HPV, HPV-vaksine og kreft

Viruset HPV (Humant Papillomavirus) øker risikoen for flere kreftformer. HPV-vaksinen kan beskytte mot livmorhalskreft og mot enkelte andre kreftformer. Både barn, kvinner og menn kan ta HPV-vaksinen.

Vårt råd
FØLG VAKSINASJONSPROGRAMMET
HPV-vaksinen kan forebygge flere kreftformer. Jenter og gutter bør ta vaksinen når de får tilbud om dette i 7. klasse. Vaksinen også har god effekt for voksne som ikke har fått vaksinen i forbindelse med barnevaksinasjonsprogrammet.

Hva er HPV?

HPV er en forkortelse for Humant Papillomavirus, som det finnes over 100 forskjellige typer av. Mange av variantene er ufarlige, og en del kan forårsake vorter på hender, føtter og kjønnsorgan.

Det er vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. De fleste som smittes vet ikke selv at de har hatt en infeksjon, fordi infeksjonen vanligvis ikke gir symptomer og som regel går over av seg selv. 

Hver hudcelle produserer tusenvis av virus, og ved intim kontakt kan det oppstå små rifter i hud og slimhinner slik at viruset kan overføres. HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom. Smitte kan også forekomme ved hudkontakt uten samleie.

Noen få typer HPV kan føre til celleforandring og til kreft. Disse smitter i all hovedsak ved seksuell omgang.

HPV-infeksjon kan øke risikoen for livmorhalskreft og for noen andre former for kreft hos både kvinner og menn. Dersom du har tatt en livmorhalsprøve og får vite at du er HPV-positiv, trenger du ikke være bekymret. Du blir da fulgt ekstra opp, livmorhalsprøven blir undersøkt med flere metoder og du må kanskje ta noen nye prøver. Ut fra det kan legen finne ut om du har celleforandringer i livmorhalsen, og sette i gang eventuell behandling før det utvikler seg til kreft.

Andelen krefttilfeller i Norge som årlig kan skyldes HPV

  • Livmorhalskreft: 100 %
  • Analkreft (endetarmsåpning): 90 %
  • Vaginalkreft (skjede): 80 %
  • Kreft i svelg (tungebasis, mandler og oropharynx): 60 %
  • Peniskreft: 50 %
  • Vulvakreft (kjønnslepper): 30 %

Hvem får tilbud om gratis HPV-vaksine?

HPV-vaksine blir tilbudt til alle jenter og gutter i 7. klassetrinn som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Jenter har fått tilbudet siden 2009/2010 (FHI). Fra høsten 2018 har også gutter fått samme tilbud. Det gir lik mulighet for gutter og jenter til å beskytte seg mot kreft som skyldes HPV.

Kan voksne ta HPV-vaksinen?

HPV-vaksinen har best effekt for yngre aldersgrupper, og det beste er å få den før seksuell debut, før man er smittet med HPV. Studier viser at vaksinen også har god effekt for voksne, og både menn og kvinner kan ta HPV-vaksinen.

HPV-vaksinen kan ikke behandle en infeksjon som har oppstått før vaksinering, men beskytter mot ny infeksjon. Er man smittet av HPV eller har celleforandringer før man blir vaksinert, kan vaksinen beskytte mot at dette utvikler seg til en infeksjon.

Personer med immunsvikt og kvinner som har hatt behandling av alvorlige celleforandringer, bør snakke med legen sin om vaksinen.  Det beste er om eventuell partner samtidig tar vaksinen.

Bør menn ta HPV-vaksinen?

Det er like viktig for menn som for kvinner å vaksinere seg. En HPV-infeksjon hos menn kan gi kreft i penis, endetarm, munnhule og svelg. Menn kan også være smittekilde for kvinner og vaksinering av menn er derfor viktig også for å redusere forekomst av livmorhalskreft. Det er ingen øvre aldersgrense for å ta HPV-vaksine.

Jo flere som tar HPV-vaksinen, jo mindre HPV-smitte vil det bli i samfunnet. Alle som tar vaksinen vil både redusere sin egen risiko for de HPV-relaterte kreftformene, og unngå å spre HPV-smitte selv. 

Hva koster HPV-vaksinen?

Alle som ikke kommer inn under vaksinasjonsprogrammet må betale selv. Vaksinen koster i dag i underkant av 4000 kroner til sammen for alle tre dosene.

Hvordan får man tak i HPV-vaksinen?

I barnevaksinasjonsprogrammet får man vaksinen på skolen.

