Fra etterlatt til etterlevende er et sorgkurs for dem som har mistet noen de er glad i. Målet er å gi støtte og verktøy for å utvikle en dypere forståelse av sorg, håndtere sorgreaksjoner og finne en meningsfull måte å takle den nye livssituasjonen på.
- Hva er sorg?
- Hvordan kan sørgende holde kontakt med nettverket?
- Fra sorg til savn
- Hvordan ivareta livsgleden i sorgen?
- Hvordan skal vi snakke om sorg?
- Hvordan snakke med barn og unge om sorg?
- Hvordan er jeg en trygg veileder/fagperson i møte med etterlatte? – for helsepersonell
- Motta veileder og arbeidshefte
- Hva må gjøres når noen dør?
- Hvem kan hjelpe meg utenom de nærmeste?
Det kan være krevende å se gjennomgå dette kurset som etterlatt, og det som for noen kan oppleves som gode verktøy kan for andre oppleves vanskelig eller provoserende. Dersom du ser disse filmene alene, og trenger noen å snakke med, håper vi du kontakter vår rådgivningstjeneste, der du møter fagpersoner som kan hjelpe deg.
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.
Målgruppen for kurset er etterlatte over 18 år som har opplevd tap av en kreftpasient i nær relasjon. Kursdeltagerne er personer som trenger veiledning og støtte for å komme videre i sorgarbeidet.
Kurset inneholder filmer hvor fagpersoner innen sorg og sorgbearbeiding deler av sin kunnskap og erfaring. Det gir også lenker til ressurser om sorg, samt oppgavebok som er utviklet for å hjelpe kursdeltagerne til å håndtere reaksjoner som kan oppstå underveis. Kurset gir deltagerne kunnskap om en rekke viktige temaer: hvordan forberede seg på at noen skal dø, praktiske gjøremål etter et dødsfall, sorgkompetanse, hvordan kommunisere med barn om sorg samt mestring av livet etter tap.
Dersom kurset er i regi av kommunehelsetjenesten eller annen organisasjon, vil det være tilgang på refleksjonsgrupper. Bruken av refleksjonsgrupper gir muligheten til å dele følelser og erfaringer med andre som forstår deres situasjon
Tilgjengelige veiledningsressurser inneholder læringsfilmer og veiledningskompendium for flere temaer, som for eksempel drift av sorggrupper, gruppelederens rolle og veiledning i forhold til arbeidsoppgaver.
Kurset er et resultat av et samarbeid mellom Kreftforeningen og Montebellosenteret. Prosjektet har mottatt midler fra Stiftelsen Dam.
Hva er sorg?
Sorg kommer til uttrykk på forskjellige måter. Noen sørger stille, andre høylytt. Noen sørger alene, mens andre vil helst ha trøst av alle. Noen sørger på morgenen og andre sørger på kvelden. Går det an å sørge feil? Hva er normal sorg?
Sorg kommer til uttrykk på forskjellige måter. Noen sørger stille, andre høylytt. Noen sørger alene, mens andre vil helst ha trøst av alle. Noen sørger på morgenen og andre sørger på kvelden. Går det an å sørge feil? Hva er normal sorg?
Det kan være vanskelig å navigere i livet når man har mistet en man er glad i, og hvordan kan man finne veien videre i dette?
For mange kan tiden rett etter at noen er død være så vond og ufattelig, at noen skyver de vonde følelsene unna. Man kan ha følelsen av at det som skjer er uvirkelig, og at man ikke helt klarer å ta inn over seg virkeligheten. Så kommer det plutselige glimt der man forstår omfanget av det hele, og blir dypt fortvilet. Det er ikke uvanlig å veksle mellom disse følelsene.
Hvordan man reagerer avhenger av mange forhold
- Hvem man har mistet
- Hvor forberedt man er
- Hvordan dødsfallet skjedde
- Hvor dramatiske omstendighetene var
- Våre tidligere erfaringer
- Vår personlighet
- Søtten vi fikk fra vårt nettverk
Vanlige sorgreaksjoner kan være
- Savn, lengsel og smerte
- Gjenopplevelse av det som har skjedd
- Søvnforstyrrelser
- Selvbebreidelse eller skyldfølelse
- Engstelse og sårbarhet
- Irritasjon, tretthet og sinne
- Opplevelse av manglende støtte fra omgivelsene
- Konsentrasjons- og hukommelsesvansker
Her er noen lenker som kan gi mer informasjon og kunnskap om det å være i sorg:
«Sorgens mange ansikter», er det et forslitt uttrykk eller er det et presist bilde av hvordan sorg oppleves? I denne filmen snakker sosionom Knut Andersen om hvordan man kan sørge ulikt- og at det er helt normalt.
