Hva er sant og hva er ikke sant av påståtte effekter av matvarer, kosttilskudd og dietter?
Det finnes mange påstander om at matvarer, kosttilskudd og dietter skal kunne bedre symptomer, bremse utviklingen av kreft eller helbrede den. Samtidig vet vi at noen matvaner og -varer faktisk kan forverre tilstanden for kreftpasienter.
Kosttilskudd
Kosttilskudd kan være vitaminer og mineraltilskudd, tran eller andre næringsstoffer i konsentrert form. Vi anbefaler generelt at du ikke tar kosttilskudd, med mindre du har fått beskjed av legen din om annet. Et variert og sunt kosthold gjør at de fleste får i seg det de trenger av næringsstoffer.
Noen ganger kan kosttilskudd gjøre mer skade enn nytte. Overdosering av kosttilskudd, eller flere tilskudd med samme næringsstoff, kan gi helseskader. Store doser av enkelte antioksidanttilskudd, også vitaminer og mineraler, kan for eksempel redusere behandlingseffekten av cellegift og stråling.
Noen kreftpasienter tar større doser av kosttilskudd i håp om at det kan bidra til å drepe kreftcellene. Dette er ikke vitenskapelig dokumentert.
For noen er kosttilskudd likevel nyttig:
- Dersom du ikke får dekket energibehovet ditt bør du i en periode ta et multivitamin/mineraltilskudd og/eller tran. Snakk med legen din om dette.
- Hvis du spiser lite fet fisk bør du ta tilskudd av tran eller omega 3.
- Etter kirurgi eller stråling som omfatter mage- og tarmsystemet, kan du også behøve ekstra tilskudd av enkelte næringsstoffer.
- Hvis du må være forsiktig med soleksponering av huden etter stråling, kan du ha behov for tilskudd av D-vitamin. Snakk med legen din om dette.
Hvis du tar medisiner (kreftmedisiner eller andre) eller er under kreftbehandling, bør du informere lege, sykepleier og klinisk ernæringsfysiolog om kosttilskuddene du tar, selv om du vurderer dem som harmløse. Selv om kosttilskudd kan kjøpes uten resept eller omtales som naturlig, er de ikke nødvendigvis gunstige for deg i din situasjon.
Dietter
Bør kreftpasienter spise supermat, ta rensekur, unngå sukker, spise økologisk, ta tilskudd av antioksidanter, spise basisk, unngå kumelk, eller faste?
På nettsidene til Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin kan du lese mer om en rekke myter knyttet til kreftpasienter og kosthold (nafkam.no). Her er noen utvalgte:
En del nettsteder forteller hvordan kreftpasienter bør rense eller «detoxe» kroppen sin gjennom spesielle dietter, kosttilskudd eller urter. Forklaringen er ofte at det øker kroppens evne til å kvitte seg med giftstoffer og «slagg», og at den slik blir bedre rustet til å helbrede seg selv. Hva vet vi?
Kroppen vår klarer i de aller fleste tilfeller helt fint å kvitte seg med giftstoffer selv. Dette er en av hovedoppgavene til både nyrene og leveren. Det finnes ingen solid dokumentasjon for å hevde at kreftpasienter har et særlig behov for slike avgiftningskurer. Det er også lite som tyder på at de alternative rensekurene gjør at du blir fortere frisk eller får mindre bivirkninger av kreftbehandlingen.
Det vi derimot vet er at mange kreftpasienter sliter med næringsinntaket generelt. Strenge dietter krever som regel at du utelater viktige matvaregrupper fra kostholdet. Det kan gjøre at du blir dårligere rustet til å takle kreftbehandlingen, og at effekten av behandlingen blir svekket. Detox-kurer kan dermed føre til en forverring av kreftpasienters helsetilstand.
Veldig mange av de alternative diettene mot kreft har elementer av faste i seg, hvor man følger en streng diett for å «sulte kreftcellene». En del av disse diettene er også varianter av «detox», hvor man forsøker å rense kroppen for giftstoffer for å styrke immunforsvaret. Men blir du frisk av å sulte deg? Eller kan fastekurer gjøre at du får bedre effekt av cellegiften?
Man vet ikke om faste kan bidra positivt til kreftbehandling. Det finnes flere studier som tyder på at faste før cellegiftbehandling kan gjøre at man får bedre effekt av behandlingen, men forskningen er fortsatt i en tidlig fase. En gruppe forskere har nylig vurdert studiene på feltet (nih.gov).
De konkluderer med at vi vet for lite, både om effekten og sikkerheten av fastekurer, til at dette kan anbefales innført som et ledd i kreftbehandling. Det meste av forskningen på faste i tilknytning til kreftbehandling er gjort på mus og rotter, enkeltpersoner eller små grupper pasienter Kunnskapen fra disse studiene kan derfor ikke overføres til kreftpasienter generelt.
Å prøve ut faste og dietter på egen hånd er noe helt annet enn å være del av en klinisk studie. Når man deltar i en studie følges man tett opp av helsepersonell. Pasientene får et spesialtilpasset kosthold, slik at det de faktisk spiser imøtekommer kroppens behov for næringsstoffer.
Ved å eksperimentere med å kutte ut mat og enkeltmatvarer på egen hånd, kan du utvikle mangelsykdommer, noe som kan gi alvorlige konsekvenser. Kreftpasienter har høy risiko for underernæring, både på grunn av sykdommen i seg selv, men også på grunn av behandlingen de får. Underernæring gjør at man tåler behandling dårligere, kan føre til at operasjonssår ikke gror så lett, at man får flere bivirkninger av behandlingen, redusert immunforsvar og flere infeksjoner og andre sykdommer.
Sunne matvarer, som grønnsaker, frukt og bær, er rike på antioksidanter. Det gjør at man tror antioksidanter er «x-faktoren» som gir positive helseutslag. Med dette som utgangspunkt har kosttilskudd av antioksidanter kommet på markedet – en enkel løsning hvor man ikke trenger å endre kostholdet sitt vesentlig. Og det høres jo bra ut. Men er det det?
De fleste forskere er skeptiske til at personer som gjennomgår kreftbehandling tar tilskudd av antioksidanter. Forskning på antioksidanter er et stort og komplisert felt, og mye er fortsatt usikkert. Basert på det vi vet er det likevel god grunn til å utvise forsiktighet, og særlig være kritisk til enkeltes råd om å ta høye doser av antioksidanter.
Forskere frykter at tilskudd av antioksidanter i noen tilfeller kan bidra til økt dødelighet hos kreftpasienter. Noen forskningsfunn tyder også på at kosttilskudd med høye doser av antioksidanter kan forstyrre og svekke effekten av stråling og cellegift.
Hvis du klarer å opprettholde et balansert kosthold vil du normalt få i deg de nødvendige næringsstoffene, og dermed ikke ha behov for ekstra tilskudd. Dersom du likevel vurderer å bruke tilskudd mens du får kreftbehandling bør du først rådføre deg med behandlende lege eller klinisk ernæringsfysiolog.
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.