All kreftbehandling kan påvirke evnen til å få barn (fertiliteten). Det finnes flere fertilitetsbevarende metoder som kan hjelpe kreftrammede som ønsker å få barn i fremtiden.
Har du et ønske om å få barn etter kreftbehandlingen, er det viktig at du snakker med legen om dette før behandlingen starter. Når kreftbehandlingen er i gang eller ferdig, kan det være for sent.
Visse kreftbehandlinger kan gjøre at du blir:
- Steril. Det vil si at du mister muligheten til å få barn med egne egg eller sædceller.
- Infertil. Du får vanskeligheter med å få barn, men det er ikke nødvendigvis helt umulig.
Hvilken kreftbehandling gir høyest risiko for å bli steril?
Hvor stor risiko akkurat du har for å bli steril, avhenger av kvaliteten på egg eller sæd før kreftbehandlingen starter og hvilken kreftbehandling du får. Noen kreftbehandlinger gir høyere risiko for sterilitet enn andre:
| Stråling mot nedre del av mage og/eller bekken | Medium til høy risiko |
| Noen typer cellegifter, for eksempel cyklofosfamid | Høy risiko |
| Autolog stamcelletransplantasjon (egne celler) | Høy risiko |
| Allogen stamcelletransplantasjon (donor) | Høy risiko |
Hvem kan få fertilitetsbevarende behandling?
Fertilitetsbevarende behandling vurderes individuelt ut ifra kreftsykdom, alder, livssituasjon og forventet fertilitetstap. Les mer om kriteriene for de spesifikke metodene lenger ned på siden.
Dessverre er ikke fertilitetsbevarende behandling mulig for alle som ønsker det. Her er noen tilfeller som gjør at fertilitetsbevarende behandling ikke er aktuelt:
Livet ditt prioriteres over fertiliteten din. Noen ganger haster det så mye med å starte kreftbehandlingen at det ikke er tid til å gjennomføre fertilitetsbevarende tiltak først.
Jo eldre du er, jo vanskeligere blir det å gjennomføre fertilitetsbevarende behandling med et godt resultat. Noen tilstander, som for eksempel tidlig overgangsalder (prematur ovarialinsuffisiens), kan også gjøre at fertilitetsbevarende behandling ikke er mulig.
Hvis du har en krefttype som er tilstede i hele kroppen, for eksempel blodkreft (leukemi), er visse fertilitetsbevarende metoder ikke aktuelle. Du kan for eksempel ikke fryse ned eggstokkvev, for da risikerer du at kreftcellene tilbakeføres ved retransplantasjon.
Hvis du må fjerne livmor, får du ikke fertilitetsbevarende behandling i Norge. Unntaket er hvis du har en partner du kan donere egg til, og som kan bære frem barnet.
Har du hormonsensitiv kreft, vil det ikke alltid være forsvarlig å gjennomføre fertilitetsbevarende behandling. Enkelte medisiner og metoder kan gjøre at fertilitetsbevarende behandling er mulig likevel.
Hvis du mest sannsynlig kan få barn på naturlig vis etter kreftbehandling, tilbys ikke fertilitetsbevarende behandling i forkant.
Les mer om hvilke alternativer du har hvis du ønsker deg barn, men ikke kan få fertilitetsbevarende behandling.
Fertilitetsbevarende behandling for menn
Menn under 60 år kan fryse ned sæd i forkant av kreftbehandlingen. Det er også mulig å gjøre det under eller etter kreftbehandling, men da kan sædkvaliteten allerede ha blitt dårligere.
Sædprøven tas ved å masturbere direkte i et sterilt plastbeger. Dette gjøres enten i et eget rom på sykehuset eller hjemme. Er du hjemme, bør du levere sædprøven innen en time. Du kan levere inntil tre prøver. De bør tas med med noen dagers mellomrom.
Du kan fryse ned sæd ved flere av landets sykehus (helsedirektoratet.no).
Det koster ingenting å fryse ned sæd i forbindelse med kreftbehandling.
