Radon er en usynlig og luktfri gass som kan øke risikoen for lungekreft. Langvarig eksponering for radongass, spesielt i kombinasjon med tobakksrøyk, er helseskadelig.
Radon er en naturlig forekommende gass som kan sive inn i bygninger. Norge er blant landene i verden som er mest utsatt for radon. Høye radonnivåer kan øke risikoen for lungekreft, særlig for røykere. Det er viktig å måle radon i boliger, arbeidsplasser, skoler og barnehager for å redusere helsefarene ved radongass.
Hva er radon?
Radon er en radioaktiv gass som dannes naturlig når grunnstoffet uran brytes ned i jorda. Den kan sive opp gjennom bakken og inn i boliger, der den kan samle seg i inneluften. Høye konsentrasjoner av radongass innendørs over tid er helseskadelig (DSA). Å puste inn luft som inneholder radon fører til bestråling av lunger og luftveier. Jo høyere radonnivået er, og jo lenger man eksponeres, jo høyere er risikoen.
Radongass er usynlig, luktfri og smakløs, og er derfor vanskelig å oppdage uten å gjøre målinger. Gassen er kreftfremkallende, og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking. Les mer om lungekreft på Kreftforeningens sider om sykdommen.
Derfor burde vi måle radonnivåene innendørs der mennesker oppholder seg ofte, eller i boliger som befinner seg i radonutsatte områder.
Hvor farlig er radon?
- Røykere som eksponeres for radon over tid har rundt 20 ganger større risiko for å utvikle lungekreft. Flertallet som får lungekreft av radon er røykere eller tidligere røykere.
- Forskere anslår at radon i Norge årlig er medvirkende årsak til rundt 400 lungekrefttilfeller og rundt 300 dødsfall av lungekreft (DSA, radonstrategien).
- Konsentrasjonen av radon varierer fra sted til sted. Det er eksponering for høye konsentrasjoner over tid som er spesielt helseskadelig. Å leve med et radonnivå i inneluften på 600-700 becquerel per kubikkmeter dobles risiko for lungekreft. Radon utgjør derfor også en risiko for ikke-røykere.
- Radon avgir såkalt alfastråling. Denne stoppes lett i luft, og utgjør ingen helserisiko utenfor kroppen, men når strålingen pustes inn i lungene kan den gi skader på cellene.
- Det er per i dag ikke grunnlag i forskningen for å si at barn har en større risiko fra radon enn voksne. Å eksponeres for radon fra ung alder vil likevel kunne gi en risiko man skal leve lenge med. Det anbefales derfor å være særlig varsom overfor barn.
Hvordan beskytter du deg mot radon?
For å redusere helserisiko burde du regelmessig måle radonnivået i boligen din, over minst to måneder i vinterhalvåret. Hvis radonnivået i boligen din er over 100 becquerel per kubikkmeter bør du iverksette tiltak for år redusere radoneksponering. Radonnivået bør ikke overstige 200 becquerel per kubikkmeter.
Hvis du røyker, er det et viktig tiltak å slutte å røyke, da røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft, men også gir en høyere risiko kombinert med radoneksponering.
Noen områder i Norge er spesielt utsatt for radon. Lokalsamfunn med
særdeles alvorlige radonproblemer krever særskilte tiltak. For de som har
bodd over tid med svært høye nivåer, kan det være behov for ekstra oppfølging, for eksempel i
form av tilpasset rådgivning eller helseoppfølging.
For å måle radonnivået innendørs må du bestille en radonmåler. Før du bestiller radonmåler, sjekk om kommunen din har avtaler med selskaper som kan hjelpe deg å utføre målinger.
DSA og Norges geologiske undersøkelser har kartlagt områder hvor det er stor sannsynlighet for radoneksponering (NGU). En bolig kan likevel ha høy radonverdi selv om det ikke vises i kartet. Derfor bør alle med oppholdsrom i kjeller eller de to laveste etasjene over bakkeplan måle radon i sin bolig.
Du måler radon i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april. Da er vi mest eksponert for høye konsentrasjoner av radon, fordi vi er mye innendørs og lufter mindre. Radonnivået i et bygg kan endre seg over tid og du må derfor måle nivået jevnlig.
Måling av radon kan skje ved såkalt sporfilm eller ved hjelp av digitale instrumenter. DSA forklarer hvordan du enkelt og rimelig kan utføre målingen.
