– Jeg tenker mye på hvordan det kunne ha gått med meg

«Nå mister jeg håret!», tenkte hun først. I ettertid ler hun litt oppgitt over tanken, for håret var jo ikke det viktigste.

– Jeg var 28 år og hadde en sønn på to og et halvt. Jeg ble veldig preget og redd når jeg tenkte på at jeg kunne dø fra ham. Samtidig er jeg jo sykepleier, og følte at jeg måtte være sterk og berolige de rundt meg og, selv om jeg var livredd sjøl. Det var veldig sterke øyeblikk.

Viruset som kan gi kreft

I en nybygd enebolig i et byggefelt så nytt at det ikke finnes på Elverumskartet ennå, sitter Maren (33) og holder rundt en lilla Mummikopp fra den rikholdige samlingen i kjøkkenskapet. Blikket er fast, smilet aldri langt unna. For historien hun forteller, er en gladsak. Den rosa dukkevognen som står parkert i kroken ved sofaen bak henne, hinter om hvor bra det har gått, tross alt.

Dette er historien om en kreftdiagnose som har tatt altfor mange kvinneliv, og fratatt enda flere muligheten til å leve det livet de hadde drømt om.

Takket være Livmorhalsprogrammet kan mange tilfeller oppdages og behandles før det blir kreft. Sammen med HPV-vaksinen kan det bidra til at livmorhalskreft utryddes som folkehelseproblem Derfor har Maren bestemt seg for å gjøre det hun kan for å knuse tabuer og spre kunnskap om det seksuelt overførbare viruset HPV, som kan gi kreft.

Verden raste

Men la oss ta det fra begynnelsen: Sommeren 2020 skulle Maren ha stått brud, hvis ikke det var for et annet virus som stoppet alle planer over hele verden.

Heldigvis visste Maren og samboer Sindre råd: Om ikke det ble bryllup, kunne de kanskje heller satse på baby? Sønnen Markus var over to år, timingen var perfekt. Så Maren gikk til legen for å fjerne spiralen. Der fant hun og legen ut at det snart var på tide med ny livmorhalsprøve, så den ble tatt i samme slengen. Og så tenkte ikke Maren mer på det.

Hun fikk HPV-vaksine som 24-åring, og hadde hatt en normal celleprøve da hun var 25.

På denne tiden ble alle kvinner mellom 25 og 69 år anbefalt å ta en livmorhalsprøve hvert tredje år. Denne ble undersøkt i mikroskop for celleforandringer. Siden da har vi fått en ny testmetode, som avdekker HPV – viruset som kan føre til celleforandringer. Det betyr at endringer i livmorhalsen kan oppdages tidligere enn før, og intervallet i Livmorhalsprogrammet ble endret. Nå holder det å sjekke seg hvert femte år.

– Jeg visste at HPV-vaksinen bør tas før seksuell debut, det er derfor den tilbys alle 12-åringer som del av barnevaksinasjonsprogrammet. Men jeg var i et av årskullene som fikk vaksinen seinere i det de kalte opphentingsprogrammet, derfor har jeg vært opptatt av å ta livmorhalsprøve i tillegg, forklarer Maren.

– Jeg visste at risikoen for at jeg var smittet med HPV-virus før jeg fikk vaksinen var stor, 80 prosent av oss møter på viruset i løpet av livet. Likevel var jeg nok ikke forberedt på beskjeden som kom. Først fikk jeg beskjed om at jeg hadde HPV-virus og grove celleforandringer, og måtte ta en biopsi. Etter biopsien måtte jeg koniseres, fjerne en liten del av livmorhalstappen der celleforandringene var funnet. Da legen min ringte meg med rapport etter koniseringen, hørte jeg bare ordet «kreftfunn» før verden raste.

Mirakelet Maren

Fordelen med å være sykepleier når du selv blir syk, er at du forstår hva du skal gjennom.

Ulempen med å være sykepleier når du selv blir syk, er at du kanskje forstår litt mer enn du skulle ønske.