Den frosne sæden lagres i inntil ti år, med mulighet for forlengelse gjennom en skriftlig søknad. Du blir kontaktet før sædprøven eventuelt ødelegges.
Tilbud om frysing av sæd gir ikke automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Behandlende lege tar denne avgjørelsen etter retningslinjene i lov om assistert befruktning.
Sjansen for at en mann får barn etter kreftbehandling ved hjelp av nedfryst sæd og assistert befruktning, varierer ut fra hvilken befruktningsmetode man bruker.
Hvis man i laboratoriet sprøyter én enkelt sædcelle direkte inn i egget (ICSI) før man fører det tilbake i kvinnen, er sjansen for å få et barn 23 prosent per forsøk.
Hvis man plasserer et egg i en skål med sædceller som så skal befrukte egget på egenhånd (IVF) før man fører det tilbake i kvinnen, er sjansen for å få et barn 18 prosent per forsøk.
Hvis man sprøyter sæd direkte inn i kvinnens livmor rundt eggløsning, er sjansen for å få et barn 5 prosent per forsøk (internasjonale tall fra 2024).
Fertilitetsbevarende behandling for kvinner
For kvinner finnes det flere fertilitetsbevarende tiltak som kan bevare muligheten for å få barn etter kreftbehandling.
Du kan fryse ned ubefruktede egg (oocytter) uavhengig av om du har en partner eller ikke. Du må ha kommet i puberteten, og du kan ikke være mer enn 40 år. Det må også være forsvarlig å utsette kreftbehandlingen i 14-21 dager, og kreftsykdommen må ikke kunne forverres av hormonstimulering.
Har du for eksempel hormonsensitiv brystkreft, kan medisiner som blokkerer virkningen av østrogen (antiøstrogen) eller senker produksjonen av østrogen (aromatasehemmere) i noen tilfeller gjøre at det er mulig å fryse ned egg likevel. Det kan også være aktuelt å fryse ned eggstokkvev.
Når du skal fryse ned egg før kreftbehandling, får du kort hormonstimulering. Det vil si at du får hormonsprøyter i noen dager, i stedet for uker, for å modne egg. Deretter hentes eggene ut gjennom skjeden med en nål (transvaginal punksjon) og fryses ned.
Noen syns det gjør litt vondt å hente ut eggene, andre syns det går greit. Du får uansett smertestillende i forkant, så du blir litt døsig. Etterpå kan du få menslignende smerter, bli øm i magen og få en lett blødning.
Det koster ingenting å fryse ned egg før kreftbehandling. Behandlingen tilbys ved flere sykehus i Norge (helsedirektoratet.no). Eggene lagres til du blir 46 år gammel.
Selv om du har fryst ned ubefruktede egg, vil du ikke automatisk være en kandidat for assistert befruktning. Det avgjør behandlende lege i henhold til lov om assistert befruktning.
Sannsynligheten for å få barn etter kreftbehandling ved hjelp av nedfryste ubefruktede egg, er 32 prosent (internasjonale tall fra 2022).
Prosedyren for å hente ut og fryse ned befruktede egg (embryoer) er den samme som for ubefruktede egg, se forrige punkt. Forskjellen er at eggene blir befruktet før nedfrysing. Denne fertilitetsbevarende metoden krever dermed at du er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold.
Hvis du er usikker på om du ønsker barn med partneren din, kan du velge å fryse ned ubefruktede egg. Eller du kan kombinere å fryse ned både befruktede og ubefruktede egg.
Behandlingen tilbys ved alle offentlige IVF-klinikker (helsedirektoratet.no). Embryoene lagres til du blir 46 år gammel. Selv om du har fryst ned befruktede egg, vil du ikke automatisk være en kandidat for assistert befruktning. Det avgjør behandlende lege i henhold til lov om assistert befruktning.
Sannsynligheten for å få barn etter kreftbehandling ved hjelp av nedfryste befruktede egg, er 41 prosent (internasjonale tall fra 2022).
Hvis du skal fryse ned eggstokkvev må du være under 35 år, ikke ha barn fra før og ha mer enn 50 prosent risiko for å bli steril.
