I en høytidelig seremoni i Universitetets aula i Oslo overrakte kong Harald mandag den prestisjetunge Kong Olav Vs kreftforskningspris til Bjarne Bogen og Bjørn Tore Gjertsen.
Fordi pandemien stakk kjepper i hjulene for fjorårets seremoni, ble vinnerne for både 2020 (Bogen) og 2021 (Gjertsen) hedret samtidig.
Bjarne Bogen er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo Universitetssykehus. Han har sørget for at vi forstår mye mer av de grunnleggende prinsippene for immunovervåking og immunterapi. Han har også vært helt sentral i utviklingen av teknologien som vaksineselskapet Vaccibody baserer sin målrettede kreftvaksine på.
Bjørn Tore Gjertsen er overlege ved Haukeland universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Etter at utviklingen i praksis sto stille i 40 år har hans verdensledende forskning på aggressiv blodkreft sørget for at både prognosene og behandlingen er blitt langt bedre. Han er også i ferd med å utvikle en metode for å kunne gi mye tidligere svar på om en behandling faktisk virker, slik at pasientene slipper den uutholdelige ventingen.
Takket forskningen
Under seremonien holdt Anniken Golf Rokseth, som har hatt kreft tre ganger, en sterk appell der hun takket forskningen og forskerne for at kreftoverlevere kan kalle seg overlevere, og for at hun selv i dag er en frisk, nybakt mor:
Jeg står her i dag takket være forskning.
Og fremtidens kreftpasienter får det forhåpentligvis lettere enn meg.
De trenger ikke å vente i månedsvis for å se om behandlingen virker.
De kan få svar i løpet av noen timer.
De trenger ikke å krysse fingrene for at eget immunforsvar dreper kreftcellene.
De kan få en vaksine som gjør den jobben.
Dette er fremtidens kreftmedisin.
Og dette er grunnen til at vi er samlet her i dag
Fra appellen til Anniken Golf Rokseth.
Avgjørende givere
Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross understreket at slike forskningsgjennombrudd ikke er mulige uten alle de fantastiske menneskene som støtter kreftforskningen. Ildsjeler som lever og ånder for kreftsaken, faste og sporadiske givere.
Da pandemien satte en stopper for seremonien i fjor, fryktet Kreftforeningen at også forskningen ville bli satt på pause.
– Det skjedde heldigvis ikke, kanskje snarere tvert imot. Koronavaksinene er et bevis på hva forskere kan klare når de får muligheten til virkelig å satse, sa hun, og framhevet at det krevde mye og godt samarbeid.
– Også Gjertsen og Bogen er omhyggelige med å framheve samarbeidet i sine gode forskningsgrupper. Men de helt store gjennombruddene avhenger av at briljante enkeltpersoner som dem går foran, sa hun.
Fakta om Kong Olav Vs kreftforskningspris
Prisen deles ut hvert år ut til en kreftforsker eller en forskergruppe som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang. Innstillingsutvalget vurderer kandidatene opp mot følgende kriterier:
- Kandidatens forskning skal ha klar kreftrelevans.
- Hovedvekten av forskningen skal ha funnet sted ved en norsk forskningsinstitusjon og bidratt til styrking av det norske forskningsmiljøet.
- Forskeren skal ha oppnådd internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid, bidratt til ny innsikt og kunnskap innenfor forskningsfeltet, og til bred formidling av sine resultater.
Back to work
De briljante enkeltpersonene Bogen og Gjertsen gjorde det klart at ingen av dem har til hensikt å hvile på laurbærene. Tvert imot: Prisen motiverer til enda hardere jobbing framover. Som Ingrid Bjørnov, som underholdt under seremonien, sa:
– Sånn er forskere; det er rett tilbake til kontoret. For dem er den eneste forskjellen på denne og andre dager at de kanskje har fått seg en hårklipp.
Gjertsen fortalte at han vil arbeide for enda mer samarbeid nasjonalt og internasjonalt for at forskningen skal komme pasientene til nytte.
– Og vi må trene opp nye unge forskere og leger til å utvikle morgendagens kreftdiagnostikk og behandling. De kan tenke nye tanker og gi oss nye løsninger, sa Gjertsen.
Bogen vil finne ut mer om hvordan T-celler dreper kreftceller.
– Videre vil jeg videreutvikle de skreddersydde kreftvaksinene slik at de blir enda mer effektive. Håpet er at denne forskningen vil resultere i en enda bedre behandling av kreftpasienter, avsluttet han.
