HPV er en forkortelse for Humant Papillomavirus, som det finnes over 100 forskjellige typer av. HPV-infeksjon smitter kun ved seksuell omgang og det er vanlig å bli smittet i løpet av livet. Noen HPV-typer kan gi kjønnsvorter, mens andre kan føre til celleforandringer, som igjen øker risikoen for livmorhalskreft.

De fleste som smittes vet ikke selv at de har hatt en infeksjon, fordi den vanligvis ikke gir symptomer og oftest går over av seg selv. Derfor trenger du ikke være bekymret om du får vite at du er HPV-positiv. Du blir da fulgt ekstra opp, livmorhalsprøven blir undersøkt med flere metoder og du må kanskje ta noen nye prøver. Ut fra det kan legen finne ut om du har celleforandringer, og sette i gang eventuell behandling før det utvikler seg til kreft.

HPV-infeksjon kan også øke risikoen for andre former for kreft hos både kvinner og menn. 

Slik kan du redusere risikoen for en langvarig HPV-infeksjon:

  • Ha en sunn livsstil. Det gir deg et bedre immunforsvar.
  • Unngå røyking. Røyking påvirker immunforsvaret, og kjemikaliene i sigaretter kan påvirke cellene i livmorhalsen.
  • Det finnes en trygg og effektiv vaksine som beskytter mot HPV-smitte for kvinner og menn, HPV-vaksinen.

HPV smitter veldig lett. Hver hudcelle produserer tusenvis av virus, og ved intim kontakt kan det oppstå små rifter i hud og slimhinner slik at viruset kan overføres. HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom. Smitte kan også forekomme ved hudkontakt uten samleie .

I Norge fører HPV-infeksjon hvert år til at:

  • omtrent 10.000 kvinner får diagnosen lette celleforandringer
  • rundt 5.000 kvinner får alvorlige celleforandringer og må fjerne en del av livmorhalsen, noe som øker risiko for tidlig fødsel og senaborter
  • drøyt 300 kvinner får livmorhalskreft
  • rundt 300 tilfeller av andre kreftformer hos både menn og kvinner
  • omtrent 70 kvinner dør av livmorhalskreft
  • I tillegg fører HPV til at 1 av 10 norske kvinner og menn får kjønnsvorter før 45-års alderen.
Gynkreftforeningen Interesseforening for deg som er rammet av gynekologisk kreft og for pårørende.

Endrede seksualvaner fører til økning av kreft

Kreftregisteret anslår at opp mot 600 krefttilfeller i året kan skyldes HPV. Antallet kvinner som får livmorhalskreft øker, spesielt i aldersgruppen 30-39 år. Også analkreft og kreft i svelget har økt mye de siste 20-30 årene. 

Økningen i kreftforekomst ses i sammenheng med endrede seksualvaner, som oralsex og analsex, og at flere har HPV-smitte i dag enn tidligere. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet med HPV, og med mange partnere øker risikoen. 

Menn som har sex med menn kan ha økt risiko for å utvikle analkreft.

Andel krefttilfeller i Norge som årlig kan skyldes HPV

  • Livmorhalskreft: 100 %
  • Analkreft (endetarmsåpning): 90 %
  • Vaginalkreft (skjede): 80 %
  • Kreft i svelg (tungebasis, mandler og oropharynx): 60 %
  • Peniskreft: 50 %
  • Vulvakreft (kjønnslepper): 30 %

Like mange menn som kvinner er smittet med HPV. Overføring av HPV skjer ved seksuell omgang. Derfor er det like ofte menn som smitter sine kvinnelige partnere, som motsatt. Smitte skjer også innen samme kjønn. 

Vaksinen reduserer risikoen for kreft

Jo flere som tar HPV-vaksinen, jo mindre HPV-smitte vil det bli i samfunnet. Alle som tar vaksinen vil både redusere sin egen risiko for de HPV-relaterte kreftformene, og unngå å spre HPV-smitte selv. Derfor anbefales både menn og kvinner å ta HPV-vaksinen.

I Norge får jenter og gutter tilbud om å få vaksinen gratis på skolen når de er 12 år, som en del av det nasjonale barnevaksinasjons-programmet. Vaksinering av gutter vil sannsynligvis forebygge HPV-relatert kreft hos menn like effektivt som den har gjort for kvinner. Vaksinerte gutter vil heller ikke være en smittekilde for kvinner og er derfor viktig også for å redusere forekomst av livmorhalskreft.

Selv om jenter og voksne kvinner har tatt vaksinen er det viktig at de deltar i Livmorhalsprogrammet og tar livmorhalsprøve fra de er 25 år. HPV-vaksinen forebygger mot de viktigste kreftfremkallende HPV-typene, men ikke alle.

Frem til og med 2018 fikk kvinner som er født i 1991 eller senere tilbud om å få HPV-vaksinen gratis. De som fikk de første gratis vaksinen innen utgangen av 2018, får de to siste HPV-vaksinedosene gratis, dersom de tas innen 1. juli 2019.