Ved denne metoden gjennomgår du en kikhullsoperasjon i full narkose, hvor biter av den ene eggstokken hentes ut og deretter fryses ned. Fordelen med nedfrysing av eggstokkvev er at man kommer raskt i gang med kreftbehandling, sammenlignet med nedfrysing av egg. Ulempen er at det er et større inngrep for kroppen enn å hente ut egg.
Oslo universitetssykehus har ansvar for alle operasjoner hvor man henter ut eggstokkvev, gjennom Nasjonal behandlingstjeneste for fertilitetsbevarende behandling med eggstokkvev (oslo-universitetssykehus.no). Tjenesten samarbeider med utvalgte regionale sykehus, slik at operasjonen i enkelte tilfeller kan foregå lokalt. Deretter sendes eggstokkvevet til Oslo universitetssykehus og lagres der inntil du blir 46 år.
Hvis du ikke klarer å bli gravid på egenhånd etter kreftbehandlingen, kan biter av eggstokkvevet opereres tilbake ved Oslo universitetssykehus. Som regel festes det på den gjenværende eggstokken. Hvis det ikke er mulig, kan eggstokkvevet festes andre steder i kroppen, for eksempel under huden på underarmen eller i brystveggen.
Hvis eggstokkvevet er festet på eggstokken eller i bekkenet, kan du etter noen måneder få tilbake naturlig menstruasjonssyklus. Da har du en sjanse til å bli spontant gravid. Hvis eggstokkvevet er festet andre steder i kroppen, må du igjennom assistert befruktning.
Retransplantasjon av eggstokkvev krever mye oppfølging. Du må ta månedlige blodprøver og regelmessige ultralyder for å sjekke om eggstokkvevet begynner å virke.
Retransplantert eggstokkvev har begrenset levetid. Hvis menstruasjonen kommer tilbake og du ikke blir spontant gravid innen seks måneder, må du søke hjelp. Da vil behandlende lege vurdere om du kan få assistert befruktning.
Å prøve å få barn etter tilbakeføring av eggstokkvev er en tidkrevende prosess. Kvinner som har gjennomgått dette forteller om mange skuffelser underveis, men også stor glede hvis man lykkes.
Sannsynligheten for å bli gravid etter å ha retransplantert eggstokkvev er 34 prosent (norske tall fra 2024).
GnRH-analoger er legemidler som pauser eggstokkene mens man får cellegift. Medisinene gjør at produksjonen av kvinnelige kjønnshormoner reduseres og kroppen kommer i en kunstig, reversibel overgangsalder. Dette gjør at færre egg går tapt under kreftbehandlingen, du kan få tilbake menstruasjonen etterpå, og du får muligens en sjanse til å få barn. De fleste som får GnRH-analoger, har brystkreft eller lymfekreft.
Effekten av GnRH-analoger er usikker. Noen studier viser økt sannsynlighet for å få barn, mens andre gjør ikke. Denne metoden brukes derfor oftest i tillegg til nedfrysing av egg eller eggstokkvev.
Samvalg – du skal være med å bestemme
Du skal kunne påvirke hvilken fertilitetsbevarende behandling som passer for deg. Legen informerer om fordelene og ulempene ved alle alternativer, og så velger dere sammen hva som er det riktige for deg basert på dine ønsker og verdier. Her er noen spørsmål du kan stille:
- Hvilke fertilitetsbevarende behandlinger er aktuelle for meg?
- Kan du beskrive i detalj hva de forskjellige fertilitetsbevarende behandlingene går ut på?
- Vil sjansen for å overleve reduseres hvis jeg tar meg tid til å gjennomføre fertilitetsbevarende behandling?
- Hvordan vil fertilitetsbevarende behandling påvirke formen min før kreftbehandlingen starter?
- Hva er sannsynligheten i mitt tilfelle for å få barn etter kreftbehandling med og uten fertilitetsbevarende behandling?
