Arvelig kreft og genetisk utredning

Genfeil i BRCA1 og BRCA2 er blant de mest kjente arvelige genfeilene i Norge som gir økt risiko for kreft. De er likevel sjeldne i befolkningen. Basert på internasjonale studier (NIH – National Cancer Institute) kan det anslås at mellom 7 000 og 14 000 personer i Norge har en genfeil i BRCA1 eller BRCA2. Mange av disse vil være uvitende om risikoen sin – og nettopp derfor er det viktig å finne dem som kan ha nytte av forebygging og tidlig oppfølging. Det vi vet om Norge er at det er en spesielt høy forekomst av BRCA1-genfeil på Sør-Vestlandet.

Dersom du er kvinne med genfeil i BRCA1 eller BRCA2 har du betydelig økt risiko for brystkreft (50-70 % livstidsrisiko), eggstokkreft (10-60 %) og noe forhøyet risiko for bukspyttkjertelkreft, sammenliknet med resten av befolkningen. Omtrent 2-3 % av de som får brystkreft og ca. 10-20 % av de som får eggstokkreft har en arvelig BRCA-genfeil. Dersom du er mann med genfeil i BRCA2 har du økt risiko for prostatakreft, og noe forhøyet risiko for brystkreft og bukspyttkjertelkreft, sammenliknet med resten av befolkningen.

Ved påvist genfeil vil du og de i familien det er aktuelt for få tilbud om oppfølging gjennom et tilpasset kontrollopplegg i helsetjenesten (OUS) for å oppdage eventuell kreft tidligere. Noen velger å gjøre forebyggende operasjon (OUS) av bryst og eggstokker (se mer informasjon om et studie rundt utsatt fjerning av eggstokker hos BRCA1 og BRCA2 genfeil bærere (OUS) og hormonbehandling etter forebyggende fjerning av eggstokker (Gynkreftforeningen)).

Den nest største gruppen med arvelig genfeil i Norge er personer med Lynch syndrom. Lynch syndrom skyldes arvelige genfeil i ett av de såkalte MMR-genene (mismatch repair-genene): MLH1, MSH2, MSH6 eller PMS2. Basert på internasjonale estimater kan det anslås at omtrent 19 000 personer i Norge har en av disse genfeilene. Langt fra alle er identifisert. Det betyr at det fortsatt kan være mange som kan ha nytte av å få avklart om de har Lynch syndrom, slik at de kan få tilbud om oppfølging som kan forebygge kreft eller bidra til at kreft oppdages tidligere.

Dersom du er kvinne med Lynch syndrom har du betydelig økt risiko for tykk- og endetarmskreft, økt risiko for livmorkreft og noe økt risiko for eggstokkreft.

Dersom du er mann med Lynch syndrom har du betydelig økt risiko for tykk- og endetarmskreft og økt risiko for prostatakreft. I tillegg har begge kjønn noe økt risiko for kreft i magesekk, urinveier, bukspyttkjertelkreft og hjernesvulst. Risiko for å utvikle kreft avhenger av hvilken genfeil man har, men er mellom 20-80%. Omtrent 3-4 % av alle med tykk- og endetarmskreft har en genfeil i ett av genene knyttet til Lynch syndrom.

Ved påvist genfeil vil du få tilbud om kontrollopplegg i helsetjenesten for å forebygge eller oppdage eventuell kreft tidligere.

Forskning viser at daglig inntak av acetylsalicylsyre (aspirin) ved Lynch syndrom gir lavere risiko for å utvikle tarmkreft. En pågående studie (CAPP3) ønsker å avklare optimal dose, og man avventer resultatet av denne studien før det gis anbefaling i Norge til de med genfeil om bruk av aspirin som forebyggende tiltak. Snakk med legen din om dette kan være aktuelt for deg. Det er nå minst tre ulike vaksiner mot kreft ved Lynch syndrom under utvikling, og flere av dem testes allerede i kliniske studier.

Det anslås at omtrent 5-10 % av alle prostatakrefttilfeller skyldes arvelig genfeil, mens mange har mye prostatakreft i familien uten kjent årsak. Både genfeil i BRCA2, MMR-genene knyttet til Lynch syndrom (MLH1, MSH2, MSH6 og PMS2), og HOXB13-genet gir økt risiko for prostatakreft. Ved påvist genfeil vil du få tilbud om årlig måling av PSA (prostata-spesifikt antigen) fra 40 års alder for å oppdage eventuell kreft tidligere.

Omtrent 5-10 % av alle bukspyttkjertelkrefttilfeller har arvelig årsak. Gener som er forbundet med kreftformen er først og fremst forbundet med andre krefttyper, som for eksempel brystkreft, tarmkreft eller eggstokkreft (BRCA1, BRCA2​, CDKN2A, CDK4 og STK11).

Tidlig diagnose av bukspyttkjertelkreft er vanskelig og det finnes ikke gode, kunnskapsbaserte retningslinjer for oppfølging av personer med økt risiko enda. Foreløpig anbefales det at all oppfølging for tidlig diagnostikk gjøres i regi av et forskningsprosjekt. Dersom du får påvist genfeil vil du få råd og veiledning av den medisinsk genetiske avdeling du tilhører.

Det viktigste forebyggingsrådet for de som har økt risiko for bukspyttkjertelkreft er å slutte å røyke, unngå overvekt og være måteholden med alkohol.

De mest kjente risikofaktorene for føflekkreft er lys hudtype og overdreven soling. Men omtrent 5-10 % av føflekkrefttilfeller er forbundet med arv, og genfeil i CDK4- eller CDKN2A-genet. Dersom du har disse genfeilene har du også noe forhøyet risiko for kreft i bukspyttkjertelen. Et annet gen som også kan være forbundet med økt risiko for føflekkreft er BAP1.

