Er protonterapi bedre enn vanlig stråling?

Trebarnsmor Kvesetberg deltar nemlig i en omfattende klinisk studie som skal sammenligne effekten av protonterapi og tradisjonell stråling, både på kort og lang sikt.

Slike studier er helt nødvendige for å avgjøre hvilke kreftpasienter som bør behandles i Norges to nye protonsentre, storsatsingene til totalt 3,5 milliarder kroner på Radiumhospitalet og Haukeland universitetssjukehus.

På Radiumhospitalet er Kvesetberg sterk i troen på at proton vil være best for akkurat henne.

­­– Da jeg fikk tilbud om å være med i studien, nølte jeg ikke et sekund, for jeg har lest og hørt mye bra om protonterapi, ikke minst at den gir færre bivirkninger, forteller 36-åringen, før hun legger seg inn den svære, roterende maskinen som sender protonpartikler til presisjonsangrep på hjernesvulsten hennes.

Kreftforeningen etablerer ekspertgruppe

Myndighetene har bestemt at 75 prosent av pasientene i de to protonsentrene skal delta i kliniske studier. For å bidra til at det faktisk gjennomføres i praksis, og for å gi all strålebehandling et realt løft, etablerer Kreftforeningen nå en nasjonal ekspertgruppe for stråleterapiforskning.

­­– Der samler vi landets ypperste fagfolk. Sammen skal de sørge for å rekruttere deltagere fra hele Norge til kliniske studier, slik at dette blir en virkelig nasjonal satsing, kommenterer generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Når Kreftforeningen bruker 10 millioner kroner på ekspertgruppen, er hensikten også å presse politikerne til å følge opp med midlene som kreves for å drifte protonsentrene, bygge kompetanse og gjennomføre studiene.

­­– Det er de helt nødt til å gjøre om dette skal bli en suksess. Vi skal følge nøye med på dem, varsler Ross.

Vil ha studier på all stråling

Overlege Åse Bratland på Oslo universitetssykehus skal lede ekspertgruppen. Hun setter stor pris på Kreftforeningens initiativ.

– En veldig velkommen og viktig satsing fra Kreftforeningen. Forskning og kliniske studier er områder der vi i det nasjonale strålemiljøet har hengt litt etter. Tradisjonelt er det satset mer på studier av legemidler. Nå får vi gjort noe med det. Målet vårt er at flere skal overleve, med få ettervirkninger av behandlingen og med god livskvalitet, sier hun.

At navnet er Nasjonal ekspertgruppe for stråleterapiforskning, ikke for protonterapiforskning , er ikke tilfeldig. For selv om oppstarten av protonbehandling er utslagsgivende for at Kreftforeningen etablerer gruppen, er målet å styrke forskningen på all strålebehandling.

– Klokt, mener Bratland, og forklarer:

– Med proton kan vi behandle opptil 900 pasienter hvert år i Norge. Men det utgjør bare 6,5 prosent av alle kreftpasienter som strålebehandles ved de ni, snart ti, norske sykehusene som har stråleenheter. For de aller fleste pasienter vil strålebehandling med fotoner fortsatt være førstevalg.

Bratland understreker at tradisjonell strålebehandling ikke er noen b-vare.

– Kvaliteten er allerede veldig høy, og kliniske studier vil gjøre den enda bedre, slår hun fast.

Best for barn

Protonstråling kan være mer skånsomt enn standard stråling med fotoner. Protoner påvirker ofte normalt vev mindre og skaper dermed færre langtidsbivirkninger.

Særlig for barn og unge, som skal leve lange liv etter behandlingen, er proton det foretrukne valget.

Men til nå har de måttet reise utenlands for å få denne avanserte behandlingen.

– Derfor har de nye norske sentrene særlig stor betydning for kreftsyke barn og deres foresatte, sier Ross.

Også svulster i hodet, som den Santina Kvesetberg har, behandles gjerne med proton. Men for kreftformer i resten av kroppen, er det fortsatt uklart hva som er best for de om lag 14 000 kreftpasientene som årlig strålebehandles i Norge.

– Min hypotese er at protonterapi er like bra som tradisjonell stråling for del aller fleste pasienter. Men behandlingen er også tre ganger dyrere, og bare tilgjengelig ved de to største universitetssykehusene. Så der behandlingene er like gode, vil det være gode grunn til ikke å behandle med protoner. Det blir ekstremt spennende å se hva studiene viser, slutter Bratland.

Svaret på det får hun ikke med det første: Santina Kvesetberg har fått beskjed om at hun vil bli fulgt opp i lang tid, og at det kan ta 15 år før det blir klart om protoner eller standard stråling gir best livskvalitet for pasienter som henne.

Det synes Santina er bra.

– For det betyr jo at dere ikke blir kvitt meg på en stund!