Kliniske studier

I en klinisk studie blir ny behandling prøvd ut på pasienter. Er den nye behandlingen mer effektiv og skånsom, vil den ta over for dagens behandling.

I kliniske studier blir nye behandlingsmetoder prøvd ut på mennesker på en nøye kontrollert og systematisk måte. All ny behandling testes ut i kliniske studier, både nye medisiner og nye behandlingsmetoder innen kirurgi og strålebehandling. Kliniske studier har som mål å finne ut om legemidler eller andre behandlingsmetoder er sikre og har god er effekt. Det pågår stadig kliniske studier på kreft som det er mulig å delta i.

Kan du delta i en klinisk studie?

For å finne ut om du kan delta i en studie, kan du:

  • Be legen din undersøke mulighetene. Helsepersonell som har ansvar for deg plikter å undersøke alle behandlingsmuligheter. Det inkluderer behandling i en klinisk studie.
  • Be om hjelp fra Kreftforeningens rådgivningstjeneste.
  • Søk etter aktuelle kliniske studier og se på dette sammen med legen din. Legen din må henvise deg til den aktuelle studien.

Hurtigsøk:

Du kan også finne kliniske studier på https://clinicaltrials.gov

Fra grunnforskning til ny behandling

Før ny behandling prøves ut på pasienter, har forskeren testet ideene sine i laboratoriet (grunnforskning) og deretter på kreftceller og biter av kreftsvulster, ofte ved hjelp av forsøksdyr som mus. Forut for alle kliniske studier ligger det årevis med grunnforskning. Når ny behandling prøves ut i en klinisk studie, er det fordi resultatene fra grunnforskningen er så lovende at det er grunn til å tro at behandlingen kan gi god effekt på pasienter.

1. Grunnforskning

I laboratoriet søker forskeren svar på grunnleggende spørsmål om hvorfor kreft oppstår. Svarene kan gi nye behandlingsmål.

2. Translasjonsforskning

Nå vil forskeren overføre teorier fra grunnforskningen til klinikken. Det innebærer å teste behandlingsprinsipper på kreftceller eller biter av kreftsvulster, ofte ved hjelp av forsøksdyr som for eksempel mus.

3. Kliniske studier

Før pasientene kan tilbys ny behandling, må effekten dokumenteres og bivirkninger kartlegges. Denne informasjonen kan bare innhentes gjennom utprøving på mennesker.

Mindre utprøvinger av nye teknologier og metoder innen stråleterapi og kirurgi skjer normalt innenfor gjeldende rutiner. Større utprøvinger skjer i kliniske studier.

Nye legemidler testes vanligvis ut i fire faser:

  • Fase 1: Hvordan virker behandlingen i et levende menneske? Hva er bivirkningene?
  • Fase 2: Hva er en effektiv og samtidig sikker dose?
  • Fase 3: Er den nye behandlingen mer effektiv enn dagens behandling?
  • Fase 4: Hvordan er effekt og bivirkninger over tid? Står effekten av behandlingen i rimelig forhold til hva den koster?

Kliniske studier kan føre til bedre behandlingsmetoder

Den utprøvende behandlingen du får i en klinisk studie kan vise seg effektiv. Den kan gi bedre livskvalitet eller forlenget levetid. Om den nye behandlingsmetoden ikke hjelper for deg, kan resultatene fra studien likevel hjelpe andre pasienter med samme sykdom – en gang i fremtiden.

Kliniske studier gir behandling til den som deltar og kunnskap å bygge videre på – til glede for framtidens pasienter.

Hvem kan delta?

Det er ofte flere kriterier som gjelder for å kunne delta i en klinisk studie. Kriteriene kalles ofte inklusjonskriterier og kan typisk gjelde diagnose, alder, prøveresultater, tidligere sykdommer og behandlingen du får i dag. De aller fleste studiene krever at du er i relativt god almenntilstand.

Kriteriene er satt ut fra en forventning om at det er personer som innfrir kriteriene som vil ha effekt av behandlingen. For å dokumentere effekt på en vitenskapelig måte, er det også nødvendig at alle som får behandlingen er så like som mulig. Derfor kan nåløyet for deltakelse i mange tilfeller være trangt.

Det er ingen rettighet å delta i en klinisk studie. Det pågår mange kliniske studier på kreft i Norge, men det er ikke slik at det til enhver tid pågår studier innenfor alle kreftdiagnoser.

Hva innebærer det å delta?

Hva de ulike studiene innebærer for den som deltar, varierer i stor grad. Noen studier går over flere år, andre bare noen uker. Noen studier inkluderer flere hundre pasienter, andre bare en håndfull. Noen studier gjelder bare for pasienter med samme kreftform, mens andre studier går på tvers av diagnoser.

Fordeler og ulemper

Kliniske studier retter seg typisk inn mot å forbedre behandlingen der dagens rutinebehandling har åpenbare svakheter.

De fleste kliniske studier på kreftområdet vil dermed gjelde for pasienter som har kreft med spredning, og som har fått behandlingen som rutinemessig gjelder for deres sykdom. I noen tilfeller kan all tilgjengelig behandling være forsøkt uten godt resultat. Når alle andre muligheter er forsøkt, vil mange oppleve det som enkelt å takke ja til en klinisk studie, selv om den utprøvende behandlingen for eksempel kan komme til å gi plagsomme bivirkninger.

Dersom du blir vurdert til å delta i en klinisk studie, er det viktig at du tenker grundig gjennom hva det vil innebære. Å delta i en klinisk studie kan kreve mye tid og krefter, fordi studier ofte innebærer flere kontroller, tester og prøver enn ved vanlig behandling.
Det er alltid frivillig å delta, og du kan når som helst velge å trekke deg uten å måtte oppgi noen særskilt grunn.

Bilde av ansatt på linjen for kreft

Snakk med oss om kliniske studier

Vår rådgivningstjeneste er her for å hjelpe deg. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym.

Stengt 19. mai

Var dette nyttig?