Symptomer

  • Problemer med å svelge
  • Sure oppstøt
  • Smerter bak brystbeinet, heshet og slimdannelse
  • Vekttap

Det første symptomet man merker er ofte relatert til svulstens beliggenhet.

Problemer med å svelge er ofte det første symptomet. Dette kan gradvis forverre seg. Maten setter seg fast i halsen og man kan gulpe opp ufordøyd mat. På grunn av dette endrer mange matvanene sine og tilpasser det de spiser etter hva de klarer å svelge. For noen kan dette føre til vekttap fordi ernæringen blir dårligere.

Sure oppstøt kan være et symptom fordi mat og magesyre får problemer med å passere videre i mage/tarmsystemet.

Smerter bak brystbenet, heshet og slimdannelse er også vanlig ved kreft i spiserøret. Dette kommer av at svulsten vokser inn i eller trykker på omkringliggende vev.

Vekttap kommer av at det blir problemer med inntak av føde.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.00 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.00

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

  • Være røykfri. Risikoen øker med opptil fem ganger avhengig av mengde røyk- og tobakksbruk.
  • Drikke minst mulig alkohol.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
  • HPV-vaksinen reduserer risikoen for å bli smittet med HPV (Humant Papillomavirus). HPV-infeksjon i spiserøret kan øke risikoen for en sjelden form for plateepitelcarcinom.
  • Ha et sunt kosthold med mye grønnsaker og begrens mengden bearbeidet kjøtt.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

Arbeid i foroverbøyd stilling gir økt risiko for refluks av magesyre opp i spiserøret som kan medføre betennelse i spiserøret. Det kan føre til Barrets øsofagus, som er en tilstand der slimhinnen nederst i spiserøret omdannes til kjertel-slimhinne og som gir noen økt risiko for kreft (adenocarcinom). Dette skjer hos ca 1-5 prosent hos de som har Barrets øsofagus.  

 Etseskader av lut, som fører til arrdannelse, kan øke faren for spiserørskreft flere tiår etter at skaden har skjedd.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse inneholder generell undersøkelse og samtale om sykehistorie

Gastroskopi  Legen kikker rett inn (ned) i spiserøret, og kan se om det sitter en svulst der eller ikke. Det tas en vevsprøve (biopsi) av svulsten eller fra området som mistenkes å være kreft.

For å vite hvor dypt svulsten vokser og om den har spredt seg i spiserøret, brukes noen ganger et gastroskop med ultralyd som viser bilder av veggtykkelsen i spiserøret (såkalt EUS). Ultralydapparatet sitter i spissen på det tynne bøyelige kikkertrøret.

CT-røntgen av brystregionen og magen brukes for å bedømme hvor stor svulsten er, og for å undersøke om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen som lymfeknuter, lunger og/eller lever. Noen ganger gjøres en CT med «oppblåst» mage, dvs man legger ned en sonde til magen og setter inn luft/CO2 og blåser opp magen, deretter tas bildene. På denne måten visualiseres svulsten enda tydeligere. Dersom pasienten har hoste eller andre symptomer fra luftveiene, kan det være aktuelt å ta en kikkertrørundersøkelse av luftrør og luftveier – bronkoskopi.

PET/CT er en undersøkelse som kan gi ytterligere opplysninger om utbredelsen av sykdommen, og som kan være aktuell for dem som skal opereres.

Det finnes to hovedformer for kreft i spiserøret. Det er plateepitelkarsinomer som vokser ut fra spiserørets slimhinne, og adenokarsinom som vokser ut fra kjertelvev. De siste 20 årene har spiserørskreft endret karakter. Fra å dreie seg nesten utelukkende om plateepitelkarsinomer, utgjør nå adenokarsinomer 75-80 % av all spiserørskreft.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft i spiserør og magesekk har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

Behandlingsmessig skilles det ikke mellom adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Behandlingen av kreft i spiserøret avhenger av hvor utbredt sykdommen er, hvilket stadium kreften er i, allmenntilstand og eventuelle tilleggssykdommer. Siden behandlingen kan få store følger for livskvaliteten vil pasientens ønsker være viktig for valg av behandling.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Det er 20-25 prosent av alle pasienter med kreft i spiserøret som kan opereres. Det er størrelsen på svulsten som avgjør dette.

