Problemer med å spise?

Mange opplever smaksforandringer og at ingenting smaker som før. Smaksforandringer er individuelle. Noen kan oppleve at de blir veldig følsomme for søt eller krydret mat, mens andre uansett mengde ikke opplever at det blir søtt nok. Noen opplever aversjon mot enkelte matvarer.

Matlyst og smak – last ned vår brosjyre med kostråd (pdf)

Den endrede smakssansen kan være tilfelle gjennom hele behandlingsløpet, men også i flere måneder etter at behandlingen er avsluttet. Her er noen tips:

• Noen opplever at rødt kjøtt og syrlige produkter får en bismak av metall. Forsøk da heller fisk, skalldyr, kylling, kalkun, egg, melk, ost, bønner, erter og nøtter.
• Bruk marinader eller urter og krydder, gjerne typer du vanligvis ikke bruker.
• Prøv bacon, skinke eller løk for å tilføre grønnsaker mer smak.
• Velg fargerike matvarer og mat som lukter godt.
• Server maten romtemperert.

Strålebehandling mot munnhulen kan føre til at smaken forsvinner helt. De som har fått slik behandling, forteller at å spise føles som å tygge bomull eller sagmugg. Hvis luktesansen i tillegg er tapt eller svak, kan det være vanskelig å få lyst på mat. Fargerik mat kan hjelpe noe. Du kan også prøve å anrette maten i små delikate porsjoner. 

Munntørrhet kan skyldes både medisiner og behandling. Strålebehandling mot munnhulen og halsen kan påvirke spyttproduksjonen. Spyttmengden kan avta og spyttet kan bli seigere.

• Du bør drikke mye, minst to liter hver dag. Sitronvann og te med sitron er gode alternativer.
• Drikk næringsrike drikker som sure melketyper (kefir, Cultura og skummet kultur), sportsdrikker, frukt- og grønnsakssaft og juice.
• Fukt munnen ofte med vann.
• Spis myk eller moset mat, grøt, supper og eggeretter.
• Spis mat med mye saus og salat med dressing.
• Tygg sukkerfri tyggegummi eller sug på sukkerfrie pastiller og syrlige drops.
• Hold leppene myke med leppepomade.
• Lag eller kjøp såkalt fysiologisk saltvann (1 teskje koksalt i 1 liter vann) og skyll munnen før og etter hvert måltid.
• Sørg for godt munnstell. Puss tennene med myk tannbørste, før og etter hvert måltid, og skyll munnen ofte.
• Hvis du er plaget av seigt spytt kan det hjelpe å drikke lunkent vann eller lunken te med sukker. Tynne, klare drikker er ofte bedre enn tykke drikker (som melk). Eventuelt kan du bruke slimløsende medikamenter som kan kjøpes på apotek.

Behandlingen og medisiner kan gi munnsårhet, og det kan til tider være smertefullt. Noen typer mat kan irritere hvis du har sår munnhule, og gjøre det vanskelig å tygge og svelge. Om du rådene under ikke er tilstrekkelig til å lindre smerter og plager, kan legen gi deg spesialprodukter, enten tabletter eller spray, som kan være til ekstra hjelp.

• Velg mat med myk konsistens, som suppe (gjerne kalde) og mat som er myk eller lar seg mose med gaffel. Kokt laks, lakseboller, fiskesuppe og kjøttkaker er retter du kan prøve.
• Vær forsiktig med sitron og annen syrlig mat
• Vær forsiktig med sterkt krydret eller svært salt mat
• Spis is, milkshake og annen mild og kald mat. Sug på runde isbiter.
• Spis maten kald eller romtemperert (varm mat kan irritere munnhule og svelg).
• Skjær maten i små biter.
• Bland maten med smør, kraft eller saus slik at den blir lettere å svelge.
• Hvis du bruker næringsdrikker: Drikk dem kalde og bruk et sugerør når du drikker. Du kan også lage isbiter av næringsdrikkene.
• Skyll munnen ofte med vann eller fysiologisk saltvann (1 ts salt i 1 liter vann) for å fjerne matrester og bakterier.

Halsbrann eller sure oppstøt kan oppstå på grunn av behandlingen eller svekkelse i lukkemuskelen i overgangen mellom spiserøret og magesekken. Reaksjonen forårsakes av at surt mageinnhold og magesyre kommer fra magesekken og opp i spiserøret. Gode tips er å:

• spise små måltider ofte, gjerne hver andre/tredje time
• ikke spise så mye at magen blir overfylt
• unngå store, tunge ettermiddags- og kveldsmåltider
• ta det med ro etter at du har spist
• unngå å drikke mye alkohol og kaffe
• unngå å spise sjokolade
• unngå sterkt krydret og fet mat
• unngå røyking
• unngå stramme klær, spesielt i måltidssammenheng
• heve hodeenden av senga med 15-20 cm, eller bruke ekstra hodepute
• være i aktivitet gjennom dagen – fysisk aktivitet bidrar til bedre fordøyelse

Smerter og sårhet i munnen, tannproblemer, eller bivirkninger av behandlingen kan gjøre det vanskelig å svelge mat. Noen kan oppleve svelgevansker spesielt ved hard og klumpete mat, mens andre får utfordringer med å svelge vanntynne drikker. Bruk stavmikser eller sil maten for å tilpasse konsistensen. Finn fram til den konsistensen som passer best. Ofte kan det være lurt å etterspørre råd og hjelp fra logoped eller klinisk ernæringsfysiolog.

