EU åpner nå lommeboka på vidt gap for å redde 3 millioner personer fra kreftdøden innen 2030. Kreftforeningen vil jobbe for at mest mulig av gigantpotten havner i Norge.
– Det skal ikke bare dryppe på norske forskere og pasienter; det skal striregne, lyder den offensive ambisjonen til Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Missions – samfunnsoppdrag – er EUs nye månelandingsprosjekter for å løse de mest prekære utfordringene Europa står overfor. Onsdag 29. september 2021 ble det vedtatt at kreft skal være ett av dem. Covid-19, som i de fleste land har ført til at færre er blitt screenet for kreft, har bare gjort satsingen enda mer prekær.
Hvert år får 3,5 millioner europeere den omveltende kreftdiagnosen. Om utviklingen fortsetter som nå, vil tallet være 4,3 millioner i 2035. Derfor har EU nå besluttet å dra i den store bremsen. I perioden 2021-2023 settes det av 378,2 millioner euro til å komme i gang med prosjektet.
– En gavepakke til Norges fantastiske kreftforskningsmiljøer. Og når EU setter av milliarder til denne satsingen, må vi sørge for at satsingen også forsterkes gjennom egne norske initiativer. Vi skal gjøre alt vi kan for å få politikerne til å kjenne sin besøkelsestid, sier Ross.
Også i Forskningsrådet jubles det:
– Kreft er det aller største tematiske området for helseforskning i Norge. Vi har sterke grunnforskningsmiljøer, gjennomfører årlig mange kliniske studier og har betydelig innovasjonsaktivitet. Dette, sammen med at Norge har et av verdens beste kreftregistre, sterke kliniske miljøer og en internasjonalt anerkjent innovasjonsklynge gjør at vi har store forventninger, sier administrerende direktør Mari Sundli Tveit.
Fortrinn
I god pandemitid før EU onsdag vedtok sine missions, samlet Ingrid Stenstadvold Ross drøyt 30 beslutningstagere fra norsk politikk, forskning, næringsliv og akademia til digital drodling.
Agenda: Å avklare hvordan norske forsknings- og innovasjonsmiljøer best kan samle kreftene for å nå opp i konkurransen om de enorme, kommende bevilgningene.
Da var det allerede klart at EU ville komme til å støtte et bredt spekter av tiltak som bedrer forståelse, forebygging, diagnostikk, behandling og livskvalitet. Det lå også i kortene at EU vil satse på prosjekter som setter kreftsaken på den politiske dagsorden, skaper folkelig engasjement og setter pasientene i fokus. Onsdag 29. september 2021 bekreftet EU at det blir helt sentralt i satsingen.
Deltagerne i møtet var enige om at Norges fortrinn er mange:
- Vi har forskere i internasjonal toppklasse og ligger blant annet langt framme i bruk av persontilpasset kreftbehandling.
- Vi har kommet ekstremt langt i digitaliseringen.
- Vi har meget gode og omfattende kreftregistre; bare det at vi alle har personnummer gir oss et overtak på mange land.
- Vi er verdensledende på brukermedvirkning og folkelig engasjement, noe EU anser som essensielt.
Stor samarbeidsvilje
Men vi har også noen utfordringer, noen terskler som må forseres eller fjernes. Den største er skottene mellom alle de ypperlige forskningsmiljøene. Også offentlig-privat samarbeid er det for lite av.
Alle møtedeltagerne var enige om at tettere, forpliktende og tverrfaglig samarbeid om store, felles prosjekter er veien til EUs gavmilde hode og hjerte.
Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster var blant dem som mener det er grunn til å legge ambisjonsnivået høyt.
– Mange gjør en betydelig innsats, men vi henter overraskende lite midler fra EU. Hvis vi samarbeider, har en god plan og virkemidler for å realisere den, kan vi hente mye mer, sa han.
– Og når vi fra Norge makter å samle kreftene, lykkes vi nesten overraskende godt med å få gjennomslag i EU, tilføyde Alexandra Bech Gjørv, sjef i forskningsstiftelsen Sintef.
–Og vi må satse på områder der vi allerede er sterke, istemte rektor Margareth Hagen fra Universitetet i Bergen.
Praksis
Viljen til å trekke i samme retning er altså stor. Nå gjenstår å vise det i praksis, ikke bare i teorien.
– Og det arbeidet ønsker vi i Kreftforeningen å koordinere og drive framover, sier Ross.
Hun understreker at forskning er internasjonalt, at den på sikt kommer alle til gode, også når den skjer i andre land.
– Men i prosjektene som legges til Norge, får norske pasienter delta i kliniske forsøk nå. Det er uhyre viktig, sier hun, og passer på å gi den påtroppende regjeringen følgende påminnelse:
– Dere må for all del sørge for at vi får delta i konkurransen om disse midlene, selv om vi ikke er fullverdige EU-medlemmer.
Fem missions
EU vedtok også fire andre missions som skal løses gjennom banebrytende forskning og innovasjon:
- Tilpasning til klimaforandringer.
- Sunne hav, kystområder og vassdrag.
- Klimanøytrale og smarte byer.
- Jordhelse og mat.
Satsingen inngår i Horisont Europa (forskningsradet.no). Det er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (2021-2027) og verdens største av sitt slag. Budsjettet er på svimlende 95,5 milliarder euro (950 milliarder kroner) over syv år.
