Symptomer

Symptomer på spiserørskreft kan være:

  • sure oppstøt
  • vanskeligheter med å svelge
  • smerter bak brystbeinet

Det første symptomet man merker er ofte relatert til svulstens beliggenhet.

Det vanligste symptomet er problemer med å svelge. Dette kan gradvis forverre seg. Maten setter seg fast i halsen og man kan gulpe opp ufordøyd mat. På grunn av dette endrer mange  matvanene sine og tilpasser det de spiser etter hva de klarer å svelge. For noen kan dette føre til  vekttap fordi ernæringen blir dårligere.

Smerter bak brystbenet, heshet og slimdannelse er også vanlig ved kreft i spiserøret.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Råd fra fagfolkSnakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, jurister og spesialsykepleiere som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21Mandag til fredag: 09.00–15.45Send epostEpostSvar innen 72 timerChatChatMandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og årsaker

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

  • Være røykfri. Risikoen øker med opptil fem ganger avhengig av mengde røyk- og tobakksbruk.
  • Drikke minst mulig alkohol.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
  • HPV-vaksinen reduserer risikoen for å bli smittet med HPV (Humant Papillomavirus). HPV-infeksjon i spiserøret øker risikoen.
  • Ha et sunt kosthold med mye grønnsaker og begrens mengden bearbeidet kjøtt.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

Arbeid i foroverbøyd stilling gir økt risiko for å utvikle betennelse i spiserøret. Det kan føre til Barrets øsofagus, som er en tilstand der magesyre føres fra magesekk til spiserøret og øker risikoen for å utvikle spiserørskreft.

Etseskader av lut, som fører til arrdannelse, kan øke faren for spiserørskreft flere tiår etter at skaden har skjedd.

Undersøkelse og diagnose

Hvis du har symptomer som kan tyde på kreft i spiserøret vil du bli henvist fra fastlegen din til spesialist eller sykehus for videre undersøkelser. Å få stilt en diagnose er avgjørende for hvilken behandling du skal få og hvor omfattende denne skal være.

Gastroskopi

Gastroskopi er en undersøkelse i utredningsfasen. Det tas en vevsprøve (biopsi) av svulsten eller fra området som mistenkes å være kreft.

For å vite hvor dypt svulsten vokser og om den har spredt seg i spiserøret, brukes ofte et endoskop (ultralyd via kikkertrør). Ultralydapparatet sitter i spissen på det tynne bøyelige kikkertrøret.

CT-røntgen

CT av brystregionen og magen brukes for å bedømme hvor stor svulsten er, og for å undersøke om kreften har spredt seg til andre steder i kroppen som lymfeknuter, lunger og/eller lever. Dersom du hoster eller har andre symptomer fra luftveiene kan det være aktuelt å ta en kikkertrørundersøkelse av luftrør og luftveier – bronkoskopi.

PET/CT

PET/CT er en undersøkelse som kan gi ytterligere opplysninger om utbredelsen av sykdommen og som kan være aktuell for deg som skal opereres.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft i spiserør og magesekk har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Behandlingsmessig skilles det ikke mellom adenokarsinom og plateepitelkarsinom.Behandlingen av kreft i spiserøret avhenger av hvor utbredt sykdommen er, hvilket stadium kreften er i, allmenntilstand og eventuelle tilleggsykdommer. Siden behandlingen kan få store følger for livskvaliteten vil dine ønsker være viktig for valg av behandling.

Det er 20-25 prosent av alle pasienter med kreft i spiserøret som kan opereres. Det er størrelsen på svulsten som avgjør dette.

Til pasienter med begrenset sykdom, men hvor operasjon likevel ikke er mulig, gis helbredende behandling i form av cellegift i tillegg til strålebehandling. Cellegift og strålebehandling brukes også ved lindrende behandling der helbredelse ikke er målet.  Av og til er det nødvendig å legge stent eller å blokke opp for å åpne evt. trange forhold i spiserøret. Dette kan være midlertidig eller bli permanent.

Foreløpig har ingen studier vist at det er grunn til å gi ulik behandling til de to formene for spiserørskreft; plateepitelcarsinom og adenocarsinom. Operasjon med eller uten forbehandling er standard behandling for pasienter som vurderes til å være aktuelle for behandling med helbredende intensjon. Også kombinert cellegift og strålebehandling gis i kurativ hensikt.

For at behandlingen skal være så god som mulig for den enkelte er det viktig å finne hvor utbredt sykdommen er – det vil si hvor stor svulsten er og om den har spredd seg til andre organer. Dette gjøres ved å dele diagnosen inn i fire stadier:

  • Stadium 1: Svulsten er avgrenset til spiserøret, slimhinne eller vokser inn i øvre muskellag.
  • Stadium 2: Svulsten har vokst gjennom spiserørets muskellag og/eller har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene.
  • Stadium 3: Svulsten har vokst ut gjennom spiserørets muskellag og inn i de nærmeste organer eller vokst gjennom spiserøret og samtidig spredt seg til de nærmeste lymfeknuter.
  • Stadium 4: Kreften har spredt seg til fjerntliggende lymfeknuter eller til andre organer som for eksempel lever.

Stadiene tar utgangspunkt i TNM-klassifikasjonen: T står for ”tumor” og angir hvor stor svulsten er, N står for ”nodes” som betyr lymfeknute og forteller hvor mye sykdommen har spredt seg til de nærmeste lymfeknutene og M står for ”metastase” som betyr spredning og forteller om svulsten har spredt seg til andre organer i kroppen.

