Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Spiserørskreft

Oesophaguscancer

Det finnes to hovedformer for kreft i spiserøret. Det er plateepitelcarsinomer som vokser ut fra spiserørets slimhinne, og adenocarsinom som vokser ut fra kjertelvev.

Vibeke Jensen Simonsen

Spesialsykepleier

Oppdatert 13.03. 2017

Symptomer

Symptomer på spiserørskreft kan være:

  • sure oppstøt
  • vanskeligheter med å svelge
  • smerter bak brystbeinet

Det første symptomet man merker er ofte relatert til svulstens beliggenhet.

Det vanligste symptomet er problemer med å svelge. Dette kan gradvis forverre seg. Maten setter seg fast i halsen og man kan gulpe opp ufordøyd mat. På grunn av dette endrer mange  matvanene sine og tilpasser det de spiser etter hva de klarer å svelge. For noen kan dette føre til  vekttap fordi ernæringen blir dårligere.

Smerter bak brystbenet, heshet og slimdannelse er også vanlig ved kreft i spiserøret.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging

Årsaken til spiserørskreft er i de fleste tilfeller ikke kjent. Noen faktorer kan likevel være med å øke risikoen for denne sykdommen.

Stort alkoholforbruk, overvekt og tobakk er risikofaktorer.

Etseskader av lut, som fører til arrdannelse, kan øke faren for spiserørskreft flere tiår etter at skaden har skjedd.

I tillegg til fedme har de som arbeider i foroverbøyd stilling en økt sjanse for å utvikle betennelse i spiserøret. Dette kan igjen føre til barrets øsofagus som er en tilstand der magesyre føres fra magesekk til spiserøret. Barrets øsofagitt øker risikoen for å utvikle spiserørskreft.

Infeksjon i spiserøret forårsaket av HPV (Humant Papillomavirus) kan også være en risikofaktor.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft.

Undersøkelse og diagnose

Hvis du har symptomer som kan tyde på kreft i spiserøret vil du bli henvist fra fastlegen din til spesialist eller sykehus for videre undersøkelser. Å få stilt en diagnose er avgjørende for hvilken behandling du skal få og hvor omfattende denne skal være.

Gastroskopi

Gastroskopi er en undersøkelse i utredningsfasen. Det tas en vevsprøve (biopsi) av svulsten eller fra området som mistenkes å være kreft.

For å vite hvor dypt svulsten vokser og om den har spredt seg i spiserøret, brukes ofte et endoskop (ultralyd via kikkertrør). Ultralydapparatet sitter i spissen på det tynne bøyelige kikkertrøret.

CT-røntgen

CT av brystregionen og magen brukes for å bedømme hvor stor svulsten er, og for å undersøke om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen som lymfeknuter, lunger og/eller lever. Dersom du hoster eller har andre symptomer fra luftveiene kan det være aktuelt å ta en kikkertrørundersøkelse av luftrør og luftveier – bronkoskopi.

PET/CT

PET/CT er en undersøkelse som kan gi ytterligere opplysninger om utbredelsen av sykdommen og som kan være aktuell for deg som skal opereres.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft i spiserør og magesekk har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Behandling

Behandlingen av kreft i spiserøret avhenger av hvor utbredt sykdommen er, hvilket stadium kreften er i, allmenntilstand og eventuelle tilleggsykdommer. Siden behandlingen kan få store følger for livskvaliteten vil dine ønsker være viktig for valg av behandling.

Det er 20-25 prosent av alle pasienter med kreft i spiserøret som kan opereres. Det er størrelsen på svulsten som avgjør dette.

Til pasienter med begrenset sykdom, men hvor operasjon likevel ikke er mulig, gis helbredende behandling i form av cellegift i tillegg til strålebehandling. Cellegift og strålebehandling brukes også ved lindrende behandling der helbredelse ikke er målet.  Av og til er det nødvendig å legge stent eller å blokke opp for å åpne evt. trange forhold i spiserøret. Dette kan være midlertidig eller bli permanent.

Foreløpig har ingen studier vist at det er grunn til å gi ulik behandling til de to formene for spiserørskreft; plateepitelcarsinom og adenocarsinom. Operasjon med eller uten forbehandling er standard behandling for pasienter som vurderes til å være aktuelle for behandling med helbredende intensjon. Også kombinert cellegift og strålebehandling gis i kurativ hensikt.

For at behandlingen skal være så god som mulig for den enkelte er det viktig å finne hvor utbredt sykdommen er – det vil si hvor stor svulsten er og om den har spredd seg til andre organer. Dette gjøres ved å dele diagnosen inn i fire stadier:

  • Stadium 1: Svulsten er avgrenset til spiserøret, slimhinne eller vokser inn i øvre muskellag.
  • Stadium 2: Svulsten har vokst gjennom spiserørets muskellag og/eller har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene.
  • Stadium 3: Svulsten har vokst ut gjennom spiserørets muskellag og inn i de nærmeste organer eller vokst gjennom spiserøret og samtidig spredt seg til de nærmeste lymfeknuter.
  • Stadium 4: Kreften har spredt seg til fjerntliggende lymfeknuter eller til andre organer som for eksempel lever.

