Antibiotikaresistens

Regjeringen har som mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 2020. Dette gjelder for all bruk av antibiotika, både det som gis på sykehus og sykehjem, samt det fastlegen skriver ut til sine pasienter. Sykehusene over hele landet har blitt flinkere til å bruke mindre antibiotika. Det er viktig at du hjelper til og ikke ber om antibiotika når det ikke er nødvendig. Nettstedet antibiotika.no har informasjon til befolkningen om når man trenger antibiotika – og når man ikke trenger det.

Her i Norge har vi lav forekomst av antibiotikaresistente bakterier. NORM og NORM-VET rapporten gir en årlig status for bruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens. Den viser til at lavt forbruk av bredspektrede antibiotika og effektive tiltak mot spredning av resistente bakterier er viktig for å holde forekomsten av antibiotikaresistens nede.

Det tar lang tid og er svært dyrt å finne frem til nye legemidler – bare den kliniske utprøvingen kan ta opptil ti år.

For legemiddelindustrien er det i dag ikke lønnsomt å lage helt nye antibiotika, både fordi antibiotikakurene er korte og fordi nye antibiotika konkurrerer med produkter som i dag er ganske billige. Det vil også være et ønske om at færrest mulig skal ta i bruk nye antibiotika, for å hindre at det utvikles resistente bakterier også mot de nye typene. Eksisterende antibiotika skal brukes først og nye typer kun brukes som en reserve. Derfor trengs det samarbeid rundt retningslinjer for bruk av antibiotika og for nye typer finansieringsmuligheter for utvikling og produksjon av antibiotika.

WHO har tatt opp betydningen av samarbeid for å forebygge og kontrollere infeksjoner og for å sikre riktig bruk av eksisterende antibiotika. Riktig bruk må sikres i human-, dyre- og landbrukssektor.

Nå viser WHO til at flere store farmasøytiske selskaper har gått sammen med The European Investment Bank, Wellcome Trust og WHO for å få fortgang i innovasjon av nye antibakterielle terapier via AMR Action Fund. Fondet har som målsetning å gi pasientene to til fire nye behandlingsregimer innen 2030.

Legemiddelmangel er generelt en global utfordring, og de siste årene er det meldt et betydelig økende antall mangelsituasjoner også i Norge. Antibiotika.no har tidligere beskrevet hvorfor vi i Norge er ekstra utsatt for mangel på smalspektrede antibiotika i artikkelen: Antibiotikamangel- nå igjen?  Nå viser de til at det planlegges for produksjon av antibiotika i Europa, og da spesielt penicillin.

Det er ekstra viktig å sikre produksjon av smalspektret antibiotika som penicillin. Mangel på penicillin vil sannsynligvis ikke føre til økt sykdom. Det vil kunne brukes andre legemidler som bredspektret antibiotika. Men en slik endring, vil vi kunne gi betydelig mer antibiotikaresistens i Norge, noe som vil gå ut over framtidige pasienter og fremtidig kreftbehandling.

Forskere arbeider ikke bare med å utvikle nye antibiotika slik vi tenker på disse medisinene i dag. Det forskes også på helt nye muligheter som ved bruk av peptider (små proteinbiter), bakteriofager (virus som angriper bakterier) og antistoff i behandling av infeksjoner. Det er innovativt og kan føre til nye behandlingsformer som ikke fører til restistensutvikling.

Fram til vi har nye antibiotika eller andre infeksjonsbehandlinger må vi fortsette å bruke det som er tilgjengelig. Vi må imidlertid begrense bruken, samt bruke riktig type som kun dreper sykdomsbakterien.

For å bekjempe antibiotikaresistens, trenger vi alternativer til antibiotika i både havbruk og landbruk og til bruk i moderne medisinsk behandling. Bakteriofager representerer et smart alternativ.

Bakteriofager er virus som i milliarder av år har spesialisert seg på å benytte bakterier som vertsceller, de angriper, dreper og holde dem under kontroll. En type bakteriofag kan bare angripe helt spesifikke bakterier. Det gjør at de kan brukes til målrettet fjerning av bestemte bakterier f. eks de som er sykdomsfremkallende, mens de sunne og viktige bakteriene får leve.

Globalt brukes mest antibiotika innen landbruk og oppdrettsnæring. Kan bakteriofager brukes istedenfor antibiotika, kan bruken reduseres betydelig, som er det viktigste tiltaket for å unngå utvikling av antibiotikaresistens. Antibiotika kan da i større grad forbeholdes humanmedisin. På sikt kan bakteriofag-terapi også bli aktuell for behandling av pasienter.

Det er opprettet en norsk arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan man kan jobbe for at bakteriofager kan bli effektive virkemidler mot bakterier. Kreftforeningen er med i denne gruppen. Vi engasjerer oss fordi 1 av 5 kreftpasienter trenger antibiotika under og etter behandling.

Det å arbeide for nye metoder og medisiner innen infeksjonsbehandling er viktig.

• Les om hva Kreftforeningen gjør internasjonalt på området, blant annet om en utstilling vi har laget som belyser temaet.
• I Norge la Regjeringen i juni 2015 frem en Nasjonal strategi mot antibiotikaresisten (2015-2020) som viser at det trengs kunnskap og kompetanse blant alle aktører, også i Norge.
  Nå ser vi frem til en ny strategi som skal vare fra 2021 og fremover.
  Det er også laget en Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten. Denne planen er forlenget med ett år og deretter vil det  komme en ny plan.

• Verdens helseforsamling vedtok i mai 2015 en global handlingsplan. WHO | Global action plan on antimicrobial resistance. WHO har også lagt ut faktaark om dette.
  
• Også antibiotika.no har interaktive kart om antibiotikaresistens og antibiotikabruk·       
  
• FHI har en oversikt som viser: Antibiotika og antibiotikaresistens: Oversikt over aktører og ansvarsområder.