All kreftbehandling kan påvirke evnen til å få barn. Derfor er det er så viktig at du snakker med legen din dersom du har et ønske om å få barn etter at du er ferdig med kreftbehandlingen.
Ulike metoder for å øke sjansen for å kunne få barn kan være aktuelle ut i fra ditt kjønn, din diagnose, alder og livssituasjon. Dersom kreftbehandlingen må startes med en gang, er det ikke alltid tid til å gjøre de tiltakene som skal til for å bevare evnen til å få barn. Andre ganger kan diagnosen i seg selv gjøre at tiltakene ikke er aktuelle.
Tiltak for menn
For menn er nedfrysing av sæd eneste alternativet for å øke sjansen for å kunne få barn. Å fryse ned sæd kan gjøres etter at du har startet behandlingen, men siden sædkvaliteten kan bli dårligere bør det gjøres så tidlig som mulig.
Sæden kan fryses ned i inntil tre prøver. Prøvene bør tas med med et par dagers mellomrom, og du bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.
Tilbud om frysing av sæd gir deg ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Denne avgjørelsen tar behandlende lege etter retningslinjene i lov om assistert befruktning.
Tiltak for kvinner
For kvinner finnes det flere alternativer som kan øke sjansen for å kunne få barn etter kreftbehandling.
Kvinner i fast parforhold, gift eller samboer i mer enn to år, kan fryse ned befruktet egg. Modne egg tas ut etter at du har gjennomgått en hormonstimulering. Eggene befruktes i laboratorium, fryses ned og kan oppbevares i inntil fem år. Fagmiljøene arbeider for å øke denne perioden.Etter kreftbehandling og når du er kreftfri, kan eggene som er befruktet settes tilbake (assistert befruktning).
Hormonstimulering og det å hente ut modne egg tar tid og oppstart av kreftbehandlingen må derfor utsettes i minst to uker. Derfor er dette uegnet ved enkelte kreftformer, som for eksempel akutt leukemi.
Alle kvinner, også de som ikke er i fast forhold, kan fryse ned ubefruktede egg. Kreftbehandlingen må utsettes i to uker for å gjøre en hormonstimulering i forkant.
Kvinner som har minst 50 prosent risiko for å miste evnen til å få barn som følge av behandlingen, kan fryse ned eggstokkvev. Hele eller deler av den ene eggstokken fjernes ved en kikkhullsoperasjon. Fordelen med metoden er at den ikke trenger hormonstimulering i forkant og oppstart av behandlingen trenger derfor ikke utsettes så lenge. Dersom du blir kreftfri, kan eggstokkvevet transplanteres tilbake. Menstruasjonen kommer gradvis i gang og du kan bli gravid.
Kvinner med arvelig brystkreft, eggstokkreft, lymfekreft og blodkreft anbefales ikke denne behandlingen fordi det er en økt risiko for at kreftceller kan følge med når eggstokkvevet settes tilbake.
Ved strålebehandling mot mage- og bekkenområdet blir kjønnsorganene beskyttet med et blyskjold.
Hvis du skal få strålebehandling mot bekkenet, kan det være aktuelt å løfte eggstokkene ut av strålefeltet. Eggstokkene løftes og sys fast i bukveggen. Etter behandlingen legges de tilbake.
🎙️ 4. EPISODE AV K-ORDET
Bjørn Einar og Martine Romøren
Hva skjer når en i forholdet tenker på døden, og den andre ikke vil snakke om det? Og hvilken hjelp finnes det ved ufrivillig barnløshet etter kreftbehandling?
Snakk med oss om kreft
Mandag–fredag: 09.00–15.30
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenKreft og seksualitet
Kreft, kreftbehandling og senskader kan påvirke seksualiteten. Spørsmål rundt kreft og seksualitet vil før eller siden melde seg hos de fleste som får diagnosen. Her får du informasjon og råd.