Hvis radonnivået i boligen din er over 100 Bq/m³, bør du sette inn tiltak for å få det ned. Nivået bør holdes så lavt som mulig og alltid under 200 Bq/m³.
Dersom radonnivåene er spesielt høye burde du gjøre mer omfattende tiltak. Hos DSA kan du lese mer utdypende om tiltakene som kan redusere radonnivået betydelig. SINTEF har også flere råd om hvordan du kan sikre boligen din mot radongass.
Enkelte tiltak for å redusere radonnivået i en bolig kan være svært kostbare. Per i dag er det dessverre ingen nasjonal økonomisk støtteordning for å gjennomføre slike tiltak.
Radon og tiltak du kan gjøre selv
Du kan selv gjøre enkelte tiltak for å redusere radonnivået dersom radonnivået er høyere enn anbefalt nivå i inneluften. Effekten av enkle tiltak varierer mye, men kan sjekkes ved gjentagende måling.
- Åpne og rengjøre veggventiler og kanaler over tak.
- Sjekke at det er god utlufting.
- Sette inn flere ventiler for å øke ventilasjonen.
- Tette sprekker mot grunnen under huset.
- Bruke andre rom enn soverommet hvis radonnivået er høyt, frem til det er gjort tiltak.
Hvem bør måle radon?
Det er spesielt viktig å måle radon i bygg hvor mennesker oppholder seg ofte og over lengre tid. Derfor burde boligeiere, private og offentlige utleiere, og arbeidsgivere måle radon regelmessig.
Det er viktig at du som boligeier måler radonnivået i hjemmet ditt for å beskytte deg selv og familien din mot skadelig radongass. Radonkravene gjelder også utleie av private leiligheter og hybler, men også utleie av offentlige bygg.
- Alle som har oppholdsrom i kjeller eller de to laveste etasjene over bakkeplan, oppfordres til å måle radon (dsa.no)
- Hvis inneluften inneholder mer enn 100 Bq/m3, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået (dsa.no).
Utleiere er lovpålagt å følge Strålevernforskriften ved å gjøre tiltak dersom boligene de leier ut har for høye radonnivåer. Dette er for å beskytte leietakere.
Radonkravene gjelder alle utleieboliger, både offentlige, private og bedriftsutleide, inkludert leiligheter og hybler i egen bolig.
- Radonnivået i oppholdsrom skal være under 200 Bq/m³ i snitt per år (DSA).
- Hvis nivået er over 100 Bq/m³, må du som utleier gjennomføre konkrete tiltak for å redusere radonnivået.
- Utleiere må kunne dokumentere radonmålinger for å vise at boligen oppfyller strålevernkravene. Dette er viktig å ha på plass ved tilsyn, som eksempelvis DSA sin tilsynskampanje som gjennomføres høsten 2025.
- Leietakere kan også kreve å få se dokumentasjon på at radonnivået i boligen er forsvarlig.
I arbeidsmiljø hvor arbeidstakere kan bli eksponert for radon, skal arbeidsgiver sikre at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering (Arbeidstilsynet). Som arbeidsgiver er du ansvarlig for å sikre et trygt arbeidsmiljø.
- Arbeidsgiver må kartlegge og risikovurdere radonnivået, og eventuelt gjøre tiltak for å redusere eksponeringen.
- Radonverdiene må dokumenteres gjennom kartlegging og risikovurdering av radonnivåer
- Hvis nivået er for høyt, må det gjøres tiltak eller utbedringer for å redusere eksponeringen.
- Ansatte som jobber i gruver, under jorden, i bergrom eller tuneller er spesielt utsatt for radon i sin arbeidshverdag. Les mer om yrker og kreft her.
Barn tilbringer mye tid innendørs på skolen og i barnehagen, og derfor er det lovpålagt at skoler og barnehager skal måle radonnivået innendørs (DSA).
- For bygg som skoler og barnehager er det lovpålagt å gjøre tiltak.
- Skoler og barnehager må måle radon regelmessig for å sikre at barn og ansatte ikke utsettes for skadelige nivåer av radongass.
- Radonmålinger bør gjennomføres regelmessig, og eventuelle forhøyede nivåer må umiddelbart behandles gjennom tiltak.
- Eksempler på oppholdsrom som bør måles er klasserom, lekerom, kontorer, spiserom/kantine, ulike undervisningsrom og gymsal.