En ny rapport viser at svært mange kreftpasienter i Norge ikke får god nok oppfølging etter behandlingen på sykehus.
Det var steintøft å komme hjem etter kreftbehandling.
Slik beskriver Ingunn Haugenes (56) overgangen fra sykehus til hverdag.
– Jeg var helt utslitt etter sykdommen, jeg ante ikke hvilke tilbud som fantes, hvem jeg kunne snakke med, og jeg orket heller ikke å snakke med noen.
Nylig kom de ferske krefttallene fra Kreftregisteret. For første gang har over 40 000 nordmenn fått en kreftdiagnose på ett år. Det er en historisk milepæl og en kraftig påminnelse om at behovet for god oppfølging aldri har vært større.
Tallene viser at vi blir stadig flinkere til å behandle kreft. Over 350 000 mennesker i Norge lever nå med eller etter en kreftdiagnose. Det er fantastisk, men medaljen har en bakside:
Pasientene er strålende fornøyde med behandlingen på sykehuset. Men i det øyeblikket de går ut sykehusdørene, svikter systemet. Overgangen mellom sykehus og kommune fungerer ikke godt nok, viser nye rapporter med pasientrapporterte erfaringsdata (PREMs) fra Kreftregisteret.
Løsningen finnes
– Det er svært alvorlig at så mange norske kreftpasienter er misfornøyde med overgangen fra sykehus til kommune, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Det holder ikke å være god på kreftbehandling hvis pasientene blir stående for mye alene når de kommer hjem.
Når så få er fornøyde med overgangen fra sykehus til kommune, viser det at vi fortsatt svikter kreftpasientene i en sårbar fase av livet. Løsningen finnes, og den heter Pakkeforløp hjem. Men da må ordningen brukes slik den var ment.
– Flere pasienter må inn, ansvaret må plasseres tydelig, og kommunene må få forutsetninger for å følge opp med kreftkompetanse og tilpasset rehabilitering, sier Ross.
Kreftkoordinator ble redningen
For Ingunn ble forskjellen én person. En kreftkoordinator som tok kontakt, fulgte opp, forklarte, minnet på og var der.
Å få en kreftkoordinator er det beste som har skjedd meg! Hun er min klippe!
Hun mener alle skulle hatt en Marte.
– Det er krise at kommuner vurderer å kutte kreftkoordinatorer rundt omkring i landet. Det burde være en lovpålagt tjeneste, og alle som har kreft, burde få vite om det, sier Ingunn.
Slik støtte skal ikke være avhengig av flaks eller bostedsadresse.
Oppfordring til norske politikere
Vi i Kreftforeningen mener to ting må på plass:
1. Sykehus og kommuner må samarbeide bedre og faktisk kartlegge hva pasientene trenger når de kommer hjem.
2. Alle kreftpasienter må få tilbud om en kreftkoordinator.
Å overleve kreft skal ikke føles som å falle mellom to stoler. Vi må sørge for at pasientene også har et liv å komme hjem til.