Stadiene tar utgangspunkt i TNM-klassifikasjonen: T står for ”tumor” og angir hvor stor svulsten er, N står for ”nodes” som betyr lymfeknute og forteller hvor mye sykdommen har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene og M står for ”metastase” som betyr spredning og forteller om svulsten har spredt seg til andre organer i kroppen.

Operasjon

Operasjon foregår alltid i full narkose. Den syke delen av spiserøret og den øverste delen av magesekken og lymfeknuter blir fjernet under operasjonen. Den friske gjenværende delen av spiserøret blir deretter sydd sammen med resten av magesekken.

Det å fjerne hele svulsten kalles en radikaloperasjon, og regnes som et stort inngrep.

Behandling med slyngereseksjon er et alternativ til kirurgi ved alvorlige celleforandringer (grov dysplasi). En elektrisk slynge føres inn gjennom endoskopet og fjerner vev i det aktuelle området. Denne måten å fjerne sykt vev på kan også gjøres i tilfeller der svulsten er liten og hvor det ikke er spredning.

Cellegift

Behandling med cellegift virker best når den blir gitt samtidig med strålebehandling. Som nevnt over kan denne behandlingen noen ganger etterfølges av kirurgi. Noen ganger gis cellegift alene, da er målet å forlenge livet til pasienten, ikke kurere.

Strålebehandling

Hvor stort strålefeltet skal være avhenger av hvor stor svulsten er og om lymfeknutene også skal behandles. Strålebehandling alene helbreder sjelden kreft i spiserøret, men kan være aktuelt for pasienter som har en begrenset sykdom.

Pasienter med moderat store svulster, og som tåler behandlingen godt, får en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. Det er da vanlig å gi 25 strålebehandlinger fordelt på fem ganger i uken over et tidsrom på fem uker.

De fleste pasientene er imidlertid i en palliativ situasjon, det vil si at de ikke kan bli friske men får lindrende behandling. Strålebehandlingen vil da bli gitt over kortere tid.

Ekstern strålebehandling kan også kombineres med innvendig strålebehandling (brachyterapi). Brachyterapi gis ved at en radioaktiv kilde plasseres inne i spiserøret og bestråler svulstvevet omkring. Hver enkelt dose er høyere enn ved vanlig utvendig (ekstern) strålebehandling og antall behandlinger er færre.

Etter behandling

Pasienter som har vært operert og fått fjernet deler av spiserøret eller vært behandlet med cellegift eller strålebehandling, kontrolleres med en kikkertundersøkelse (endoskopi) første gang seks uker etter avsluttet behandling. Senere kontroller foregår ved pasientens lokalsykehus og blir tilpasset den enkeltes behov.

Kontrollene skal fange opp allmenntilstanden din og behovet for veiledning med tanke på ernæring og smertebehandling.

Det skal også vurderes om det har blitt trange forhold i spiserøret etter behandling slik at det eventuelt er behov for å utvide spiserøret (stente).

Det er ikke uvanlig å ha nedsatt matlyst og gå ned i vekt de første månedene etter operasjonen. Noen kan få halsbrann fordi magesyre føres tilbake til spiserøret.

Bivirkninger av strålebehandling

De vanligste bivirkninger etter strålebehandling mot spiserøret er:

  • rødme i huden
  • såre slimhinner
  • sure oppstøt, svie
  • følelse av brenning bak brystbenet
  • problemer med inntak av næring

En liten del av lungene vil alltid ligge innenfor strålefeltet og lungevevet kan bli litt stivt.

Bivirkninger av cellegift

De vanligste akutte bivirkningene ved cellegiftbehandlingen er kvalme, oppkast, diarè, (forbigående) nyreskader, hørselsskader og nummenhet i fingre og tær.

Prikking og stikkende følelser i fingre og tær kan være langvarige og i noen tilfeller bli kroniske. En type cellegift, Cis Platin, kan hos noen gi øresus og hørseltap som kan bli kronisk. Disse skadene kan begrenses ved å stoppe behandlingen/skifte til andre medikamenter underveis i behandlingen.

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

Spredning av spiserørskreft

Dersom kreftcellene sprer seg skjer det vanligvis til luftrøret, bronkier, hjertepose, lever, lunge og til lymfeknuter i brystkasse og øvre del av magen. Enten ved direkte innvekst eller via blod- og lymfebanen.

Kreft i spiserøret er en forholdsvis sjelden kreftform i Norge. I 2015 fikk 288 mennesker diagnosen, 214 menn og 74 kvinner. I dag utgjør adenokarsinomer cirka 50 % av all spiserørskreft.

  • plateepitelcarcinom er minkende
  • adenocarcinom er økende
  • kun fem prosent utgjør andre former for svulster i spiserøret

Gjennomsnittsalder ved påvisning av kreft i spiserøret er 70 år.

Den øverste kurven viser fem års overlevelse for menn og den nederste viser fem års overlevelse for kvinner.

1976-1980 2,0
1981-1985 4,6
1986-1990 4,7
1991-1995 5,5
1996-2000 7,1
2001-2005 8,1
2006-2010 13,2
2011-2015 17,1
1976-1980 7,7
1981-1985 11,5
1986-1990 7,7
1991-1995 10,1
1996-2000 9,5
2001-2005 8,6
2006-2010 12,9
2011-2015 17,7