Hos noen pasienter med begrenset sykdom, men hvor operasjon likevel ikke er mulig, gis helbredende behandling i form av cellegift i tillegg til strålebehandling. Cellegift og strålebehandling brukes også ved lindrende behandling der helbredelse ikke er målet. Av og til er det nødvendig å legge stent eller å blokke opp for å åpne evt. trange forhold i spiserøret. Dette kan være midlertidig eller bli permanent.

Operasjon med eller uten forbehandling er standard behandling for pasienter som vurderes til å være aktuelle for behandling med helbredende intensjon. Også kombinert cellegift og strålebehandling gis i kurativ hensikt.

For at behandlingen skal være så god som mulig for den enkelte er det viktig å finne hvor utbredt sykdommen er – det vil si hvor stor svulsten er og om den har spredd seg til andre organer. Dette gjøres ved å dele diagnosen inn i fire stadier:

  • Stadium 1: Svulsten er avgrenset til spiserøret, slimhinne eller vokser inn i øvre muskellag.
  • Stadium 2: Svulsten har vokst gjennom spiserørets muskellag og/eller har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene.
  • Stadium 3: Svulsten har vokst ut gjennom spiserørets muskellag og inn i overflaten av de nærmeste organer, eller vokst gjennom spiserøret og samtidig spredt seg til de nærmeste lymfeknuter.
  • Stadium 4: Kreften har spredt seg til fjerntliggende lymfeknuter eller til andre organer som for eksempel lever.

Stadiene tar utgangspunkt i TNM-klassifikasjonen: T står for ”tumor” og angir hvor stor svulsten er, N står for ”nodes” som betyr lymfeknute og forteller hvor mye sykdommen har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene og M står for ”metastase” som betyr spredning og forteller om svulsten har spredt seg til andre organer i kroppen.

Kirurgi

Operasjon gjøres vanligvis med helbredende målsetting. Den syke delen av spiserøret og den øverste delen av magesekken og lymfeknuter blir fjernet under operasjonen. Den friske gjenværende delen av spiserøret blir deretter sydd sammen med resten av magesekken.

Det å fjerne hele svulsten kalles en radikaloperasjon, og regnes som et stort inngrep.

Behandling med slyngereseksjon er et alternativ til kirurgi ved alvorlige celleforandringer (grov dysplasi), men ikke ved kreftsvulster. En elektrisk slynge føres inn gjennom endoskopet og fjerner vev i det aktuelle området. Denne måten å fjerne sykt vev på kan også gjøres i tilfeller der svulsten er liten og hvor det ikke er spredning.

Cellegift

Når målsettingen med behandlingen er å gjøre pasienten frisk, gis cellegiften som regel sammen med strålebehandlingen. Denne behandlingen gis til de fleste pasienter som skal opereres. Noen ganger gis cellegift alene, da gis en noe kraftigere cellegiftkur som gis som en 24 timers kur annenhver uke, totalt 4 kurer (8 ukers behandling) før operasjon og tilsvarende 4 kurer noen uker etter operasjonen.

Cellegift benyttes også i kombinasjon med strålebehandling hos pasienter som ikke kan opereres som et kurativt alternativ til operasjon.

Hos pasienter der kreftsykdommen har spredd seg og ikke kan kureres, benyttes cellegiftbehandling for å forsinke den videre utviklingen av kreftsykdommen.

Bivirkninger av cellegift

De vanligste akutte bivirkningene ved cellegiftbehandlingen er kvalme, oppkast, diarè, (forbigående) nyreskader, hørselsskader og nummenhet i fingre og tær.