Les mer om samvalg på helsenorge.no
Fertilitetsbevarende behandling for prepubertale barn
Den eneste fertilitetsbevarende behandlingen som finnes for prepubertale jenter, er nedfrysing av eggstokkvev.
Nedfrysing av testikkelvev er en eksperimentell metode som kan bli aktuell for prepubertale gutter i fremtiden.
Hvis barnet ditt skal igjennom kreftbehandling som kan skade fremtidig fertilitet, må dere snakke med barnelege så raskt som mulig. Be barnelegen om å henvise dere til reproduksjonsmedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Har jeg blitt steril etter kreftbehandling?
Mannlige kreftoverlevere som ønsker å vite om de fremdeles kan få barn, kan henvende seg til fastlege eller kreftlege. De kan henvise til et laboratorium eller en klinikk som tar en sædprøve. Prøven viser om du har sædceller som er i stand til å befrukte et egg. Sædkvaliteten kan endre seg over tid, så det kan være behov for gjentakende prøver.
Kvinner som har gjennomgått kreftbehandling, har høyere risiko for å komme i tidlig overgangsalder. Når du kommer i overgangsalderen, er eggreserven brukt opp, og du kan ikke lenger få barn. En gynekolog kan ta blodprøve av hormonnivåer og gjennomføre en vaginal ultralyd for å undersøke hvor mange egg som er igjen og kvaliteten på disse.
Hvis menstruasjonen kommer tilbake etter kreftbehandling, er det ofte et godt tegn, men det betyr ikke nødvendigvis at du kan få barn. Du kan likevel være på vei inn i overgangsalderen.
Unge kvinner som er i overgangsalder på grunn av kreftbehandling, bør ta hormontilskudd for å forebygge benskjørhet, hjerte- og karsykdommer, demens, diabetes og andre sykdommer. Snakk med fastlegen om dette og be om å bli henvist til en gynekolog som har erfaring med tidlig overgangsalder.
Obs! Ved visse tilstander, som for eksempel hormonsensitiv kreft, skal du ikke ta hormontilskudd. Aldri start hormonbehandling uten at det er godkjent av lege.
Sliter du med å få barn etter kreftbehandling, er det viktig at du raskt søker hjelp hos fastlege eller gynekolog. Ikke vent mer enn seks måneder med prøving på egenhånd. De kan ved behov henvise deg videre til en fertilitetsklinikk eller reproduksjonsmedisinsk avdeling på sykehus.
🎙️ 4. EPISODE AV K-ORDET
Bjørn Einar og Martine Romøren
Hva skjer når en i forholdet tenker på døden, og den andre ikke vil snakke om det? Og hvilken hjelp finnes det ved ufrivillig barnløshet etter kreftbehandling?
Hvilke alternativer finnes hvis jeg ikke kan få biologiske barn?
For noen er det viktig å videreføre egne gener, for andre spiller ikke gener noen rolle. Hvis du er åpen for å få barn som ikke deler ditt DNA, finnes det alternativer:
Hvis du mangler befruktningsdyktige sædceller, kan sæddonasjon (helsedirektoratet.no) være et alternativ.
Kan du bære frem barnet selv, kan du bli gravid ved hjelp av eggdonasjon (helsedirektoratet.no).
De fleste som adopterer barn (bufdir.no), adopterer fra et annet land. Dette er en omfattende prosess, men flere kreftoverlevere har fått barn på denne måten.
Hvis du har lyst til å hjelpe barn som ikke kan bo hjemme hos foreldrene sine, kan du bli fosterforelder (bufdir.no).
I noen land er det mulig å la en annen kvinne bære og føde barnet for deg. Dette kan i noen tilfeller være ditt biologiske barn. Surrogati er ikke tillatt i Norge.
Hvis du blir ufrivillig barnløs, er det normalt å gå inn i en sorgprosess. Snakk med familie, venner eller lege slik at du ikke bærer de vonde følelsene alene. Du kan også kontakte Kreftforeningens rådgivningstjeneste eller en likeperson i Ung Kreft som har opplevd noe lignende som deg. Foreningen Ønskebarn har flere tilbud for barnløse.