Ordet pakkeforløp ga ikke Maren trygghet, det utløste frykt fordi hun skjønte at det kunne innebære tøffe tak. Og da hun ble henvist til CT-undersøkelse visste hun at de som sto iført uniformen hun vanligvis bruker på jobb, scannet hele kroppen hennes etter tegn på om kreften hadde spredt seg.

– Jeg har sett både de beste og de verste utfall av kreft. Jeg har jobbet en del med lungekreftpasienter, og de er ofte veldig syke. Jeg måtte minne meg selv på at livmorhalskreft har mye lavere dødelighet enn lungekreft. Men det er ikke så lett når du står midt oppe i det, medgir Maren.

Men Marens kreftreise ble aldri lang og smertefull. Snarere tvert imot: På hennes eget lokalsykehus i Elverum, vegg i vegg med hennes egen arbeidsplass på legevakta, kaller de henne et mirakel.

– Dette er en solskinnshistorie

For Marens livmorhalskreft ble oppdaget så tidlig at det holdt med en operasjon. Og ikke nok med at hun slapp både stråling og cellegift, svulsten var så liten at hun kunne få fertilitetsbevarende kirurgi.

Babydrømmen levde fortsatt!

– Dette er en solskinnhistorie, konstaterer Marens mamma Solfrid Østengen (60). Hun er også sykepleier, og møter oss i gangen mellom sykehuset der hun jobber og Marens arbeidsplass på legevakta i Elverum.

– Fortsatt kommer det leger til meg og forteller at de sto på gangen og heiet på Maren under fødselen.

Hun smiler. De er mange som har gledet seg over hvor bra det har gått med Maren. Solfrid er tydelig stolt over datteren sin, skryter av hvor fin hun har vært når venninner har betrodd henne at de aldri har tatt livmorhalsprøve. Aldri kjeftet eller fordømt, bare tilbudt seg å bli med om de gruer seg.

– Jeg har selv fulgt Livmorhalsprogrammet i alle år, og gjør det fortsatt. Marens historie forsterker bare motivasjonen, og vi snakker om det i venninnegjengen min. Dette gjør vi bare, og det er like viktig i min alder, konstaterer Solfrid.

Verdens blideste lille mirakel

Maren ser på klokka og får det blikket som alle småbarnsforeldre får når det nærmer seg barnehagens stengetid. Mormor fryder seg når hun hører hvor vi er på vei.  Roper et «Gled dere!» etter oss.

Utenfor barnehageporten venter Markus, han som var to og et halvt år da mamma ble kreftoperert er blitt skolegutt og storebror. Nå skal mor og sønn hente hun som de på sykehuset fortsatt kaller mirakelbabyen: Frida.

Jeg er den første på sykehuset mitt som har fått barn etter å ha blitt behandlet for livmorhalskreft.

– Jeg håper min og Fridas historie kan bidra til at flere følger Livmorhalsprogrammet og går til legen hver gang de får påminnelse fra Kreftregisteret. Dette er en sykdom vi kan unngå eller oppdage så tidlig at livet ikke endres for alltid.

Verdens blideste lille mirakel setter seg verdensvant på et rosa akebrett og lar seg dra hjemover. Der venter Sindre og noe av det som opptar Maren om dagen: Bryllupsplanlegging. Livet måtte skje i en litt annen rekkefølge enn de hadde tenkt, men nå er de i rute igjen. Til sommeren blir det stort bryllup, på dagen seks år etter opprinnelig plan.

– Jeg tenker mye på hvordan det kunne ha gått med meg hvis ikke jeg hadde fulgt Livmorhalsprogrammet. Jeg slapp å fjerne livmoren, slapp cellegift, slapp strålebehandling. Hadde jeg ikke sjekket meg når jeg skulle, kunne det ha fått et helt annet utfall for livet mitt. Jeg ville nok ikke ha hatt en toåring. I verste fall ville jeg kanskje ikke ha vært her i det hele tatt, konstaterer Maren.