Prikking og stikkende følelser i fingre og tær kan være langvarige og i noen tilfeller bli kroniske. En type cellegift (platinum, særlig cisplatin), kan hos noen gi øresus og hørseltap som kan bli kronisk. Disse skadene kan begrenses ved å stoppe behandlingen/skifte til andre medikamenter underveis i behandlingen.

Strålebehandling

Strålebehandling ved spiserørskreft kan gis som utvendig (ekstern strålebehandling) eller innvendig (endocavitær strålebehandling). Disse kan gis alene eller i kombinasjon og kan ha kurerende og lindrende mål. Hvor stort strålefeltet skal være avhenger av hvor stor svulsten er og om lymfeknutene også skal behandles.
Det er publisert gode resultater med strålebehandling i kombinasjon med cellegift.

Pasienter med moderat store svulster, og som tåler behandlingen godt, får en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. Det er da vanlig å gi 25 strålebehandlinger fordelt på fem ganger i uken over et tidsrom på fem uker.

De fleste pasientene er imidlertid i en palliativ situasjon, det vil si at de ikke kan bli friske men får lindrende behandling. Da blir behandlingen tilpasset den enkelte pasients sykdom og tilstand for øvrig.

Ekstern strålebehandling kan også kombineres med innvendig strålebehandling (brachyterapi). Brachyterapi gis ved at en radioaktiv kilde plasseres inne i spiserøret og bestråler svulstvevet omkring. Hver enkelt dose er høyere enn ved vanlig utvendig (ekstern) strålebehandling og antall behandlinger er færre.

Bivirkninger av strålebehandling

De vanligste bivirkninger etter strålebehandling mot spiserøret er:

  • rødme i huden
  • såre slimhinner
  • sure oppstøt, svie
  • følelse av brenning bak brystbenet
  • problemer med å svelge

En liten del av lungene vil alltid ligge innenfor strålefeltet og lungevevet kan bli litt stivt. Dette kan medføre midlertidig pustevansker i løpet av de første behandlingene. Lungebetennelse og feber kan også forekomme som følge av strålebehandlingen.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kliniske studier for spiserørs- og magesekkreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Oppfølging

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er viktig å avklare med kreftlegen om hvor, hvor ofte og hva kontrollen innebærer. Kontrollene kan utføres av fastleger, på lokalsykehus eller i spesialisthelsetjenesten.

Pasienter som har vært operert og fått fjernet deler av spiserøret eller vært behandlet med cellegift eller strålebehandling, kontrolleres som oftest med en kikkertundersøkelse (endoskopi) første gang seks uker etter avsluttet behandling.

Kontrollene skal fange opp allmenntilstanden og behovet for veiledning med tanke på ernæring og smertebehandling.

Det skal også vurderes om det har blitt trange forhold i spiserøret etter behandling slik at det eventuelt er behov for å utvide spiserøret (stentbehandling).

Det er ikke uvanlig å ha nedsatt matlyst og gå ned i vekt de første månedene etter operasjonen. Noen kan få halsbrann fordi magesyre føres tilbake til spiserøret.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 285 mennesker diagnosen, 213 menn og 72 kvinner. 

Dersom kreftcellene sprer seg skjer det vanligvis til luftrøret, bronkier, hjertepose, lever, lunge og til lymfeknuter i brystkasse og øvre del av magen. Enten ved direkte innvekst eller via blod- og lymfebanen. Kreft i spiserøret er en forholdsvis sjelden kreftform i Norge. I dag utgjør adenokarsinomer cirka 75-80 prosent og plateepitelkarsinom cirka 15-20 prosent av all spiserørskreft. Andre former for svulster i spiserøret utgjør <10%.  Gjennomsnittsalder ved påvisning av kreft i spiserøret er 70 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 20 prosent av mennene og 24 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Dette er tall fra Kreftregisteret.