Dersom du har en av disse genfeilene, får du tilbud om årlig oppfølging hos hudlege for å oppdage eventuelle forandringer i føflekker på et tidlig stadium. I tillegg bør du være ekstra forsiktig i sola, følge godt med på egne hudforandringer og unngå røyking (studier peker spesielt på økt risiko for kreft for røykere med CDKN2A-genfeil).

Det finnes også andre, sjeldnere genfeil som kan gi økt risiko for arvelig kreft. Noen av disse inngår i arvelige kreftsyndromer, som betyr at én genfeil kan øke risikoen for flere ulike kreftformer. Hvor stor kreftrisikoen er, og hvilke kreftformer risikoen gjelder, varierer mellom de ulike syndromene og genfeilene.

Eksempler er Li-Fraumeni syndrom, familiær adenomatøs polypose (FAP), von Hippel-Lindau syndrom og arvelig diffus magekreft. For personer og familier der det er mistanke om arvelig kreftrisiko, kan genetisk veiledning og eventuelt gentesting bidra til å avklare risiko og behov for oppfølging.

Du kan finne mer informasjon om hvilke gener som testes for i dag på disse sidene: Genpanel for arvelig kreft og oppfølging ved påvist genfeil – Oslo universitetssykehus HF, NGS-genpaneler (Genetikkportalen – kreftgenetikk).

Det EU-finansierte forskningsprosjektet Preventable tar for seg forebygging og oppfølging ved sjeldne arvelige kreftsyndromer og har laget god informasjon: Learning Hub – RTRS Learning Hub – Preventable

En gentest er en medisinsk test som analyserer en persons gener (arvemateriale) for å finne informasjon som kan ha betydning for helse, sykdomsrisiko eller arv. Gentest er alltid frivillig. 

I arvelig sammenheng betyr det at du tar en blodprøve og ser etter genfeil som finnes i alle kroppens celler. Denne typen gentest må ikke forveksles med direkte gentester av en kreftsvulst der man tar en biopsi og finner spesifikke genfeil i svulsten som kan veilede i behandlingsvalg.

Genetisk utredning er en medisinsk vurdering som gjøres for å avgjøre om det er grunnlag for å mistenke en arvelig sykdom eller kreft. Den inkluderer kartlegging av familiehistorie (slektstre med sykdommer i familien), vurdering av mulighet for genfeil forbundet med økt risiko for sykdom, eventuelt en henvisning til gentest og tilpasset genetisk veiledning.  

Genetisk veiledning er en del av den genetiske utredningen, og er en samtale med genetisk veileder eller lege. I denne samtalen vil familiens sykehistorie evalueres, det blir gitt informasjon om arvelig kreft og ulike risikogener, informasjon om mulighet for videre arv og relevans for andre familiemedlemmer. Det blir også delt informasjon om muligheter for forebygging og behandling. Veiledningen skal gi nøytral informasjon og hjelpe enkeltpersoner eller familier til å forstå genetisk informasjon, hvordan genetiske faktorer kan påvirke helse, og hvilke valgmuligheter du har basert på den informasjonen du får. Målet med genetisk veiledning er økt kunnskap som bidrar til informerte beslutninger om egne helsevalg.

En genfeil er en forandring i DNA-et vårt, altså arvestoffet. DNA fungerer som en slags oppskrift for kroppen. Hvis det oppstår en feil i denne oppskriften, kan det påvirke hvordan cellene fungerer.

Gener er små deler av DNA-et. De inneholder informasjon som kroppen bruker for å lage proteiner, som har viktige oppgaver i cellene våre. Noen gener er med på å styre hvordan celler vokser, deler seg og dør. Hvis det oppstår en feil i slike gener, kan cellene begynne å dele seg ukontrollert. Over tid kan dette føre til kreft.

Noen genfeil kan arves fra mor eller far. Andre oppstår tilfeldig i enkeltceller i løpet av livet, for eksempel når celler deler seg. De fleste genfeil er ufarlige og gir ingen sykdom, men noen kan øke risikoen for sykdom, som for eksempel arvelig kreft.

Når vi forstår mer om genfeil, kan vi også bli bedre til å forebygge, oppdage og behandle kreft.

For hvert gen i kroppen har du to kopier fordi du arver én kopi fra mor og én kopi fra far. Det betyr også at det er 50 % sjanse for at et eventuelt barn arver genfeilen, siden barnet enten kan arve den «friske» eller den «syke» kopien av genet fra forelder – dette er rett og slett tilfeldig. Man arver også genfeilen i alle kroppens celler. Det er viktig å presisere at man ikke arver kreft, men at man arver en eller flere genfeil, og dermed en økt risiko for å utvikle kreft i ung eller voksen alder. For de aller fleste tilfeller av arvelig kreft er det bare én av genkopiene som har en feil og som gjør at man har en medfødt høyere risiko for kreft.

Den vanligste typen kreft (de resterende 90-95 % av krefttilfellene som ikke er arvelige) er det som kalles sporadisk kreft. Sporadisk kreft oppstår ikke som følge av genfeil arvet fra foreldre, men på grunn av tilfeldige genfeil som oppstår gjennom livet blant annet relatert til aldring, miljøpåvirkning og livsstil. I sporadisk kreft vil genfeilene kun finnes lokalt i svulsten der kreften oppstod.

For arvelig kreft vil den samme genfeilen finnes i alle kroppens celler, til og med kjønnscellene. Det betyr også en risiko for å videreføre genfeilene til neste generasjon. Ved arvelig kreft er det ofte feil i gener som er viktig for å regulere cellenes vekst. Dette øker risikoen for at cellene vokser og deler seg ukontrollert og utvikler seg til kreft.