Hvis du blir kreftsyk er det viktig å få oversikt over hvilke forsikringsordninger du har, og hva som gjelder for deg. Her har vi samlet en oversikt over det viktigste du må tenke på.
Forsikring gjennom jobben
Yrkesskadeforsikring
Arbeidsgivere skal ha yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Dersom du får en skade eller sykdom som følge av en arbeidsulykke, arbeidsprosesser eller påvirkning fra skadelige stoffer i arbeidet, kan dette være dekket under den lovpålagte yrkesskadeforsikringen.
Andre personalforsikringer
I tillegg kan arbeidsgiver ha tegnet ulike personalforsikringer for sine ansatte. Dette kan for eksempel være gruppelivsforsikring, uføreforsikring, reiseforsikring, gjeldsforsikring eller kritisk sykdoms-forsikring.
Gjennom arbeidsforholdet ditt har du også en tjenestepensjonsordning (nav.no)
Dersom du er medlem av en fagforening, kan fagforeningen også ha forsikringsordninger som du er dekket av.
Undersøk med din arbeidsgiver, tjenestepensjonsordningen og eventuelt fagforening og forsikringsselskap om de mulige forsikringene du har gjennom dem, og hvilke plikter du har som forsikringstaker. Det beste er å etterspørre forsikringsavtalen med forsikringsbeviset og fullstendige vilkår.
Videreføring av forsikring hvis du slutter i jobben
Hvis du slutter i jobben din har du rett til å videreføre kollektive livsforsikringer fra arbeidsgiver, uten at du må oppgi nye helseopplysninger. Dette kalles fortsettelsesforsikring. Slik fortsettelsesforsikring plikter arbeidsgivers forsikringsselskap å tilby deg, og du skal som hovedregel få beskjed skriftlig. Dersom du ønsker å tegne fortsettelsesforsikring må du passe på at du aksepter tilbudet innen seks måneder etter at forsikringsselskapets ansvar opphørte. Hvis ikke vil du miste retten til å tegne slik forsikring.
Selv om det er en videreføring av den kollektive livsforsikringen kan du ikke kreve å få forsikringen til samme pris som da du var ansatt. Dersom du er kreftsyk når du avslutter arbeidsforholdet kan det være lurt å tegne fortsettelsesforsikring, ettersom det vil kunne være vanskelig å få forsikring andre steder.
Forsikring gjennom familie
På samme måte som gjennom arbeidsgiver og fagforbund kan det være at din ektefelle, samboer, mor eller far har forsikringer som også dekker deg. For eksempel kan du være dekket under forsikringer din ektefelle / samboer har gjennom sin jobb.
Privat behandlingsforsikring
Det offentlige helsesystemet i Norge tilbyr helse- og omsorgstjenester til alle. Du har rett til å få akutt og nødvendig helsehjelp der du bor.
Hvis du er bosatt i Norge og er medlem av folketrygden, må du ikke tegne privat behandlingsforsikring for å få nødvendig helsehjelp.
Noen har likevel en privat behandlingsforsikring. En slik forsikring kan gi deg kortere ventetider, og tilgang til større nettverk av legespesialister i Norge og / eller i utlandet.
Reiseforsikring
Dersom du som kreftpasient ønsker å reise på ferie til utlandet er det lurt å sjekke hva reiseforsikringen din faktisk dekker. Det er forsikringsvilkårene i avtalen din som regulerer om du vil være dekket under reiseforsikringen eller ikke.
Reiseforsikringer dekker normalt kun akutt sykdom og skade, eller akutt og uforutsett forverring av en eksisterende sykdom. Her vil det være en konkret vurdering av blant annet din sykdomssituasjon, tidspunktet for kjennskap og sannsynligheten for forverring som vil kunne spille inn.
Du bør få gjennomført en vurdering av helsesituasjonen din i forhold til den konkrete dekningen under reiseforsikringen. Dette bør du gjøre i samråd med legen og forsikringsselskapet ditt.
Europeisk helsetrygdekort
Så lenge du er norsk statsborger og medlem av folketrygden, så er du dekket under Europeisk helsetrygdekort (helsenorge.no). Helsetrygdekortet er dokumentasjon på at du, når du oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller Sveits, har rett til dekning av nødvendige helsehjelp på samme vilkår som innbyggerne i landet.
Det er likevel lurt at du i tillegg til helsetrygdekortet har en reiseforsikring, fordi helserettighetene du får gjennom helsetrygdekortet kan være begrenset. For eksempel er ikke utgifter til ambulansefly dekket under helsetrygdekortet, og dette kan være svært høye utgifter.
Kan et forsikringsselskap nekte deg forsikring?
Terskelen for å nekte noen en forsikring er høy, og forsikringsselskapet må ha en saklig grunn til å nekte deg forsikring. En særlig risiko, som for eksempel tidligere sykdom, kan være en saklig grunn.
