøve som måler mengden av et bestemt proteinstoff (prostataspesifikt antigen) i kroppen, en såkalt PSA-test.

PSA-verdien øker som regel ved kreft, men kan også øke ved godartede prostataplager. Derfor er ikke PSA-verdien alene en sikker indikasjon på kreft. I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.

I dag er det mange som oppsøker lege for å måle sin PSA-verdi. Det er omdiskutert om det bør etableres et nasjonalt screeningtilbud for prostatakreft, som vil innebære at alle menn i en gitt alder inviteres til å sjekke sin PSA. Det er fordeler og ulemper ved dette. Det trengs mer kunnskap for å vurdere om det bør bli et tilbud i fremtiden. Les om begrunnelsen for hvorfor dette ikke finnes i dag.

Bilde av Tomas Moen
Tomas Moen (49) forteller om symptomene på tarmkreft. Les hele hans historie.

Det hadde faktisk ikke falt meg inn at det var noe man burde gå til legen med.

Er kreft arvelig?

Mellom fem og ti prosent av krefttilfellene skyldes arv. Det betyr at de fleste krefttilfeller ikke er arvelige. Ved mistanke om arvelig kreft bør pasienten/familien få en genetisk utredning for dette.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Et tegneseriebilde av et eple og en manual.

1 av 3 krefttilfeller kan forebygges

Forskning viser at minst ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levevaner. Det finnes ikke noen garanti mot å få kreft, og ingen skal føle skyld over å ha fått en kreftdiagnose. Men mye kan gjøres for å minske risikoen.

☀️ UV-stråling

UV-stråling fra sol og solarium forårsaker nesten 3000 tilfeller av hudkreft. I 2022 fikk 1462 menn den alvorlige hudkreftformen melanom (føflekkreft).

🚬 Røyk og snus

Røyking er den største risikofaktoren for kreft og hovedårsaken til lungekreft, den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røyking fører til mer enn 5000 nye krefttilfeller hvert år.

🍷 Kosthold, alkohol og fysisk aktivitet

Også et usunt kosthold, alkohol, overvekt og lite fysisk aktivitet er risikofaktorer for kreft. Spesielt i kombinasjon.

en person som sitter på en strand med en kopp i hånden.

Pass på huden din og følg med på hudforandringer

7 av 10 menn sier at de ikke alltid smører seg når det er sol, fordi de glemmer det. Menn er langt mindre bekymret for konsekvensene av å bli solbrent enn kvinner.

to hender som holder et hjerte i form av et hjerte.

97 807

menn har fått kreft de siste fem årene.

En gruppe mennesker i en blå sirkel.

3 av 4

overlever kreft i Norge

Yrker og kreft

Rundt 1100 personer får yrkesrelatert kreft i Norge hvert år. De fleste er menn. Yrke som kan gi økt risiko, er for eksempel brannfolk og feiere, industri, bygg- og anlegg, offshoreansatte i petroleumsindustrien, kokker og frisører.

Ofte stilte spørsmål

Kvinner testes for HPV når de tar livmorhalsprøve. Hvis en langvarig HPV-infeksjon har utviklet seg til celleforandringer, kan de behandles, og risikoen for livmorhalskreft reduseres betydelig.  

Det er ingen sikker HPV-test for menn per i dag, og ingen tilsvarende behandling som for kvinner. Derfor har det heller ikke noe for seg å teste menn for HPV. I praksis er det HPV-vaksine og bruk av kondom som kan beskytte menn mot HPV-smitte og kreft som skyldes HPV. 

Har du symptomer på at noe er galt, skal du gå til legen for en utredning, uavhengig av kjønn og alder. 

HPV-vaksine er den viktigste beskyttelsen mot viruset. Kondom og slikkelapp kan også redusere risikoen for smitte noe.

Det er meldt om få alvorlige bivirkninger (dagensmedisin.no), og Legemiddelverket følger nøye med på rapportering om dette. Bivirkningene gjelder for det meste kortvarig ubehag i forbindelse med vaksineringen (FHI) De betegnes i all hovedsak som lite alvorlige, og gir ingen grunn til å endre på anbefalinger om bruk av vaksinen.

Dersom du har prostatakreft i familien, kan det være lurt å sjekke seg fra 40-årsalderen.

Vi anbefaler årlig PSA-testing fra fylte 40 år til:
• menn som har tre eller flere nære slektninger med prostatakreft, eller
• menn der to i familien fikk prostatakreft før de fylte 60 år, eller
• menn med kjent forekomst av BRCA-2-mutasjon i familien

Hvis du ikke har prostatakreft i familien, men likevel vurderer å ta en PSA-test, er vår anbefaling at du snakker med legen din om det. Legen skal informere om fordelene og ulempene ved dette.

