Fra etterlatt til etterlevende

I en mørk kinosal på ærverdige Verdensteateret i Tromsø sitter tromsøværingene og ler og gråter om hverandre mens de ser på filmen Ukjent landskap. Nylig vant den juryprisen for beste utenlandske dokumentar på den prestisjefylte Sundance-festivalen i USA, som første norske film i historien.

Aldri før har vi på et kinolerret fått komme så tett på en familie i sorg, på barn og ungdom som akkurat har mistet mammaen sin.

– Det er ikke noe gøy å se hvor vondt jeg og søsknene mine har det i starten av filmen. Men så ser du utviklingen. Gradvis får vi livsgnisten tilbake, og det er så fint, forteller eldstedatter Ronja i en samtale på scenen etter visningen.

Denne våren reiser hun rundt i landet sammen med Kreftforeningen og Montebellosenteret for å gi håp til andre etterlatte. 19-åringen stråler med sitt lange lyse hår.

Kontrasten er stor til 14-åringen vi i filmen nettopp har sett barbere hodet som en hyllest til moren etter at hun dør av kreft.

Nytt kurs for etterlatte

Når 11 000 nordmenn dør av kreft hvert år, er det mange som mister en av sine nærmeste. Over 1500 barn og unge mister en mamma eller pappa.

– Likevel er det få tilbud til etterlatte etter kreft, og oppfølgingen varierer veldig ut ifra hvor i landet du bor, forteller Ingvill Moe i Kreftforeningen.  

Hun er prosjektleder for et helt nytt sorgkurs, Fra etterlatt til etterlevende, som Kreftforeningen har laget sammen med Montebellosenteret.

– Vi ønsker å gi etterlatte støtte og verktøy til å mestre den nye livssituasjonen. Det er vanlig å kjenne seg ensom og alene, og for enkelte kan sorgen ta så stor plass at det er vanskelig å gå videre, sier Moe.

Håpet vårt er at sorgkurset vil gjøre det lettere å håndtere både hverdagen og vanskelige dager som merkedager.   

Ingvill Moe

Lever godt i dag  

Ronja bodde på en gård utenfor Kongsberg sammen med de tre yngre halvsøsknene Ulv, Falk og Freja da moren Maria fikk livmorhalskreft. Etter at hun døde, følte ikke Ronja det var naturlig lenger å bo der sammen med stefaren Nik. Hun flyttet først til faren sin og senere til tanten i Bodø for å gå på videregående skole der.  

– Det er så mange lag av sorg. Jeg mistet mamma, men jeg følte også at jeg mistet familien min, huset mitt og dyrene mine oppi alt. Det var tøft. Jeg hadde dårlig samvittighet og følte at jeg sviktet lillesøsteren min som ble værende igjen, forteller Ronja. 

For Ronja har det tatt tid å finne tilbake til seg selv etter at hun mistet moren som 14-åring. Heldigvis har hun fått god hjelp. Faren og tantene har vært viktige støttespillere.

Hun har gått til psykolog og hadde verdens beste sosialrådgiver på ungdomsskolen. Det hjalp henne også å møte andre i samme situasjon gjennom Kreftforeningens tilbud for barn og unge, Treffpunkt.

– Det er så viktig at folk vet at de aldri er alene. Det er alltid andre der ute! Og det er lov å reagere akkurat slik du reagerer, sier Ronja.

Selv var hun overrasket over hvor sint hun ble og har fått utløp for mye av det hun hadde inni seg gjennom styrketrening.  

– Å være i naturen, strikke og puste dypt gir meg ro. Det hjelper å tenke at det går over når ting er vanskelig, sier 19-åringen før hun til slutt kommer med en klar oppfordring til andre etterlatte i kinosalen:

Husk, det er jo bare livet, og det er kort. Skap gode minner og vær med mennesker som er bra for deg.

Ronja Breda-Vatne.