Hvordan kan sørgende holde kontakt med nettverket?
Mange opplever at de har veldig mange rundt seg med en gang man har mistet noen. Så kan dette endre seg, og man kan oppleve at fokuset fra omgivelser og nettverk endrer seg tilbake til det som var normalt tidligere. Men livet som etterlatt er ikke lenger normalt.
Sorg virker inn på alle relasjoner. Man kan oppleve at de man håpet på støtte og varme fra, unngår å ta kontakt eller later som de ikke ser deg når dere treffes tilfeldig. Dette kan oppleves svært sårende og vondt. Det kan være at de rundt deg ønsker å være til hjelp, men ikke vet hvordan de skal håndtere situasjonen, og er redde for å gjøre eller si noe feil.
Hvordan få bedre støtte fra nettverket
- Dersom folk trekker seg unna, kan det være godt at den som har mistet noen er den som prøver å bryte isen. Forsøk å si at du setter pris på at de bryr seg
- Forsøk å sette ord på hva du trenger- enten det er praktisk hjelp, en som kan lytte til deg, lage middag eller en å gå en tur sammen med. For mange rundt kan det være godt å få konkrete oppgaver, som gjør at de blir mindre usikre, som igjen kan føre til bedre forståelse av hva du som etterlatt virkelig står i
- Ta initiativ til å snakke om den som er død, og sorgen du går gjennom når det kjennes naturlig for deg. Mange kan la være å spørre i frykt for å «rippe opp i» sorgen
Hvordan balansere mellom å gi slipp på den den som er død, gi slipp på sorgen og klare å leve videre? Åpenhet og inkludering kan hjelpe deg på veien. Hvordan henter du best støtte for deg? Sosionom Knut Andersen snakker i denne filmen med Hanne-Gunn Røraas, som mistet mannen sin etter langvarig kreftsykdom, om hvordan hun brukte nettverket sitt i tiden etter at mannen døde. Her kan det være noen tips til hvordan venner og nettverk kan være til hjelp i veien videre etter å ha mistet noen.
Fra sorg til savn
Savn, lengsel og smerte kan ofte kjennes sterkere etter begravelsen, når hverdagen kommer og det blir mindre oppmerksomhet rundt dødsfallet. Minnene om den som er død er rundt deg på alle kanter, og du skal gjennom høytider, bursdager og andre merkedager for første gang. Mange mener at tiden fra 3 til 9 måneder etter dødsfallet er de tyngste. Det daglige savnet etter den du har mistet kan kjennes overveldende, og det er vanlig å kjenne på ensomhet fordi det er få som forstår hvordan du virkelig har det.
Å sørge handler ikke om «å komme over det», men om å lære seg å finne en måte å lære seg å leve med savnet av den du har mistet.
I denne perioden av sorgprosessen kan det være lurt å
- Fortsette å være åpen og tydelig om hvordan du har det, og hva du trenger
- Passe på at du får nok mat og søvn, selv om mye kan føles likegyldig
- Holde på rutiner og daglig aktivitet; forsøke å være i jobb, delta på fritidsaktiviteter og være sosial
- Skrive ned tanker og følelser som et ledd i å bearbeide sorgen
Opplevelsen av sorg kan være intens, vond og vanskelig. Men kanskje er sorgen for noen også en lettelse? Du skal ta sorgen på alvor og anerkjenne den. Uavhengig hvordan den er. I denne filmen snakker psykologspesialist og forfatter Janette Røseth om ulike verktøy man kan ta i bruk for å bearbeide det man står i.
Hvordan ivareta livsgleden i sorgen?
Det å savne noen hver dag og nesten hele tiden er både smertefullt og kan være handlingslammende. Denne delen av sorgprosessen kan også vare lenger enn mange tror. Det er derfor viktig å begynne å ta styring på hvor mye tid og rom sorgen skal ta. Og kanskje kan det om litt være plass og rom for mer enn sorgen og savnet alene.