Hvis vaksinen skal settes utenfor vaksinasjonsprogrammet, er det nødvendig å få resept fra lege. Vaksinen må kjøpes og den kan settes av lege, legesekretær, helsesykepleier eller sykepleier. Mange steder finnes det dessuten vaksinekontorer og helsestasjoner som setter vaksiner. Hvis vaksinen ikke blir gitt i løpet av få timer etter at den er hentet på apoteket, bør den legges i kjøleskapet.

Hvor lenge virker vaksinen?

Vaksinene gir svært god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av HPV-typene i vaksinen. Beskyttelseseffekt er så langt påvist i 12 år etter fullført primærvaksinasjon. 

Effekten over lengre tid og behovet for revaksinering er ikke klarlagt, men produsentene har forpliktet seg til å undersøke dette nærmere. Det er foreløpig usikkert om vaksineringen må gjentas etter noen år.

Hvilke HPV-vaksiner brukes i Norge?

I Norge er det tre HPV-vaksiner på markedet, Cervarix, Gardasil og Gardasil 9. Cervarix er vaksinen som brukes i vaksinasjonsprogrammet. Cervarix beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen som er forstadier til kreft. Gardasil og Gardasil 9 beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen og ytre kvinnelige kjønnsorganer som er forstadier til kreft, samt mot kjønnsvorter.

Dersom man ønsker at barn skal få vaksinen som også gir beskyttelse mot kjønnsvorter og kreft i ytre kjønnsorgan, må dette betales for utenom vaksinasjonsprogrammet.

Bivirkninger

Det er meldt om få alvorlige bivirkninger (dagensmedisin.no), og Legemiddelverket følger nøye med på rapportering om dette. Bivirkningene gjelder for det meste kortvarig ubehag i forbindelse med vaksineringen (FHI) De betegnes i all hovedsak som lite alvorlige, og gir ingen grunn til å endre på anbefalinger om bruk av vaksinen.

Fakta om HPV i Norge

Hvert år fører HPV-infeksjon til følgende for kvinner og menn i Norge:

  • Omtrent 40 000 kvinner må utredes hos gynekolog på grunn av unormal celleprøve og/eller positiv HPV-test.
  • Rundt 7 000 kvinner får alvorlige celleforandringer og må fjerne en del av livmorhalsen, noe som øker risiko for tidlig fødsel og senaborter.
  • Drøyt 300 kvinner får livmorhalskreft.
  • Rundt 300 tilfeller av andre kreftformer hos både menn og kvinner.
  • Omtrent 70 kvinner dør av livmorhalskreft.
  • Totalt for kvinner og menn kan rundt 600 krefttilfeller skyldes HPV. 
  • I tillegg fører HPV til at 1 av 10 norske kvinner og menn får kjønnsvorter før 45-årsalderen.

Kilde: Kreftregisteret

Endrede seksualvaner fører til mer HPV-smitte

Flere er smittet av HPV i dag enn tidligere, og det gjelder like mange menn som kvinner. Overføring av HPV skjer ved seksuell omgang, og økningen i HPV-smitte ses i sammenheng med endrede seksualvaner, som oralsex og analsex. 

Derfor er det like ofte menn som smitter sine kvinnelige partnere, som motsatt. Smitte kan også skje ved seksuell omgang med samme kjønn. Menn som har sex med menn, kan ha økt risiko for å utvikle analkreft. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet, og med mange partnere øker risikoen. 

Utsatte grupper bør beskytte seg med kondom i seksuelle forhold.

Kreftregisteret følger med på antall som får diagnosen livmorhalskreft og andre HPV-relaterte kreftformer, som analkreft og kreft i svelget. Krefttallene publiseres på kreftregisteret.no.

Kvinner over 25 år anbefales å ta livmorhalsprøve

Selv om jenter og voksne kvinner har tatt vaksinen er det viktig at de deltar i Livmorhalsprogrammet og tar livmorhalsprøve fra de er 25 år. HPV-vaksinen forebygger mot de viktigste kreftfremkallende HPV-typene, men ikke alle.

Vaksinen har effekt lenge. En stor nordisk studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet viser at HPV-vaksinen fortsatt beskytter mot livmorhalskreft 12 år etter (forskning.no) at den er tatt.

Takket være effektiv vaksine og verdens høyeste vaksinasjonsdekning, kan livmorhalskreft være nesten utryddet i Norge innen 18 år. Det vil bety færre enn fire tilfeller per 100 000 kvinner i året. Hele 91 % i Norge følger barnevaksinasjonsprogrammet.

Var dette nyttig?