Blærekreft

Cancer vesicae urinaria

Symptomer

  • Blod i urinen er det vanligste funnet i tidlige stadier av blærekreft. Som regel kan blodet ses med det blotte øye, andre ganger kan det kun ses i mikroskop.
  • Hyppig vannlatingstrang og svie ved vannlatingen skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.
  • Trykk og lette smerter kan ofte kjennes over eller bak skambenet.

Små, overfladiske svulster i urinblæren gir få eller ingen symptomer.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes

  • Være røykfri. Røyking kan øke risikoen for blærekreft med opptil fire ganger, spesielt for de som røyker mye, startet å røyke i ung alder og har røkt lenge.
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning.
  • Være fysisk aktiv.
  • Unngå dieseleksos/trafikkforurensning, om mulig.
  • Drikke mye vann og ha et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønt.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Langvarig irritasjon av blæreslimhinnen på grunn av blærestein eller kroniske infeksjoner
  • Tidligere strålebehandling mot blæreregionen og/eller enkelte typer cellegift
  • Enkelte medisiner og sykdommer, som diabetesmedisin, Chrons sykdom og gonoré

Blærekreft har sjelden sammenheng med arv, men risikoen kan være litt høyere dersom man har nære slektninger som har fått blærekreft før 45 år.

Undersøkelse og diagnose

Cystoskopi er en undersøkelse av innsiden av urinblæren ved hjelp av et tynt instrument (cystoskop) med et kamera på tuppen som føres inn gjennom urinrøret. Undersøkelsen utføres i lokalbedøvelse eller i narkose. Enkelte ganger benyttes blått lys i stedet for hvitt lys fra tuppen av cystoskopet. På forhånd vil det da være sprøytet inn et fluoreserende stoff i urinblæren. Dette stoffet vil hjelpe legene til å se også små forandringer i blæreslimhinnen. Undersøkelsen betegnes som fotodynamisk diagnostikk (PDD) eller “blålys cystoskopi”.

Urincytologi er en undersøkelse hvor det tas urinprøver for å se om det er kreftceller i urinen.

CT-urinveier foregår i en CT-skanner (røntgenapparat). Undersøkelsen gjøres blant annet for å kartlegge om det er mistanke om kreft i urinblæren, i urinleder eller nyrebekken. Den gir også informasjon om passasjeforhold av urin fra nyrene til urinblæren.

CT og MR brukes ved utredning av svulster som vokser inn i urinblærens muskulatur. Undersøkelsene kan påvise forstørrede lymfeknuter og spredning av kreftsykdommen til andre organer.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for blærekreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se våre råd om arbeid, studier og kreft

Behandling

Behandling av blærekreft velges på bakgrunn av faktorer som svulstens størrelse, om svulsten har vokst inn i omliggende organer, eventuell spredning (metastaser), pasientens alder, forventede livslengde og allmenntilstand. De ulike behandlingsformenes bivirkninger og pasientens egne ønsker spiller også inn.

Lokalisert blærekreft

Behandlingen av blærekreft uten spredning, kan deles i to grupper; behandling av overfladiske blærekreftsvulster og av muskelinfiltrerende svulster.

Overfladiske svulster 

Overfladiske svulster kan helbredes ved en kikkertoperasjon gjennom urinrøret. Den utføres med elektrisk kniv og svulsten kan skjæres eller «brennes» bort. Blærefunksjonen vil være normal etterpå.

Disse svulstene har en tendens til å komme tilbake. Derfor må man kontrolleres i mange år med celleundersøkelse av urinen og cystoskopi. Kontrollene gjøres vanligvis poliklinisk med lokalbedøvelse. For å redusere faren for nye svulster, blir urinblæren skylt med cellegift eller immunologiske medisiner (BCG) som reduserer tendensen til tilbakefall. BCG- skyllinger kan gi influensalignende symptomer og svie/ubehag ved vannlating.

Muskelinfiltrerende svulster uten spredning

Ved muskelinfiltrerende svulster, det vil si svulster som har vokst inn i eller gjennom muskelaget av urinblæren, behandles enten med operasjon eller strålebehandling. Ofte vil det være aktuelt å gi cellegiftbehandling på forhånd. Målet for behandingen er helbredelse.

Operasjon

Hos menn fjernes hele urinblæren og prostata, såkalt cystoprostatektomi. Hos kvinner fjernes livmor, eggledere og ovarier i tillegg til urinblæren.