Det å få kjenne på glimt av glede igjen, kan være både forvirrende og rart, og for noen kan det også utløse skyldfølelse. For hvordan kan jeg være glad når jeg egentlig bare skal være lei meg? Hvordan bli kjent med egne sorgreaksjoner? Gir du deg tid til å sørge? Klarer du å ta pause fra sorgen? Er det lov å føle på glede når man sørger? Hvordan tar du regi over eget sorgarbeid?
I denne filmen snakker Per Anders Nordengen om ulike mestringsstrategier og gir konkrete råd og tips til å sortere sorg og hverdag.
Hvordan skal vi snakke om sorg?
Døden er en naturlig del av livet, men likevel kan den være vanskelig å snakke om, og kan oppleves både tabubelagt og skremmende. Det er likevel viktig å snakke om hvordan vi har det. Men hvordan snakker vi sammen om det å ha mistet noen? Det er vanskelig å finne de rette ordene og anledningen for når vi skal snakke om sorgen og den vi savner. For mange er det naturlig å snakke med sine nærmeste, mens det for andre kan vanskelig å snakke med de som står dem nær. For noen kan det være lettere å snakke med noen utenfor egen omgangskrets.
Det er viktig å anerkjenne alle følelsene som er der, og ikke forsøke å endre dem eller undertrykke dem.
Når man setter ord på savnet, kan det dempes. Noen opplever at de uttrykker seg lettere når de skriver, og det kan også være med på å rydde i tankene. Forskning har også vist at det kan være svært nyttig å skrive ned traumatiske hendelser for å få de lettere ut av hodet og kroppen.
- Overvinn motstanden mot å snakke om det. Samtalene vil kunne styrke relasjoner, og være med på å komme videre
- Skap gode rammer for samtale. Det er kanskje ikke så lett å snakke om de vanskelige tingene over frysedisken, men å invitere til en gåtur kan være et fint utgangspunkt
Sunniva Gylver mistet sin mann i kreft, og hun snakker i denne filmen om hvordan hun og familien håndterte dette. Hun er prest av yrke, men snakker livssynsnøytralt om hvordan man kan komme seg gjennom en slik livserfaring.
Hvordan snakke med barn og unge om sorg?
Barn og unge reagerer ulikt på sorg og død, og det er ingenting som er mer riktig eller feil enn noe annet. I ungdomsalder kan det være mange som utsetter eller gjemmer følelsene sine, og som voksen kan det være vanskelig å komme helt innpå hvordan de har det. Dette kan gi grobunn for bekymring hos foreldre og andre omsorgspersoner, men hvis ungdommen fortsetter å være med venner, er med på fritidsaktivitetene og klarer seg greit på skolen, så kan det hende det går ganske greit likevel.
Som ungdom kan det ta tid å innse hva som har skjedd, og hvilke konsekvenser det vil få i livet. Mange kan tenke at sorgen er verst med en gang, men sorg tar ofte mye lengre tid enn man tror.
Sorgen kommer i bølger, og det kan være forvirrende både for de som sørger og de som er rundt dem. Det kan være vondt å høre «jeg trodde du hadde kommet over det nå» når det kommer en ny bølge. Når andre forventer at man skal være «ferdig sørget», så forventer man det av seg selv også, og kan bli skuffet og sint over at sorgen kommer igjen og igjen.
Voksne ønsker ofte å beskytte barn mot det som er vondt. Når en person som er viktig for et barn dør, kan det være lett å ville kalle det noe annet enn døden, eller å ville unngå temaet helt. Noen kan si at den døde sover, er gått bort, er på reise, er et annet sted eller er i himmelen. Dette kan lett skape misforståelser og rare fantasier hos barnet. Mange synes det er vanskelig å snakke med barn når man selv er trist, og er redd for å vise egne følelser.
Barn mangler erfaringer og forståelsen vi voksne har, og trenger hjelp til å forstå hva døden egentlig betyr.
