Bekymret for uoppdaget kreft hos kvinner

– Jeg tror det er mange som meg, som ikke har fått diagnose på grunn av pandemien, sier Vivian Myhre (49). Legekonsultasjoner på telefon og video konkluderte med bronkitt. Først etter et halvt år fikk hun diagnosen lungekreft med spredning til lever og hode.

Vivian Myhre fikk en lei hoste i juni 2020. På den tiden var det vanskelig å komme til fysisk hos lege, spesielt om du hadde luftveisplager. Foto: Privat

Det har vært knyttet stor spenning til framlegging av Kreftregisterets statistikk for pandemiåret 2020. En lengre periode var fokuset så sterkt på korona at mange av oss fryktet at alvorlig sykdom ville forbli uoppdaget.

Nå viser det seg at det er oppdaget omtrent like mange krefttilfeller i 2020 som i årene før. Over 35 000 mennesker fikk en kreftdiagnose i 2020.

– Tallene viser to ting: Vi har gjort en utrolig god jobb i Norge under pandemien som vi skal være stolte av. Vi har greid å diagnostisere og behandle de aller fleste med alvorlig kreftsykdom. Men tallene viser også at det på enkelte områder er et etterslep i diagnostisering, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

– Vi vet at antallet krefttilfeller kommer til å stige markant i årene framover, først og fremst fordi vi blir så mange flere eldre i befolkningen. Ifølge beregninger fra Kreftregisteret vil det være cirka 10.000 flere krefttilfeller i året om ti år sammenliknet med i dag. Det betyr at den kommende regjeringen har en stor jobb å gjøre, og vi er derfor svært glade for at Arbeiderpartiet allerede har vært ute og sagt at det vil komme en ny plan for hvordan vi skal jobbe på kreftområdet de kommende årene. Vi regner med at de vil prioritere tiltak for å hente inn etterslepet etter korona, blant annet ved å innføre HPV hjemmetest i livmorhalsprogrammet og iverksette tiltakene som skal til for å tilby mammografi til de som ikke fikk tatt det i fjor.

Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross mener vi har gjort en god jobb i Norge med å opprettholde behandling for de aller sykeste av oss.

Bronkitt var lungekreft

Firebarnsmor Vivian Myhre fra Stokke er blant dem som ikke kom fysisk til hos lege i koronaåret. Hun følte seg dårlig sommeren 2020, og etter konsultasjon på telefon og video mente legen at hun hadde bronkitt. Først nærmere jul fikk hun den dramatiske beskjeden om at hun hadde lungekreft med spredning. Da hadde hun vært syk fra juni til desember med ulike symptomer som kom og gikk: Muskelsmerter, hevelser i ansiktet og bronkittlignende hoste. Muskelsmertene viste seg å skyldes små svulster. Vivian har såkalt småcellekreft, og spredningen er så omfattende at legene har gitt henne ett til to år igjen å leve.

– Jeg er innforstått med at jeg skal dø og har vent meg til den tanken, sier Vivian i et intervju med Tønsbergs blad.

Til Kreftforeningen sier hun at hun frykter det er mange som henne: Syke som har tenkt at de ikke vil bry helsevesenet under pandemien, eller som har fått feil diagnose fordi det har vært vanskelig å slippe til fysisk hos legen.

– Legen min kunne ikke ha gjort så mye annet. Jeg vil ikke gi legen skylden her, det var situasjonen. Pandemien har gjort så man ikke kommer til hos legen, spesielt med luftveissymptomer, sier hun.

– Det er ikke annet å gjøre enn å innfinne seg med at situasjonen er som den er. Jeg har jo røykt siden jeg var ung. Nå lever jeg så lenge jeg lever, og prøver å være positiv. Jeg kjenner ingen dødsangst.

Det verste er tanken på at de fire barna i alderen 14 til 28 skal miste mammaen sin.

Bilde av Vivian Myhre som har lungekreft med spredning.
Vivian Myhre har forsonet seg med sin skjebne, og prøver å være positiv. Foto: Privat

Fortsatt etterslep i screening

Generelt fikk færre kvinner enn menn en kreftdiagnose i fjor. Det er spesielt stor nedgang i oppdagelsen av gynekologisk kreft (cirka 12 prosent nedgang) og brystkreft (cirka 10 prosent). I tillegg er det oppdaget færre tilfeller av lungekreft blant kvinner (6 prosent). Nedgangen i tilfeller av lungekreft er mindre enn for brystkreft og gynekologisk kreft, likevel må den regnes som vesentlig. Ifølge Kreftregisterets prognoser forventer vi nemlig en betydelig økning av nye tilfeller av lungekreft i alle fall frem til 2030. Den største økningen er antatt å bli blant kvinner i aldersgruppen 70+.

Ifølge denne modellen er det grunn til å frykte at mange lungekrefttilfeller har gått uoppdaget i 2020.

– Det at færre kvinner har fått konstatert lungekreft, er jo gledelig i seg selv. Jeg håper det er begynnelsen av en nedadgående trend når det gjelder kvinner og lungekreft, og at vi begynner å se resultatene av at færre kvinner røyker, sier onkolog og lungekreftforsker Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus.

Han understreker at dette er det han håper. En mer realistisk tilnærming, er at vi må forberede oss på en boomerang de neste par årene.

– Lungekreft oppdages ofte som et tilfeldig funn når man har en annen luftveisinfeksjon. Og bortsett fra korona, var det veldig lite luftveisinfeksjoner i 2020 fordi folk var så forsiktige. Vi hadde historisk lav forekomst av influensa og lungebetennelse.

Brustugun påpeker at selv om forekomsten av lungekreft blant kvinner har økt de siste årene, har dødsraten gått ned. Dette skyldes blant annet at vi har mer effektiv behandling.

Også Kreftforeningens generalsekretær håper nedgangen i lungekreftforekomsten hos kvinner skyldes røykeslutt.

– Vi har allerede sett en utflating i lungekreft hos menn, men har regnet med en fortsatt økning blant kvinner i noen år til. Frykten er at en del lungekreftsymptomer kan ha blitt oversett det siste året fordi vi er blitt bedt om ikke å oppsøke lege hvis vi har luftveissymptomer, men holde oss hjemme til vi er symptomfri, sier Stenstadvold Ross.

Hun påpeker at nedgangen i krefttilfellene er spesielt markant i kreftformene som er knyttet til screeningprogrammene våre.

– Selv om kreftbehandling har vært prioritert under pandemien, har brystkreftscreeningen vært midlertidig stanset og påminnelser til livmorhalsprogrammet vært utsatt, sier generalsekretæren.

– Når det gjelder brystkreft, er screeningen omtrent 1,5-2 år forsinket i Oslo. Det må vi anta ikke er videre gunstig for å oppdage kreft så tidlig som mulig. 55 000 færre enn forventet tok livmorhalsprøve i fjor. Det gir grunn til å følge ekstra nøye med og fortsette å være tydelige på at folk må følge screeningprogrammene og bestille time hos fastlegen ved symptomer.

Var dette nyttig?