I forbindelse med inngrepet fjernes også lymfeknuter i bekkenet. Dette er ikke bare for å se utbredelse av sykdommen, det har også vist å kunne gi bedre prognose av behandlingen.

Under operasjonen må det i tillegg lages en erstatning for den fjernede urinblæren, en ny måte urinen samles opp på, en såkalt urinavledning.

Det finnes ulike typer urinavledninger:

  • Ileum (Bricker)- avledning: Det lages urinreservoar av en del av tynntarmen. Urinlederne skjøtes til den ene enden av tarmstykket, og den andre enden av tarmstykket legges ut til huden, stomi. Her samles urinen i en pose utenpå kroppen som er festet til stomien.
  • Kontinent ortotopt blæresubstitutt: En «ny» urinblære som konstrueres av tynntarm beliggende på plassen for den tidligere urinblæren. Denne kobles til urinlederne. Det brukes cirka 60 cm av nedre del av tynntarmen. Tarmblæren sys på urinrøret innvendig i det lille bekken. Den nye blæren får en vanlig blærekapasitet på cirka 500 ml. En del pasienter blir plaget med urinlekkasje.
  • Kontinent kutant blæresubstitutt: Et urinreservoar som lages av tynntarm og kobles til urinlederne. Tarmblæren legges til fremre bukvegg, og man skaper en utgang til hud ved bruk av tynntarm med kun et lite hull i huden. Dette reservoaret tømmes med engangskateter.

Legen vil gi råd om hvilken type urinavledning som vil være til det beste for den enkelte.

Det er viktig at også uroterapeut er med på informasjonssamtalene, dersom sykehuset har slike spesialister. En uroterapeut er en offentlig godkjent sykepleier med videreutdanning i uroterapi. Det vil si at de har spesialkompetanse i utredning, behandling, undervisning og veiledning av pasienter med ulike problemer i de nedre urinveier. Uroterapeuten vil følge opp den enkelte etter operasjonen.

Strålebehandling

Et alternativ til å fjerne urinblæren er å gi strålebehandling mot blæren. Hvis mulig, kombineres strålebehandlingen med cellegift. Strålebehandlingen vil gis i løpet av 4 til 6 uker. For pasienter som er friske nok til å gjennomgå operasjon, kan urinblæren fjernes senere hvis det skulle komme et tilbakefall. Disse pasientene vil følges opp regelmessig med cystoskopi etter strålebehandlingen.

Operasjon eller strålebehandling?

Hvilken behandling som er best egnet for den enkelte pasient, vil bli diskutert av legespesialister på tverrfaglig møte. Faktorer som har betydning er sykdommens stadium, variant /undertype av blærekreft (hvordan kreftcellene ser ut i mikroskop), generell helse og tilleggssykdommer, tidligere kreftbehandling, urinblærefunksjon, symptomer og pasientønske.

Blærekreft med spredning

Medikamentell behandling av blærekreft med spredning til lymfeknuter eller andre organer, kan lindre symptomer, bremse sykdomsutviklingen og være livsforlengende. Tilgjengelige behandlinger i dag er cellegift og immunterapi. Strålebehandling kan gis for å lindre symptomer fra urinblæren (hvis man ikke er operert) eller fra spredningssvulster.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

De som har fjernet urinblæren har ofte en vanskelig omstillingsprosess foran seg. Operasjonen er en fysisk påkjenning, og det tar gjerne to til tre måneder før man er fysisk restituert.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Seksuallivet kan påvirkes etter kreftdiagnosen. Hos menn, hvor de fjerner urinblæren og prostata, blir nervene til penis skadet, noe som kan føre til ereksjonsproblemer. Hos kvinner kan skjeden bli kortere og slimhinnene tørrere.

Det er viktig å være åpne om hvordan den videre hverdagen kan bli og snakke om samliv og seksualitet. Det kan det være godt å snakke med en som har spesialkompetanse innenfor sexologi.

Utbredelse og overlevelse

I 2019 fikk 1778 mennesker blærekreft i Norge, 1332 menn og 446 kvinner.

Blærekreft rammer oftest mennesker i godt voksen alder. I 2019 var det 16 personer under 40 år som fikk blærekreft.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 88,4 prosent av mennene og 82,9 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Hvis sykdommen oppdages og blir behandlet før den sprer seg (stadium 1), er tallene bedre. Da lever 91,9 prosent av mennene og 89,5 prosent av kvinnene fem år etter at diagnosen er stilt.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2019 ble publisert 22. oktober 2020. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering i forbindelse med korona-situasjonen.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?