Slik kan du hjelpe barn i sorg
- Vær direkte, åpen og ærlig, og forklar med et språk som barnet kan forstå. Fortell at den som er død ikke vil komme tilbake
- Gi mye kos og nærhet, og gjør barnet trygg på at du ikke blir borte
- Undersøk om barnet har forstått det du har sagt, og prøv å finne ut om hvilke tanker som rører seg nå
- Ikke si at den døde er på reise eller sover. Gi heller nøyaktig informasjon om hva som har skjedd. Hvis du ikke gjør det, kan barnet bruke fantasien og lage sine egne forklaringer istedenfor
- Prøv å holde på rutinene i hverdagen, skole eller barnehage, måltider, tannpuss og leggetid. Det kan gi barnet en følelse av at livet tross alt fortsetter
- La barnet fortelle, leke eller gjenskape det som har skjedd på sin egen måte
Barn må få lov til å stille spørsmål, og det er viktig at de får så ærlige og gode svar som det er mulig å gi dem. Et svar kan også være at du ikke vet svaret på det barnet spør om, men at du også tenker og lurer på det samme.
Når barnet stiller direkte spørsmål er det viktig at du møter spørsmålet med respekt, og at du vurderer hva barnet skal få vite. Noen barn spør mye, men vil kanskje ikke behøve alle detaljene. Den som kjenner barnet best, må vurdere hvor mye barnet er modent nok til å høre. Hvordan hjelper vi barn gjennom sorg?
Psykolog Hedvig Montgomery har familieterapi som sin spesialitet, og kommer i denne filmen med godt tanker og råd om hvordan man kan ivareta og snakke med barn som har mistet noen de var glade i.
Se også:
Hvordan er jeg en trygg veileder/fagperson i møte med etterlatte? – for helsepersonell
Denne filmen er til deg som helsepersonell som møter etterlatte som nylig har opplevd å ha mistet noen. Som helsepersonell, er du ofte den de etterlatte møter først og kanskje umiddelbart etter at de har opplevd at noen har dødd. De opplever deg som en profesjonell som er erfaren med hvordan man skal håndtere døden. Som etterlatt har de trolig ikke opplevd å håndtere død så mange ganger tidligere. Hvordan kan du som helsepersonell gi rom for sorgreaksjoner, praktiske forhold og oppfølging av de etterlatte i tiden fremover?
En samtaleveileder basert på «S.O.R.G» hvor man snakker om:
S – Systemet rundt – hvem har du som kan støtte deg, hvordan reagerer de andre du kjenner på det som har skjedd, hva med omgivelsene dine på skole eller jobb,
O – Opplevelsen av dødsfallet – gi ord til selve tapshistorien, hjelpe den enkelte til å lage ulike historier om opplevelsen, en kort, og en litt lenger
R – Snakke om ulike reaksjoner, hva er mest vanskelig for den etterlatte, tips til hva som kan hjelpe
G – Gjennomføring av hverdagen, snakke om to-prosess modell og hvordan man kan pendle mellom en taps-orientert tilnærming, og samtidig kunne avlede seg selv og distansere seg litt fra erfaringen.
Motta veileder og arbeidshefte
Veilederen til helsepersonell skal være et hjelpemiddel til de som ønsker å starte opp sorgkurs på sitt bosted. Innholdet i veilederen skal styrke den som ønsker å gå inn i rollen som kursleder, slik at rammene rundt sorgkurset skal bli best mulig. Filmene og arbeidsheftet til kursdeltakerne danner grunnlag for samtale rundt hvordan deres opplevelse er som etterlatt, og hvordan de bedre kan finne mestring i hverdagen i tida fremover.
Arbeidsheftet inneholder arbeidsoppgavene til kursdeltakerne på sorgkurset. Det kan skrives ut i sin helhet, og danner grunnlag for refleksjon og erfaringsutveksling kursdeltakerne imellom.
Hva må gjøres når noen dør?
Sorg kan utløse psykiske og fysiske reaksjoner. Mange opplever at hukommelsen endrer seg. Dette kan være utfordrende og vanskelig i en periode hvor det er mye nytt og ukjent som skal planlegges og registreres. I denne filmen får du en huskeliste over hva som er viktig å gjøre.
Hvem kan hjelpe meg utenom de nærmeste?
Alle får råd om å snakke med noen etter et dødsfall. Mens noen snakker best med de nærmeste, synes andre det er bedre å få hjelp fra utenforstående. Her får du tips til hvilke andre hjelpere som finnes.
Lytt til vår Podkast 🎙️
I «K-ordet» deler en rekke kjente mennesker sine opplevelser med kreft. De stiller med et felles mål: At du som lytter skal føle deg litt mindre alene.