Ådne Sekkelsten (58) hadde fått samme konvolutt to år tidligere, fulgt oppfordringen – og oppskriften – og sendt inn en avføringsprøve.    

Ingen tegn til kreft i tarmen da.  

– Så når jeg fikk post igjen nå i høst, så tenkte jeg jo litt sånn … skal jeg … drite i det?» 

Det ble med innfallet; Ådne visste hele tiden med seg selv at avføringsprøven kom til å bli sendt inn også denne gangen – så snart han fikk somla seg til det.  

– I det jeg hadde bestemt meg for å ta den, slo det meg at jeg sikkert var for seint ute, men det var jeg ikke; du kan ta den når du vil, sier Ådne – kanskje med tanke på andre kvinner og menn, 55 +, som går omkring i egen stue og kaster lange blikk på konvolutten, eller i det minste vet at den ligger der i bunken et sted.  

Kjenner alvoret 

Egentlig var det aldri noen tvil – til det kjenner han alvoret forbundet med tarmkreft altfor godt; det er en stor og alvorlig kreftform – særlig om den oppdages sent.  

Det gikk ikke mange dager fra han postla litt fra egen tarm til han fikk første slag i magen i retur: Prøvesvaret slo fast blod i avføringen og at ytterligere undersøkelser var tilrådelig.  

Få dager etterpå, da tarmen var nøye fotografert innvending (koloskopi), fulgte ny, foreløpig fasit: en kreftsvulst helt nederst i endetarmen.  

Fjorten dager senere, dagen før 25 gjester skulle ønske et nytt år velkommen hjemme hos familien Sekkelsten, hadde røntgenlegen nylig scannet Ådne fra topp til tå innvendig for å kartlegge eventuell spredning. Nå troppet 58-åringen opp på Ahus sammen med kona for å få beskjed.  

– Jeg hadde advart nyttårsgjestene at det kunne bli litt dårlig stemning, sier Ådne og sikter til at «kreft med spredning» kunne komme til å legge en demper på nyttårsfeiringen.  

– Det var uansett vi – døtrene våre og nære venner – som skulle feire det nye året. Det viktigste var at vi kunne være sammen. 

Takknemlig for tilbudet 

Festen ble god, den.  

– Jeg fikk vite at det heldigvis ikke var spredning, at det var oppdaget på et veldig tidlig tidspunkt, som gjorde forløpet veldig mye enklere. Jeg behøvde verken cellegift eller stråling, forteller Ådne begeistret.  

 I januar ble en bit av tarmen fjernet med kirurgi. I løpet av våren, etter noen måneder med utlagt tarm, skal tarmen skjøtes sammen igjen. Sakte, men sikkert håper Ådne at maskineriet skal fungere som før.  

Personen – arbeidsjernet og teatermennesket Ådne – er tilbake, om enn med delvis sykmelding en periode.  

Da alvoret sto på, rakk han å tenke noen mørke tanker om at han kanskje ikke kom til å få se prosjektet han har jobbet med de siste 10 årene bli realisert.  

– Vi er i sluttfasen av en lang periode med forberedelser. Nå bygger vi Kloden teater, et helt nytt teaterhus for barn og unge i Groruddalen. Det har vært en viktig del av livet mitt lenge nå. Jeg gleder meg til å se det stå ferdig, sier teatersjefen. 

Han priser seg lykkelig over at tarmscreeningprogrammet eksisterer. Og at han valgte å delta. Sykdom, operasjon og rekonvalesens tar riktignok på, han kjenner seg brått litt eldre. Det er imidlertid en liten pris å betale.  

–Jeg opplever det kort og godt som at jeg er veldig heldig. Uten screeningtilbudet hadde ikke kreften blitt oppdaget – i alle fall ikke på lang tid ennå.