Radon og kreft

Radongass er kreftfremkallende, og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking. Forskere anslår at i Norge er radon årlig medvirkende årsak til rundt 370 lungekrefttilfeller (tidsskriftet.no), og rundt 300 dødsfall av lungekreft (miljodirektoratet.no).

Høyest risiko for røykere

Risikoen for å få lungekreft som følge av radon er rundt 20 ganger høyere for røykere enn for dem som aldri har røykt. Lungekreft er en kreftform med høy dødelighet. For den enkelte vil det å slutte å røyke være det viktigste man kan gjøre for å minske risikoen for lungekreft. Det er dessuten viktig å passe på at barn ikke utsettes for passiv røyking. En reduksjon av radon i boligen kan også være et viktig tiltak for å redusere risikoen, spesielt for personer som ikke klarer å slutte å røyke.

Mål radon i løpet av vinteren

Radon er et helseproblem (dsa.no) når gassen blir konsentrert i inneluften og pustes inn i lungene. Det er fordi radon avgir såkalt alfastråling. Denne stoppes lett i luft, men når strålingen skjer inne i lungene kan strålingen gi skader på cellene, som kan utvikle seg til kreftceller.

Alle som har oppholdsrom i de to laveste etasjene over bakkeplan, oppfordres til å måle radon (dsa.no). Måling skal gjøres over minst to måneder i vinterhalvåret, og kan enkelt gjøres av huseieren selv, ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern).

For skoler, barnehager (dsa.no) og utleieboliger (dsa.no) er det et krav om at radon skal måles. Her må radonverdiene dokumenteres, og hvis nivået er for høyt, må det gjøres tiltak eller utbedringer for å få det lavere.

Radonkravene gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige og av private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig.

Det er arbeidsgivers ansvar å sikre at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering (arbeidstilsynet.no). Radonnivået må kartlegges og risikovurderes, og eventuelle tiltak må gjøres for å redusere eksponeringen.

Hvordan måle radon?

Måling av radon (dsa.no) kan skje ved såkalt sporfilm eller ved hjelp av digitale instrumenter. 

Områder med mye radon

Bor du i et område der det er mye radon i berggrunnen, er det ekstra viktig å måle om det er mye radon i inneluften. DSA og Norges geologiske undersøkelser (NGU) har laget kart som viser hvor det er stor sannsynlighet for radon (ngu.no). En bolig kan ha høy radonverdi selv om det ikke vises av kartet, derfor bør alle måle i sin egen bolig eller bygg.

Noen kommuner har egne avtaler med selskaper som kan bistå kommunens innbyggere med å utføre målinger. Det kan derfor være lurt å sjekke kommunens nettsider før du bestiller radonmåler.

Tiltak når radonnivået er høyt

Hvis inneluften inneholder mer enn 100 Bq/m³, bør det gjøres tiltak for å redusere nivået (dsa.no). For bygg som skoler og barnehager og for utleieleiligheter er det lovpålagt å gjøre tiltak. Også i privatboliger bør det gjøres tiltak for å få verdiene så lave som praktisk mulig. 

Dette kan du gjøre selv

• Sjekke at veggventiler og kanaler over tak er åpne og rene.
• Sjekke at det er god utlufting.
• Øke ventilasjon for eksempel ved å sette inn ventiler.
• Se om det er sprekker som bør tettes mot grunnen under huset.
• Er radonnivået høyt der dere sover, bør andre rom brukes inntil det er gjort utbedringer som reduserer nivået.

Effekten av slike enkle tiltak varierer mye, men kan sjekkes ved måling. Det tiltaket som ofte er mest effektivt er å suge ut radonet fra grunnen gjennom en kanal i kjellergulvet, som går videre ut gjennom et hull i veggen. Du bør søke profesjonell hjelp av en radonrådgiver før du starter opp med større og mer varige tiltak.

Evaluering av nasjonal strategi

Evalueringen av den nasjonale radonstrategien (dsa.no) viser at mye positivt er gjort, men at det fremdeles gjenstår endel arbeid for å redusere radoneksponering.

Per i dag eksisterer det ingen nasjonal, økonomisk støtteordning for tiltak som må gjøres for å redusere nivået av radon i boliger.