Det er best å få vaksinen før seksuell debut, før man er smittet med HPV. Studier viser at vaksinen også er har god effekt for voksne, uavhengig av om man har hatt én eller flere partnere, eller ikke har debutert seksuelt. HPV-vaksinen kan ikke behandle en infeksjon du allerede har, men beskytter mot ny infeksjon. Derfor anbefales du å ta vaksinen både om du har, eller har hatt, HPV-smitte eller celleforandringer. Kvinner som har hatt behandling av alvorlige celleforandringer, anbefales å ta vaksinen.  Det beste er om eventuell partner samtidig tar vaksinen.

Alle leger kan skrive resept på vaksinen, og du kjøper den selv på apoteket. Den kan settes av lege, legesekretær, helsesøster eller sykepleier. Mange steder finnes dessuten vaksinekontorer og helsestasjoner som setter vaksiner. Hvis vaksinen ikke blir gitt i løpet av få timer etter at den er hentet på apoteket, bør den legges i kjøleskapet.

HPV-vaksine og bivirkninger

Det er meldt om få alvorlige bivirkninger, og Legemiddelverket følger nøye med på rapportering om dette. Bivirkningene gjelder for det meste kortvarig ubehag i forbindelse med vaksineringen. De betegnes i all hovedsak som lite alvorlige, og gir ingen grunn til å endre på anbefalinger om bruk av vaksinen.

Folkehelseinstituttet har hovedansvar for å overvåke effekten av HPV-vaksinen og har mye informasjon om HPV og vaksinen.

Flere spørsmål og svar om HPV (lommelegen.no).

Støtt kreftforskningen Alle giverne våre gjør det mulig for oss å finansiere forskningen. Her kan du gi en gave til kreftforskning.

 

#sjekkdeg Kampanje for å få flere unge kvinner til å ta celleprøve.

Alle kvinner bør ta livmorhalsprøve

Utvikling av livmorhalskreft tar vanligvis 10–30 år. Omtrent 4 av 10 som får diagnosen er under 45 år.   Kvinner i alderen 25-69 år får oppfordring fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram om å bestille time hos legen når det er på tide med ny prøve. 

Det er enkelt å ta livmorhalsprøve.

Kreftforeningen anbefaler kvinner å ta livmorhalsprøve. Har du uregelmessige blødninger, utflod eller kramper, skal du ha gynekologisk undersøkelse og ikke vente på brevet fra Kreftregisteret. Det gjelder enten du er over eller under 25 år. Se også Gynkreftforeningens film med oppfordring om å gå til lege.

Tar HPV-test hjemme i stedet for gynekologisk undersøkelse Pilotprosjekt som kan øke screening-deltakelsen.

Har du testet positivt for HPV?

Hos de aller fleste går HPV-infeksjonen over av seg selv i løpet av en to-års periode. På samme måte som at en forkjølelse kan gå over av seg selv, eller for noen få utvikle seg til lungebetennelse, kan en HPV-infeksjon gå over av seg selv, eller utvikle seg til celleforandringer.

Hvis en livmorhalsprøve viser at du har lette celleforandringer, tester laboratoriet prøven for høyrisiko HPV, kalt hrHPV. Er denne testen positiv, betyr det ikke at du har livmorhalskreft, men at du har en risiko for å få alvorlige celleforandringer. For å kunne oppdage slike celleforandringer så tidlig som mulig, vil du derfor bli fulgt tettere opp av fastlegen eller gynekologen din.

En HPV-infeksjon skyldes vanligvis en smitte i løpet av de siste årene. Noen studier viser at en HPV-infeksjon som tidligere ikke har vært oppdaget, kan blusse opp igjen hvis du får nedsatt immunforsvar. Dette kan blant annet skje når kvinner kommer i overgangsalderen og får lavere østrogenmengde i slimhinnene. Derfor kan altså en kvinne som tidligere har fått vite at hun er HPV-negativ senere teste HPV-positivt uten at hun har blitt smittet i mellomtiden.

Det er vanskelig å vite hvem du ble smittet av eller når du ble smittet. Det kan være nok å ha hatt én partner, dersom partneren har vært sammen med andre før deg.

Livmorhalskreft vanligst i utviklingsland

Globalt er livmorhalskreft den tredje største kreftformen som rammer kvinner, den vanligste kreftformen blant kvinner under 35 år, og hovedårsaken til at kvinner dør av kreft i mange fattige land. Screeningprogram, livmorhalsprøve og effektiv behandling er ikke et vanlig tilbud for kvinner i den fattige delen av verden. HPV-vaksinen er et svært viktig bidrag for å beskytte mot livmorhalskreft.

Ifølge The Cancer Atlas er HPV årsak til omtrent alle de rundt 530.000 årlige tilfellene av livmorhalskreft på verdensbasis, og til en stor del av andre HPV-relatert krefttyper.

Kreftforeningen jobber for at vaksinen fortsatt skal være tilgjengelig til sterkt rabattert pris i utviklingsland, blant annet gjennom GAVI-alliansen.