• Det kan hjelpe å bøye hodet fremover eller bakover når du svelger. Sitt godt oppreist når du spiser.
• Ekstra saus på maten og mat som kan moses (med gaffel) kan for mange være gode alternativer.
• For å få nok kalorier i maten kan du bruke fløte, helmelk, seterrømme, majones og margarin eller smør. Spør eventuelt etter berikningspulver på apoteket.
• Bruk mellommåltider som er lett å svelge, for eksempel gelé, is, puddinger, fromasjer, grøter, eggedosis, smoothies, næringsdrikker og så videre.
• Ta små munnfuller, slik at det blir lettere å kontrollere svelgingen, og bruk god tid på måltidet.
• Dersom det er vanskelig å svelge vanntynne drikker, bruk maisenna, potetmel eller fortykningspulver (kjøpes på apoteket) for å få tykkere konsistens.
• På sykehuset kan du få noe som heter geleringskost, altså at maten er tilberedt slik at den «smelter på tunga». Til og med brød, kjøtt og fisk kan tilberedes slik. På apoteket kan du få oppskrifter til å lage geleringskost hjemme.

Både medisiner, cellegift og strålebehandling kan være årsaker til kvalme. Kreftsykdommen i seg selv og psykisk stress i forbindelse med sykdommen kan også gi kvalme. Det samme kan forstoppelse. Å spise små måltider ofte kan virke kvalmestillende. Noe mat gir mindre kvalme enn annen:

• Unngå stekte og fete matretter, sterkt krydret mat og mat med mye lukt.
• Enkel, mild og kald mat tåles ofte best (frukt, grønnsaker, fisk, magert kjøtt).
• Spis tørr mat som kjeks og ristet brød, og salt mat som drikkebuljong og saltstenger. Syrlig mat som sure agurker, syrlige drops, vann med sitron, frisk frukt og yoghurt kan være bra.
• Drikk mye – særlig mellom måltidene.

Diaré kan føre til at du får for lite væske i kroppen. Det ser du tydelig hvis urinen din er veldig mørk. Det kan være mange årsaker til diaré. Tiltakene vil kunne variere ut ifra hva som forårsaker diareen. Langvarig diaré gir økt risiko for feil- og underernæring. Om diareen varer mer enn en uke er det viktig at du kontakter din lege.

• Prøv dovnet cola, kullsyreholdig vann, te med sukker og litt salt, buljong, eplemost eller blåbærsaft for å erstatte væsketapet.
• Unngå å drikke mye søt melk (H-melk, lettmelk og skummet melk).
• Velg lettfordøyelig mat og spis hyppige måltider. Prøv deg frem med hvor mye fett du tåler. Kylling, kalkun og fisk er gode alternativer.
• Matvarer som blåbær, banan, loff, gulrotmos, kokt potet, ris og kokt egg/eggerøre kan virke stoppende.
• Velg kokt og ovnsbakt fremfor stekt mat.
• Prøv å salte mat og drikke litt ekstra.
• Prøv hjemmelaget rehydreringsløsning: Bland 1 liter vann, 2-3 ss sukker, 1 ts salt og 1/4 ts bakepulver. Drikk løsningen fordelt utover dagen
• Diaré kan behandles med stoppende medisiner. Kontakt lege før du starter med slike medisiner.

Endret aktivitetsnivå, at du får i deg for lite fiber og væske eller komplikasjoner i forbindelse med sykdommen og behandlingen kan føre til forstoppelse. Noen medisiner, særlig de smertestillende, kan også gi forstoppelse.

• Drikk mye! Det er viktig å få i seg minst to liter væske hver dag. Begrens bruken av søt melk.
• Spis grovt brød og kornvarer, velg gjerne havregryn og havregrøt.
• Spis frisk frukt, fruktsalat, tørket frukt (spesielt svisker), kompotter, hermetisk frukt, grønnsaker og bær.
• Sørg for daglig bevegelse og regelmessige toalettvaner.
• Drikk syrnede melkeprodukter (kulturmelk, kefir, yoghurt).
• Om du har forstoppelse på grunn av smertestillende medisiner og/eller behandling bør du få råd av klinisk ernæringsfysiolog eller lege.