Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene. Mammografi kan avsløre forandringer i brystene som er for små til at du selv kan kjenne dem.
Om Mammografiprogrammet
I Norge har vi et nasjonalt screeningtilbud kalt Mammografiprogrammet, hvor kvinner mellom mellom 50 og 69 år blir invitert til å undersøke brystene hvert andre år. Kreftregisteret har ansvar for det norske Mammografiprogrammet. Mammografiprogrammet har som mål å redusere dødeligheten av brystkreft og oppdage kreftsykdommen tidlig. Tidlig oppdagelse av brystkreft bidrar til at flere overlever, samt at behandlingen blir mer skånsom. Dette vil igjen bidra til bedre livskvalitet blant de som rammes.
Slik foregår mammografiprogrammet
Kreftregisteret sender ut invitasjon til deltakelse i Mammografiprogrammet med angitt tid og sted annet hvert år. Alder ved første invitasjon kan variere fra 48-53 år, men alle som følger programmet får til sammen 10 undersøkelser.
Oppsøk alltid lege hvis du oppdager en ny kul eller forandringer i brystet, selv om du nylig har vært til mammografi eller tilhører aldersgruppen som ikke blir kalt inn via Mammografiprogrammet.
Forberedelse til undersøkelsen
Unngå bruk av hudkrem og talkum i brystområdet på undersøkelsesdagen. Unngå også bruk av parfyme.
Hvordan foregår undersøkelsen?
Hele besøket tar om lag 10-20 minutter, selve bildetakingen tar om lag 5 minutter.
Først vil radiografen stille deg noen spørsmål og i tillegg se etter hudforandringer på brystene.
Mens du står, plasseres brystet oppå en filmholder. En plate legges på og brystet presses sammen mellom filmholderen og platen og det tas bilder. Mammografi innebærer ikke store stråledoser (kreftregisteret.no).
Det er individuelt hvordan man opplever undersøkelsen, for noen kan det kjennes smertefullt når brystet presses sammen.
Når kan jeg forvente svar på undersøkelsen?
Vanligvis tar det mellom 2-4 uker å få svar. Alle får svaret skriftlig
Tilbakekalling til ny undersøkelse
Hos om lag tre prosent av de som deltar i Mammografiprogrammet oppdages det unormale forandringer på bildene. Det kan være vanskelig for røntgenlegene å tolke om dette er kreft eller om det er godartede, ufarlige forandringer.
Oppdages slike forandringer, blir kvinnen kalt tilbake for ny undersøkelse. Denne kan innebære nye røntgenbilder og ultralyd, og i noen tilfeller også vevsprøve eller celleprøve.
Hvor mange får påvist brystkreft?
Dersom 1000 kvinner tar mammografi, vil rundt 970 få beskjed om at alt er ok. 30 vil bli kalt tilbake for grundigere undersøkelse. Av disse 30 vil 6 få påvist brystkreft.
Kreftforeningen anbefaler deltakelse i Mammografiprogrammet. Samtidig er vi opptatt av at du selv tar ditt valg basert på informasjon om fordeler og ulemper ved å delta.
Fordeler og ulemper med mammografiscreening
Deltakelse i Mammografiprogrammet bidrar til at brystkreft oppdages tidlig, som igjen kan gi en mer skånsom behandling og at flere overlever.
Forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet viser at dødelighet av brystkreft er redusert med 20-30 prosent som følge av programmet. Dette var også målet da programmet ble startet.
Brystkreftsvulster vokser med varierende hastighet. Noen få svulster er så lite aggressive at de sannsynligvis ikke ville blitt oppdaget i kvinnens levetid hvis det ikke var for mammografiscreeningen.
Det er faglig uenighet om hvor mange kvinner dette gjelder. Noen eksperter mener at det dreier seg om kun 2 av 100 brystkrefttilfeller, mens andre mener det dreier seg om så mange som 20 av 100 brystkrefttilfeller.
I dag finnes det ikke gode nok metoder som på en sikker måte kan skille ut de lite aggressive kreftsvulstene, de som overdiagnostiseres/overbehandles. Det betyr at noen kvinner med brystkreft som er lite aggressiv, ikke hadde trengt behandling fordi sykdommen ikke ville utviklet seg i løpet av levetiden.
Bedre metoder for diagnostisering og mer persontilpasset behandling vil skille bedre på de som trenger omfattende behandling og de som ikke trenger det. Dette forskes det kontinuerlig på.
Brystkreft mellom screeningundersøkelser
Brystkreft kan også oppdages i tiden mellom to mammografiundersøkelser. Dette kalles intervallkreft, og forekommer sjeldent. Av 1000 kvinner som deltar vil 2 oppleve dette.
Intervallkreft kan dreie seg om hurtigvoksende svulster som er for små til å bli oppdaget ved screeningen og som vokser så raskt at de gir en kul før neste screeningundersøkelse. Det kan også være at svulsten ikke har blitt oppdaget på mammografibildene, for eksempel på grunn av hvor den ligger i brystet eller fordi den er gjemt i tett kjertelvev.
Det kan i få tilfeller skje at brystkreft ikke blir oppdaget på mammografi. Kvinner som deltar i Mammografiprogrammet bør derfor i likhet med andre kvinner, bli kjent med egne bryster. Vær oppmerksom på kuler eller andre forandringer i brystene, og oppsøke lege dersom slike oppstår. Dette gjelder altså selv om de deltar i Mammografiprogrammet og nylig har blitt undersøkt.
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.
