Hva bør du spise når du har kreft?

Veldig mange av de alternative diettene mot kreft har elementer av faste i seg, hvor man følger en streng diett for å «sulte kreftcellene». En del av disse diettene er også varianter av «detox», hvor man forsøker å rense kroppen for giftstoffer for å styrke immunforsvaret. Men blir du frisk av å sulte deg? Eller kan fastekurer gjøre at du får bedre effekt av cellegiften?

Man vet ikke om faste kan bidra positivt til kreftbehandling. Det finnes flere studier som tyder på at faste før cellegiftbehandling kan gjøre at man får bedre effekt av behandlingen, men forskningen er fortsatt i en tidlig fase. En gruppe forskere har nylig vurdert studiene på feltet (nih.gov).

De konkluderer med at vi vet for lite, både om effekten og sikkerheten av fastekurer, til at dette kan anbefales innført som et ledd i kreftbehandling. Det meste av forskningen på faste i tilknytning til kreftbehandling er gjort på mus og rotter, enkeltpersoner eller små grupper pasienter Kunnskapen fra disse studiene kan derfor ikke overføres til kreftpasienter generelt.

Å prøve ut faste og dietter på egen hånd er noe helt annet enn å være del av en klinisk studie. Når man deltar i en studie følges man tett opp av helsepersonell. Pasientene får et spesialtilpasset kosthold, slik at det de faktisk spiser imøtekommer kroppens behov for næringsstoffer.

Ved å eksperimentere med å kutte ut mat og enkeltmatvarer på egen hånd, kan du utvikle mangelsykdommer, noe som kan gi alvorlige konsekvenser. Kreftpasienter har høy risiko for underernæring, både på grunn av sykdommen i seg selv, men også på grunn av behandlingen de får. Underernæring gjør at man tåler behandling dårligere, kan føre til at operasjonssår ikke gror så lett, at man får flere bivirkninger av behandlingen, redusert immunforsvar og flere infeksjoner og andre sykdommer.

Det er ingen vitenskapelige holdepunkter for at sukkerinntak får kreftceller til å vokse raskere. Man kan heller ikke «sulte kreften» ved å begrense hvor mye sukker man får i seg. 

Hovedmålet med kostrådene vi gir til kreftpasienter under behandling er å hindre vekttap. Dette kan påvirke effekten og toleransen av behandlingen negativt, og det ønsker vi ikke. For å ha et tilstrekkelig næringsinntak kan det være riktig å spise energirike matvarer som inneholder sukker. Spesielt hvis alternativet er at du lar være å spise. 

Alle våre celler, kreftceller eller ikke, bruker sukker som energi i form av glukose som finnes i blodet som «blodsukker». Men fordi kreftceller vanligvis vokser svært raskt sammenlignet med friske celler, har de et spesielt høyt forbruk av dette drivstoffet. Kreftceller har også den egenskapen at de kan oppregulere kapasiteten for å ta til seg glukose fra blodet.

Men dette betyr ikke at sukker spesielt «forer» kreftceller. Uavhengig av hva du spiser så vil det alltid være tilgjengelig glukose i blodet. Kroppen omdanner alle karbohydrater og alt sukker – uavhengig av om det kommer fra tilsatt sukker i sjokolade eller naturlig sukker i grønnsaker – til blodsukker. Det samme skjer faktisk med fett og proteiner. Kroppen sørger for at glukosen i blodet tas opp av cellene når det trengs, og velger ikke hvilken mat som gir drivstoff til hvilke celler. Dersom du spiser mindre karbohydrater, må kroppens egenproduksjon av glukose fra blant annet muskelvev øke, nettopp fordi dette sukkermolekylet er det viktigste drivstoffet for de fleste cellene i kroppen. 

Vi anbefaler at kreftpasienter, på samme måte som friske personer, har et generelt sunt og variert kosthold.

Les også:

• Kreftceller elsker sukker, eller…? (nafkam.no)

Per i dag finnes det ikke bevis for at cannabis kan ha effekt som kreftbehandling. Det er gjort noe forskning på virkestoffer i cannabis for effekt mot kreft. Forskningen er umoden, og det trengs mer forskning før man kan fastslå om dette er noe som kan bidra til bedre behandling.

Forsøkene er foreløpig gjort i laboratorie- og dyrestudier og tyder på at cannabinoider (nafkam.no) kan drepe kreftceller. Svært mange stoffer har imidlertid denne effekten i laboratoriet, uten å gi gevinst ved behandling av mennesker. Det undersøkes også om cannabis kan lindre plager og gjøre livet mer levelig for de syke. 

På markedet presenteres ulike kosttilskudd med antioksidanter som enkle løsninger til å slippe store kostholdsendringer. Forskning på antioksidanter er et stort og komplisert felt, og mye er fortsatt usikkert. De fleste forskere er skeptiske til at personer som gjennomgår kreftbehandling tar tilskudd av antioksidanter.

Basert på det vi vet er det likevel god grunn til å utvise forsiktighet, og særlig være kritisk til enkeltes råd om å ta høye doser av antioksidanter. Forskere frykter at tilskudd av antioksidanter i noen tilfeller kan bidra til økt dødelighet hos kreftpasienter. Noen forskningsfunn tyder også på at kosttilskudd med høye doser av antioksidanter kan forstyrre og svekke effekten av stråling og cellegift.

Opprettholder du et balansert kosthold vil du normalt få i deg nødvendige næringsstoffer og har derfor ikke behov for ekstra kosttilskudd. Dersom du vurderer å bruke tilskudd mens du får kreftbehandling bør du først rådføre deg med behandlende lege eller en klinisk ernæringsfysiolog.

Les mer om antioksidanten Lykopen (nafkam.no).

B17 er et stoff som utvinnes fra mandelkjerner eller aprikoskjerner (nafkam.no), også kjent som Laetrile. Det er ikke et vitamin, selv om det ofte omtales som vitamin B17. Det er gjort mange studier på Laetrile, og det er så langt ikke vist positiv effekt mot kreft. B17 kan potensielt være svært skadelig, da et av stoffene i aprikoskjerner er hydrogencyanid, også kjent som blåsyre. Dette er et svært giftig stoff. 

Enkelte alternative behandlere hevder at bakepulver kan drepe soppinfeksjonen og dermed kreften. Det er ingenting i den omfattende forskningen på kreftceller og deres oppbygging som støtter hypotesen om at kreft egentlig er sopp. Kreft er ukontrollert celledeling som følge av skader (mutasjoner) i cellenes arvestoff. 

På våre nettsider for god vitenskapelig informasjon.