Stadig flere overlever en kreftsykdom, som betyr at flere må leve med senskader etter behandling. Mange kommer tilbake til et liv som viser seg å bli ganske annet enn det de levde før sykdommen.
Senskader kan oppstå som følge av kreften selv eller behandlingen som kirurgi, stråling, cellegift eller hormonbehandling. Mens bivirkninger av behandlingen påvirker livet under behandling, vil senskadene kunne prege livet i mange år etterpå. Senskader kan være fysiske eller psykologiske, og de kan også gi seg sosiale utslag i form av redusert arbeidsevne.
Dette er utfordringen
Beregninger viser at i 2030 vil 40 prosent flere få kreft sammenliknet med i dag, hele 42 000 nordmenn hvert år. Det innebærer at omfanget av senskader etter kreft også vil øke.
Kunnskap fremmer evnen til mestring og tilpasning. Pasienter må få god informasjon om behandling, bivirkninger og senskader både før behandlingen starter, under behandlingen og i årene som kommer.
For at den enkelte skal bli møtt med gode tiltak og nødvendig forståelse, må arbeidsgivere og hjelpeapparatet ha kompetanse om brukernes behov og innsikt i hvordan det er å leve med senskader etter kreft. I dag er kunnskapen for lav og sterkt varierende.
Mer kunnskap om hva som kan bidra til å forebygge og redusere bivirkninger og senskader etter kreftbehandling, krever en intensivering av forskningsinnsatsen på området. Håpet er at mer målrettet kreftbehandling også vil kunne føre til at færre må leve med senskader etter endt kreftbehandling.
Dette gjør Kreftforeningen
Vi gjennomfører folkemøter om kreft og senskader. Møtene har stor oppslutning og forteller om et stort, udekket informasjonsbehov.
Vi jobber mot helsepersonell og NAV for å heve kunnskapen om pasientenes behov under og etter kreft. Vi jobber også for at arbeidslivet i større grad skal bli en arena for informasjon, oppfølging og tilrettelegging under og etter sykdom.
Gjennom finansiering av kreftforskning bidrar vi til stadig mer presis og skånsom behandling og til mer systematisk innhenting av kunnskap om hva som kan bidra til bedre oppfølging av kreftpasienter under og etter kreftbehandling.
Hvor står saken politisk nå?
Systematikk rundt informasjon, kartlegging og oppfølging av senskader må være en del av kreftpasienters rehabilitering, og inngå som del av nasjonale handlingsprogram for kreftbehandling og pakkeforløp for kreft.
Pakkeforløp hjem (regjeringen.no) skal sikre gode overganger mellom sykehus og kommune og tilbud der hvor kreftpasienten bor. Det blir særlig viktig å sørge for at også de med senskader ivaretas i dette.