– Gå alltid til legen, for det reddet livet mitt!

– En eneste dråpe blod. Det var alt jeg så. Hadde det ikke vært for det løftet jeg ga meg selv året før, hadde jeg nok tenkt at det ikke var noe å bry seg om, sier Bernt Andersen (53).

Heldigvis gikk han til legen. Fortalte at han hadde sett blod i urinen, ikke mye altså, bare en dråpe. Det var nok til at legen ba om urinprøve. Denne gangen så ikke Bernt noen ting. Men det gjorde legen.

– Det viser seg at blod i urinen ofte bare synes som en liten misfarging. Det var flaks at jeg så den dråpen så tydelig. Mindre enn en uke etter var jeg operert første gang for blærekreft. Jeg hadde aldri hørt om blærekreft engang, selv om det er den sjette største kreftformen blant menn.

Blodpropp i nakken

Men la oss spole tiden tilbake til hendelsen som ga Bernt en lærdom som skulle redde livet hans: Det var en av disse klassiske «klarer meg sjøl»-episodene som mange kanskje kan kjenne seg igjen i. Han skulle legge presenning over båten, som han gjorde hver høst. Det manglet ikke på tilbud om hjelp, men Bernt mente han hadde kontroll. Hvis han bare tok nakken til hjelp for å støtte stillaset, hadde han begge hendene fri til å feste presenningen.

– Jeg fikk en skade i nakken da jeg brukte den til å støtte stillaset. Det oppsto en rift inni en av pulsårene i nakken. Koaguleringen i riften tettet den blodåren. Og noen uker etterpå, en natt i november 2017, løsnet noen biter fra den tette blodåren og stoppet i hjernen. Jeg fikk et hjerneslag, forteller han.

Den natten våknet han av at en bilalarm tutet utenfor soveromsvinduet. Han spratt ut av senga og løp bort til vinduet for å se ut, da han brått ble svimmel, kvalm og fikk intenst vondt i hodet. Først kastet han opp. Så kastet han seg ned på senga igjen, tenkte at han var matforgiftet og trengte hvile.

– Heldigvis skjønte kona mi Åshild at noe var gærent, og ringte ambulanse. Jeg ble kjørt på akutten og lå på intensiven i to døgn. Det var ganske dramatisk rett og slett, jeg holdt jo på å dø. Familien min fikk beskjed om å komme på sykehuset, det var ikke sikkert de fikk se meg igjen.

Bernt forteller nøkternt om de dramatiske døgnene. Det er ikke dramatikken han vil formidle, men hva han lærte av konas raske respons:

– Fra jeg fikk hjerneslaget til jeg var på sykehuset, tok det 25 minutter. Det reddet livet mitt, hjernen min og kroppsfunksjonene mine. Og det var konas fortjeneste, jeg hadde jo bare gått og lagt meg igjen.

Det tok ham et år å komme seg etter hjerneslaget. Han hadde god tid til å tenke – og til å formane kompisene sine: Gå alltid til legen, for det reddet livet mitt!

Hissig blærekreft

Ganske nøyaktig ett år og én måned etter hjerneslaget, er det at han ser en bitteliten rød dråpe når han står og tisser. «Jøss, det var rart,» tenkte han, for dette hadde han aldri sett før. Så kom han på løftet han har gitt seg selv, og fått kompisene til å gjenta: Jeg skal alltid gå til legen.

Deretter går det slag i slag: Han ringer fastlegen en onsdag, får time fredag. Legen tar urinprøve som viser blod i urinen, og henviser ham til urolog på Aker sykehus. Mandag ringer de fra Aker og sier at de har fått en avlysning, vil han komme allerede på onsdag?

– Jeg var ikke bekymret, tenkte kanskje det var en rift i urinrøret. Blærekreft hadde jeg aldri hørt om. Men jeg så det jo selv på undersøkelsen på Aker: Da legen førte et kamera opp gjennom urinrøret mitt, så det fint ut lenge. Så dukket det opp noe som så ut som en stor sopp. Jeg husker at jeg kommenterte det selv: «Dette så ikke bra ut». Dagen etter ble jeg operert.

Det viste seg at Bernt hadde en hissig form for blærekreft. Den vokste fort, og nok en gang fikk han bekreftet at det lønner seg å komme tidlig i behandling.

– Det at fastlegen sendte meg rett på Aker, og at alt gikk så fort der, det var utrolig heldig. Og at jeg gikk til legen med en gang, ikke minst. Jeg har lært meg at man ikke må tenke at man er til bry, eller at noen andre trenger timen mer enn deg. Jeg er så glad for at jeg gikk til legen!

Kompiser oppdaget kreft

Til sammen er det blitt seks-sju inngrep og tre år med immunterapi siden kreften ble oppdaget. Bernt innrømmer at det har vært tøffe år, men skryter av god oppfølging.

– Etter hjerneslaget var det sånn at når jeg først ble bra, ble jeg hele tiden litt bedre. Jeg førte statistikk og så fremgang hver eneste dag. Med kreften har det vært annerledes. Det har vært mange tilbakeslag, og de blir større hvis de ikke håndteres med en gang. Jobben min er å innrette meg etter situasjonen, og la legene gjøre jobben.

Bernt var 46 år da han fikk hjerneslag, 47 da han fikk kreft. Før det hadde ha vært lite hos lege.

Siden har han hatt to kampsaker: Få flere menn til å gå til legen når noe er galt, og øke folks kjennskap til blærekreft.

– To kompiser har fått konstatert hudkreft og en har fått prostatakreft etter at jeg ble syk. De gikk alle raskt til legen etter alt jeg hadde opplevd. Vi har pushet hverandre på dette i kompisgjengen, og for alle ser det ut til å gå veldig bra. Du skal gjenta et budskap ganske mange ganger før du får en reaksjon, derfor forteller jeg historien min til alle som trenger å høre den.