Henrys håp

Før Henry Sørensen har fått dommen fra Høyesterett, er han trygg på at dommerne vil slå fast at det var jobben som brannmann som ga ham kreft.

Henry Sørensen peker ut seg selv på et bilde med kolleger som døde av kreft. Foto: Paul S. Amundsen

– Han er død av hjernesvulst. Han er død av tarmkreft. Han fikk KOLS. Og jeg fikk altså prostatakreft og hudkreft.

Hjemme i leiligheten på Åsane i Bergen peker kreftsyke Henry Sørensen (79) på et svarthvitt-bilde av en gruppe brannmenn som bærer en båre ut av et Widerøe-fly på Flesland 18. oktober 1972.

– Vi har rykket ut for å hente fem personer som er hardt brannskadd etter en eksplosjon på smelteverket i Bremanger. Der, bakerst, har du meg, sier han og setter fingeren på en drøyt 50 år yngre utgave av seg selv.

Da fotografiet ble tatt, var Henry Sørensen helt uvitende om at mange av gassene han inhalerte i jobben som brannmann og røykdykker i Bergen, var kreftfarlige.

– Ingen av oss ante noe. Verneutstyret var elendig, fra topp til tå. Vi fikk faktisk beskjed om ikke å dekke oss helt til, for da risikerte vi ikke å kjenne varmen! Rådene var livsfarlige, siden er det jo blitt vitenskapelig bevist at de giftige gassene gikk gjennom bar hud og inn i blodbanen. Vi er så altfor mange som ble syke, problemet er så enormt omfattende, sier han.

Ingen av oss ante noe. Verneutstyret var elendig, fra topp til tå.

Henry Sørensen

Sikkert kreftfremkallende

Mange brannmenn sliter med å få kreft godkjent som yrkesskade. Både trygderetten og lagmannsretten har avvist Henry Sørensens krav om erstatning. De har ment at han ikke i tilstrekkelig grad har bevist at arbeidsforholdene er sykdommens utløsende årsak.

Etter det siste nederlaget i vår slengte Sørensen resignert alle permene med dokumentasjon innerst i et skap, fast bestemt på aldri igjen å plukke dem fram.

Men da Fagforbundet foreslo å anke saken til Høyesterett, fattet han nytt mot. Siden gikk også Kreftforeningen inn i saken på Sørensens side, for å hjelpe ham med ressurser og kunnskap.

­­– Det gjør vi fordi denne saken er så viktig, ikke bare for Henry, men for tusener av andre, kommenterte generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Rettsaken i Høyesterett starter 11. oktober 2022.

Saken fortsetter under skjema.

Byrden snus

Da vi møtte Sørensen noen uker før rettssaken går i gang i oktober, var han preget av sykdommen. Men resignasjonen var vendt til optimisme.

Det skyldtes ikke minst at Verdens Helseorganisasjon for første gang hadde erklært at brannmannsyrket er sikkert kreftfremkallende.

– Jeg tror det endrer hele saken, at bevisbyrden endelig snus. Heretter slipper hver enkelt kreftsyk brannmann å bevise at jobben har skylden. Nå må i stedet arbeidsgiver dokumentere at det ikke var jobben som gjorde oss syke. Dette skulle skjedd for lenge, lenge, lenge siden, sa han.

Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross var også tilfreds.

– Det er bra at den internasjonale klassifiseringen nå er på linje med det vi gjennom lang tid har sett i ulike studier, nemlig at arbeid i brannyrket fører med seg en økt risiko for kreft, sa hun.

­– Og jeg tror Henry har hele Norge med seg på ønsket om at bevisbyrden må ligge hos arbeidsgiver, ikke hos den enkelte brannkonstabel, la hun til.

Jeg tror det endrer hele saken, at bevisbyrden endelig snus. Heretter slipper hver enkelt kreftsyk brannmann å bevise at jobben har skylden.

Henry

Monsteret på Draugen

Henry Sørensen begynte som sommervikar i brannvesenet i Bergen i 1965. Etter 15 år som røykdykker sluttet han for å bli lærer på videregående skole. Da hadde han vært med på å slokke 21 store branner.

Allerede i 1983, tre år etter at han sluttet, kom de første symptomene på at noe var galt: En stor svulst i halsen måtte opereres ut. Prostatakreften ble påvist i mai 2010, men da hadde han hatt symptomer siden 1995. Hudkreften kom noe senere.

Strålingen mot prostatakreften ble avsluttet i 2011, men påførte ham store skader som har plaget ham i mange år.

Og i fjor høst var prostatakreften tilbake.

Hvis Sørensen skal peke ut én utløsende hendelse, havner han på brannen i motorbåtforeningen Draugen ved Store Lungegårdsvann i 1974.

12 båter sto i full fyr. Glassfiber, tre, diesel og bensin, lakkfjerner, maling, batterier og propangass gikk opp i svart, giftig røyk.

­­– Det var som under krigen. Pang! Alt var kreftfremkallende. Jeg måtte bryte meg gjennom veggen for at vi skulle komme til. Og vi hadde ikke beskyttelse på oss.

– Se her, sier han og finner fram et avisbilde som viser en massiv røyksky over båtanlegget.

– Her har du haken, nesen, øynene og håret! Det var dette monsteret vi sloss mot.

Henry Sørensen peker på veggen han, uten verneutstyr, måtte slå seg gjennom da det brant i motorbåtforeningen Draugen. Foto: Paul S. Amundsen

Alt bra nå?

Det er lenge Henry Sørensen slokket branner.

Så nå er vel for lengst alt på stell?

Neppe.

Hvert år får 1100 personer kreft relatert til at de er eksponert for farlige stoffer på arbeidsplassen. Blant disse er olje- og industriarbeidere sammen med brannmenn de mest utsatte.

Tidligere i år publiserte forskere ved Kreftregisteret en stor undersøkelse (sjweh.fi) av 3881 brannmenn som jobbet ved 15 norske brannetater mellom 1913 og 2018. Blant dem ble det registrert t 845 krefttilfeller.

– Det gir en forhøyet kreftrisiko på 15 prosent sammenlignet med den mannlige befolkningen generelt, sa forsker Niki Marjerrison.

Da Arbeidstilsynet mellom 2016 og 2018 gjorde 317 tilsyn i brann- og feiervesen, fikk nesten sju av ti virksomheter strykkarakter.

Mange brannstasjoner har dårlige rutiner for vask av klær, skiller mellom ren og skitten sone samt for lite kunnskap om systematisk HMS-arbeid, heter det i rapporten (arbeidstilsynet.no).

Kreftforeningen har en nullvisjon om kreft på arbeidsplassen.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen
Henry Sørensen har igjen plukket fram permene med dokumentasjon på farene han utsatte seg for som brannmann. Foto: Paul S. Amundsen

Viktig

Ingrid Stenstadvold Ross hyller Henry Sørensens mot.

– Denne saken er en milepæl for alle som er utsatt for kreftrisiko på jobben, konstaterer hun.

Hun forteller at Kreftforeningen har en nullvisjon om kreft på arbeidsplassen.

– Og skal vi nå den, er vi nødt til å beskytte brannkonstabler bedre enn vi har gjort til nå. Gjør vi ikke det, kommer det til å bli behov for å utbetale yrkesskadeerstatninger i all framtid.

Ross håper at når Henry Sørensen tar denne støyten i retten, vil det ikke lenger bli behov for å føre slike saker.

– For da vil arbeidsgiverne sørge for at brannfolk er så godt vernet at det minimerer risikoen for at de skal få kreft når de er ute og redder liv og eiendom for oss alle, slutter hun.

Var dette nyttig?