Det finnes ikke en bestemt sjekk vi kan ta som kan utelukke kreft. Men det vi kan gjøre selv, er å følge med på forandringer i kroppen. Øverst på denne siden kan du lese om hvilke symptomer du bør følge med på., og når du bør oppsøke lege.

Myter om kreft

Kreft er en aldringssykdom, der feil i genene våre kan hope seg opp med tiden, uansett hvordan vi lever. Slike genfeil øker risikoen for kreft. Hvor mange genfeil man får påvirkes av arv og miljø. Ett av tre krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Den viktigste risikofaktoren for å få kreft er, paradoksalt nok, å leve lenge.

Det stemmer ikke at folk ikke fikk kreft før. At stadig flere får kreft skyldes først og fremst at vi lever lenger. Nå overlever vi sykdommer som mange døde av tidligere.

«I gamle dager» hadde de ikke samme mulighet til å diagnostisere kreft, og mange som døde av kreft fikk nok diagnosen «tæring».

At stadig flere får kreft har blant annet sammenheng med livsstil og at vi lever lenger. Samtidig er det stadig flere som blir friske av kreft eller lever lengre med høyere livskvalitet enn tidligere. Årsaken til dette skyldes forebygging, tidligere diagnostisering og flere og bedre tilpassede behandlingsmetoder. For enkelte kreftformer har dette ført til at nesten alle overlever og selv de med utbredt sykdom i disse gruppene har bedre utsikter for å overleve enn tidligere. For andre kreftformer er sjansen for å bli frisk fremdeles liten.

Vi har ingen garanti for ikke å bli syke, men det er mye vi kan gjøre for å minske risikoen. En tredjedel av alle krefttilfeller har sammenheng med levemåten vår. Selv om man blir syk, vil det alltid være gunstig å ha levd sunt. Det øker muligheten både for å tåle kreftbehandlingen bedre og for å bli raskere frisk. Selv om noen kreftformer er knyttet spesielt til en risikoadferd, kan kreft også i noen tilfeller ramme vilkårlig. 

Det er ikke holdepunkter for konspirasjonsteorien om at en effektiv kur mot kreft eksisterer, men hemmeligholdes. Vi har vanskeligheter med å se hvorfor helsevesenet skulle holde tilbake effektiv behandling. Legemiddelindustrien vil ha en interesse av at medisinene kommer på markedet. 

Det som imidlertid er en mer aktuell problemstilling, er at farmasøytisk industri har økonomiske interesser i forskningen de selv får utført. Dette kan føre til at ikke alle resultater blir offentliggjort og kan etterprøves. 

Joda. Solstrålene kan nemlig være sterke selv om det er kaldt og du ikke kjenner at huden blir varm av sola. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene. Hvis du er lenge ute uten solbeskyttelse, kan du derfor likevel oppleve å bli solbrent. Sjekk gjerne UV-indeks for å vite om du bør beskytte deg. 

Mer om kreft

Hva er kreft? Hvor mange får kreft, hva slags behandling finnes? Finn svar på dette og mer.

Senskader etter kreft

Etter avsluttet kreftbehandling tror både pasienter og pårørende ofte at helsen skal være som før, men slik er det ikke for alle.

Råd til pårørende

Når noen vi er glade i blir alvorlig syk, berører det oss sterkt, følelsesmessig, praktisk og sosialt. Det kan være mye å sette seg inn i og ta stilling til. Her får du informasjon, råd og tips.

bilde av menn som prater

Møteplass for menn

Dette er et uformelt lavterskeltilbud for menn med selvopplevd kreftsykdom. Tilbudet finnes foreløpig i tre byer.

Få nyheter fra Kreftforeningen

Få siste nytt om kreftforskning, forebygging og vårt politisk arbeid ved å melde deg på vårt nyhetsbrev.

Kvinne uten hår på hodet holder en kaffekopp og smiler. Foto.

Vil du bidra til nye fremskritt?

Ved å støtte Kreftforeningen gir du livsviktig støtte til kreftforskning, gode omsorgstilbud og en sterkere stemme til kreftsaken.

Kreftforeningen har tradisjon for å sette fokus på menn og kreft i november. Denne nettsiden er ett av våre bidrag i år, hvor målet er å øke kunnskapen om kreft. En rekke organisasjoner og privatpersoner tar initiativ til andre markeringer. Vi setter stor pris på alle som engasjerer seg og støtter kreftsaken.

Var dette nyttig?