Du har plikt til å opplyse forsikringsselskapet om alt som har betydning for vurderingen av risikoen, blant annet helseopplysninger om tidligere sykdommer. Du må besvare spørsmålene som forsikringsselskapet gir deg så ærlig du kan, og du må også på eget initiativ gi opplysninger som kan være viktige. Vær oppmerksom på at forsikringsselskapet ikke har lov til å innhente helseopplysninger for mer enn 10 år tilbake i tid.
Dersom selskapet har saklig grunn kan det avslå søknaden om forsikring, sette en høyere pris eller ta reservasjoner. Forsikringsselskapet skal gi deg skriftlig begrunnelse for avslaget. Det stilles krav til begrunnelsen, blant annet skal det vises til hvilke individuelle vurderinger som ligger til grunn for avslaget.
Klage på avslag på forsikring eller erstatningsoppgjør
De ulike forsikringsselskapene kan ha ulik praksis for klagebehandling, og det er viktig at du setter deg inn i hvordan din sak skal behandles.
- Hvis du har fått avslag på nytegning av forsikring eller du er uenig i forsikringsoppgjøret må du ta dette opp med forsikringsselskapet i første omgang.
- Dersom du og selskapet ikke blir enige, kan du klage til selskapets interne klageorgan, dersom selskapet har en slik ordning.
- Dersom du fortsatt er uenig i selskapets avgjørelse kan du klage saken inn til Finansklagenemnda. Ikke alle, men de aller fleste forsikringsselskapene i Norge kan klages inn til Finansklagenemnda. Du finner liste over alle tilknyttede selskaper her.
- For at Finansklagenemnda skal kunne behandler saken din, må den være ferdigbehandlet av forsikringsselskapet. Finansklagenemndas vurderinger er kun rådgivende, men de følges i de aller fleste tilfellene av forsikringsselskapene. Å klage til Finansklagenemnda er som utgangspunkt gratis.
- Det er også mulig å reise sak for de ordinære domstolene. En rettsprosess kan bli svært dyrt. Det er derfor viktig at du vurderer den økonomiske risikoen det er ved å ta ut sak for domstolene.
Frister
Du må gi beskjed om et mulig erstatningskrav til forsikringsselskapet snarest mulig, og senest innen ett år etter at du fikk kunnskap om årsaken til kravet. Det kan oppstå ulike spørsmål knyttet til meldefristen, særlig fra hvilket tidspunkt fristen starter å løpe. I noen tilfeller kan det være enkelt å vite utgangspunktet for fristen, for eksempel ved dødstidspunktet, men i andre tilfeller kan det være vanskeligere å avgjøre når fristen starter å løpe. Hvis du ikke overholder meldefristen, har du som utgangspunkt tapt retten til erstatning.
Er du usikker på når du skal melde ifra til forsikringsselskapet kan det være lurt å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg med å tolke vilkårene i avtalen din, og gi deg veiledning om når du bør gi beskjed til selskapet.
Dersom du får et avslag på nytegning av forsikring, har du rett til å få skriftlig begrunnelse for avslaget. Videre har selskapet plikt til å informere om klageadgang og klagefrister.
Hvis du mener at det foreligger en ulovlig forsikringsnektelse, må du gi selskapet skriftlig melding om dette eller du kan klage saken inn for et utenrettslig klageorgan, typisk Finansklagenemnda, eller aktuell tilsynsmyndighet. Fristen for å klage er seks måneder fra du mottok det skriftlige avslaget.
Dersom du har fått avslag på et erstatningskrav eller er uenig i et erstatningsoppgjør, må du klage innen seks måneder etter at du fikk skriftlig melding fra selskapet.
Fristen avbrytes enten ved å sende klage til Finansklagenemnda eller gå til sak for domstolene. Her er det viktig å være oppmerksom på at en klage til forsikringsselskapet ikke avbryter fristen, med mindre forsikringsselskapet selv uttrykkelig har bestemt det.
Klager du for sent, mister du retten til å gjøre kravet gjeldende. Fristen praktiseres strengt.
Forsikringsselskapet skal opplyse deg om fristens lengde, hvordan den avbrytes og konsekvensene av å klage for sent.
Nesten alle pengekrav foreldes etter tre år, det vil si at kravet har falt bort fordi det ikke har blitt gjort gjeldende. Det vil også som utgangspunktet gjelde for et krav overfor forsikringsselskapet. Fra dette gjelder det en rekke unntak og spesialregler som det kan være vanskelig å få oversikt over, og det er viktig med god hjelp hvis du er i tvil.
Få hjelp til å vurdere din sak
Dersom du har spørsmål knyttet til forsikring og din kreftsykdom kan du kontakte Kreftforeningens rettshjelp. Våre advokater og frivillige jurister ser gjerne gratis på saken din sammen med deg.