KreftkoordinatorOversikt over kommuner med kreftkoordinatorer

Operasjon

Operasjon gjøres vanligvis med helbredende målsetting. Den syke delen av spiserøret og den øverste delen av magesekken og lymfeknuter blir fjernet under operasjonen. Den friske gjenværende delen av spiserøret blir deretter sydd sammen med resten av magesekken.

Det å fjerne hele svulsten kalles en radikaloperasjon, og regnes som et stort inngrep.

Behandling med slyngereseksjon er et alternativ til kirurgi ved alvorlige celleforandringer (grov dysplasi). En elektrisk slynge føres inn gjennom endoskopet og fjerner vev i det aktuelle området. Denne måten å fjerne sykt vev på kan også gjøres i tilfeller der svulsten er liten og hvor det ikke er spredning.

Cellegift

Når målsettingen med behandlingen er å gjøre pasienten frisk, gis cellegiften ofte før, under og etter strålebehandlingen. Denne behandlingen gis til pasienter der sykdommen ikke har spredt seg, og hvor operasjon ikke er mulig eller av andre årsaker frarådes.
Noen ganger gis cellegift alene. Da er målet å forlenge livet med best mulig livskvalitet.

Strålebehandling

Strålebehandling ved spiserørskreft kan gis som utvendig (ekstern strålebehandling) eller innvendig (endocavitær strålebehandling). Disse kan gis alene eller i kombinasjon og kan ha kurerende og lindrende mål. Hvor stort strålefeltet skal være avhenger av hvor stor svulsten er og om lymfeknutene også skal behandles.
Det er publisert gode resultater med strålebehandling i kombinasjon med cellegift.

Pasienter med moderat store svulster, og som tåler behandlingen godt, får en kombinasjon av strålebehandling og cellegift. Det er da vanlig å gi 25 strålebehandlinger fordelt på fem ganger i uken over et tidsrom på fem uker.

De fleste pasientene er imidlertid i en palliativ situasjon, det vil si at de ikke kan bli friske men får lindrende behandling. Da blir behandlingen tilpasset den enkelte pasients sykdom og tilstand for øvrig.

Ekstern strålebehandling kan også kombineres med innvendig strålebehandling (brachyterapi). Brachyterapi gis ved at en radioaktiv kilde plasseres inne i spiserøret og bestråler svulstvevet omkring. Hver enkelt dose er høyere enn ved vanlig utvendig (ekstern) strålebehandling og antall behandlinger er færre.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

En klinisk studie som kan være aktuell for noen. Den gjennomføres ved OUS.

Etter behandling

Pasienter som har vært operert og fått fjernet deler av spiserøret eller vært behandlet med cellegift eller strålebehandling, kontrolleres med en kikkertundersøkelse (endoskopi) første gang seks uker etter avsluttet behandling. Senere kontroller foregår ved pasientens lokalsykehus og blir tilpasset den enkeltes behov.

Kontrollene skal fange opp allmenntilstanden din og behovet for veiledning med tanke på ernæring og smertebehandling.

Det skal også vurderes om det har blitt trange forhold i spiserøret etter behandling slik at det eventuelt er behov for å utvide spiserøret (stente).

Det er ikke uvanlig å ha nedsatt matlyst og gå ned i vekt de første månedene etter operasjonen. Noen kan få halsbrann fordi magesyre føres tilbake til spiserøret.

Bivirkninger av strålebehandling

De vanligste bivirkninger etter strålebehandling mot spiserøret er:

  • rødme i huden
  • såre slimhinner
  • sure oppstøt, svie
  • følelse av brenning bak brystbenet
  • problemer med å svelge

En liten del av lungene vil alltid ligge innenfor strålefeltet og lungevevet kan bli litt stivt. Dette kan medføre midlertidig pustevansker i løpet av de første behandlingene. Lungebetennelse og feber kan også forekomme som følge av strålebehandlingen.

Bivirkninger av cellegift

De vanligste akutte bivirkningene ved cellegiftbehandlingen er kvalme, oppkast, diarè, (forbigående) nyreskader, hørselsskader og nummenhet i fingre og tær.

Prikking og stikkende følelser i fingre og tær kan være langvarige og i noen tilfeller bli kroniske. En type cellegift, Cis Platin, kan hos noen gi øresus og hørseltap som kan bli kronisk. Disse skadene kan begrenses ved å stoppe behandlingen/skifte til andre medikamenter underveis i behandlingen.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 285 mennesker diagnosen, 213 menn og 72 kvinner.
Dette er tall fra Kreftregisteret.

Dersom kreftcellene sprer seg skjer det vanligvis til luftrøret, bronkier, hjertepose, lever, lunge og til lymfeknuter i brystkasse og øvre del av magen. Enten ved direkte innvekst eller via blod- og lymfebanen. Kreft i spiserøret er en forholdsvis sjelden kreftform i Norge. I dag utgjør adenokarsinomer cirka 60 prosent og plateepitelkarsinom cirka 29 prosent av all spiserørskreft. Omlag 10 prosent utgjør andre former for svulster i spiserøret Gjennomsnittsalder ved påvisning av kreft i spiserøret er 70 år. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 20 % av mennene og 24% av kvinnene som fortsatt lever.

Var denne siden nyttig?