Antibiotikaresistens

1 av 5 kreftpasienter trenger antibiotika. Hvis bruk av antibiotika ikke begrenses til de som virkelig trenger det, vil antibiotikaresistens bli en av de største truslene mot mennesker med kreft og andre alvorlige sykdommer.

Hva er anitibiotikaresistens?

Feil bruk av antibiotika kan føre til utvikling av resistente bakterier, og til at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene.

Konsekvenser for kreftpasienter?

Antibiotikaresistente bakterier vil sette kreftbehandlingen flere tiår tilbake i tid.

Hvordan forhindre antibiotikaresistens?

Vi må begrense bruken av antibiotika slik at vi også i fremtiden kan behandle syke.

Vi må jobbe sammen

«I 2020 har vi lært mye om en viruspandemi, hvor fort den sprer seg fra person til person og fra land til land. Viruset har i løpet av måneder spredd seg over hele verden og forårsaker alt fra farlig «stille smitte» til dødelig infeksjoner. Antibiotikaresistens beskrives også som en pandemi, men den brer sakte om seg – vi har likevel ingen tid å miste. Samarbeid nasjonalt og over landegrenser er viktig.»
Ingrid Stenstadvold Ross

– Helseminister Bent Høie og Generalsekretær i Kreftforeningen,Ingrid Stenstadvold Ross

Kampen

«Med oppdagelsen av penicillin for over 70 år siden trodde vi at hadde funnet en kur mot alle infeksjoner. Nå har bakteriene blitt motstandsdyktige, og verden trenger en ny kur,» skriver UiT Norges arktiske universitet.

Mer om antibiotikaresistens

For deg som jobber i helsevesenet er eller spesielt interessert på en eller annen måte.

Regjeringen har som mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020. Dette gjelder for all bruk av antibiotika, både det som gis på sykehus og sykehjem, samt det fastlegen skriver ut til sine pasienter. Sykehusene over hele landet har blitt flinkere til å bruke mindre antibiotika. Det er viktig at du hjelper til og ikke ber om antibiotika når det ikke er nødvendig. Nettstedet antibiotika.no har informasjon til befolkningen om når man trenger antibiotika – og når man ikke trenger det.

Her i Norge har vi lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier. NORM og NORM-VET rapporten gir en årlig status for bruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens. Den viser til at lavt forbruk av bredspektrede antibiotika og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier er viktig for å holde forekomsten av antibiotikaresistens nede.

Det tar lang tid og er svært dyrt å finne frem til nye legemidler – bare den kliniske utprøvingen kan ta opptil ti år.

For legemiddelindustrien er det i dag ikke lønnsomt å lage helt nye antibiotika, både fordi antibiotikakurene er korte og fordi nye antibiotika konkurrerer med produkter som i dag er ganske billige. Det vil også være et ønske om at færrest mulig skal ta i bruk nye antibiotika, for å hindre at det utvikles resistente bakterier også mot de nye typene. Eksisterende antibiotika skal brukes først og nye typer kun brukes som en reserve. Derfor trengs det samarbeid rundt retningslinjer for bruk av antibiotika og for nye typer finansieringsmuligheter for utvikling og produksjon av antibiotika.

WHO har tatt opp betydningen av samarbeid for å forebygge og kontrollere infeksjoner og for å sikre riktig bruk av eksisterende antibiotika. Riktig bruk må sikres i human-, dyre- og landbrukssektor.

Nå viser WHO til at flere store farmasøytiske selskaper har gått sammen med The European Investment Bank, Wellcome Trust og WHO for å få fortgang i innovasjon av nye antibakterielle terapier via AMR Action Fund. Fondet har som målsetning å gi pasientene to til fire nye behandlingsregimer innen 2030.

Legemiddelmangel er generelt en global utfordring, og de siste årene er det meldt et betydelig økende antall mangelsituasjoner også i Norge. Antibiotika.no har tidligere beskrevet hvorfor vi i Norge er ekstra utsatt for mangel på smalspektrede antibiotika i artikkelen: Antibiotikamangel- nå igjen?  Nå viser de til at det planlegges for produksjon av antibiotika i Europa, og da spesielt penicillin.

Det er ekstra viktig å sikre produksjon av smalspektret antibiotika som penicillin. Mangel på penicillin vil sannsynligvis ikke føre til økt sykdom. Det vil kunne brukes andre legemidler som bredspektret antibiotika. Men en slik endring, vil vi kunne gi betydelig mer antibiotikaresistens i Norge, noe som vil gå ut over framtidige pasienter og fremtidig kreftbehandling.

Forskere arbeider ikke bare med å utvikle nye antibiotika slik vi tenker på disse medisinene i dag. Det forskes også på helt nye muligheter som ved bruk av peptider (små proteinbiter), bakteriofager (virus som angriper bakterier) og antistoff i behandling av infeksjoner. Det er innovativt og kan føre til nye behandlingsformer som ikke fører til restistensutvikling.

Fram til vi har nye antibiotika eller andre infeksjonsbehandlinger må vi fortsette å bruke det som er tilgjengelig. Vi må imidlertid begrense bruken, samt bruke riktig type som kun dreper sykdomsbakterien.

Var dette nyttig?