HPV, HPV-vaksine og kreft

Ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. HPV-infeksjon er veldig smittsomt, og rundt 80 prosent blir smittet i løpet av livet – de fleste uten å merke smitten selv. Én seksualpartner er nok for å bli smittet, og risikoen øker med antall partnere. HPV-infeksjon forekommer hyppigst i de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene. Kondom og smittelapp gir delvis beskyttelse, men ikke fullstendig, fordi hud som ikke er beskyttet kan ha HPV-smitte. Hud eller slimhinner som har sår, er mer mottakelige for smitte.

Folkehelseinstituttet omtaler HPV-infeksjon som kjønnssykdom (fhi.no). HPV-infeksjon er ikke en sykdom man behandler på samme måte som bakterielle infeksjoner som Klamydia og Gonoré. Viruset HPV smitter ved seksuell kontakt og HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden. Om lag 80 prosent av alle kvinner og menn blir smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. De fleste merker ikke noe til infeksjonen, som oftest går over av seg selv i løpet av et halvt til to år. I noen få tilfeller kan en infeksjon bli langvarig og utvikle seg til celleforandringer og til kreft.

Det er en generell anbefaling om ikke å vaksinere i løpet av svangerskapet, siden dette ikke er undersøkt fra produsentenes side. Det vil ikke være noe problem å ta vaksinen mens man prøver å bli gravid. Hvis det bare er tid til å sette én av de tre dosene før man blir gravid, kan man fortsette vaksinasjonen etter fødselen.

Nei. 70–80 prosent smittes med HPV i løpet av livet. I nesten alle tilfellene klarer kroppen å håndtere viruset selv. Hvis det blir en langvarig infeksjon, kan det utvikle seg til alvorlige celleforandringer. Ved å ta livmorhalsprøve når du får påminnelse om det, er det mulig å følge med på om infeksjonen går over eller utvikler seg til celleforandringer. Disse kan i så fall behandles, så det ikke utvikler seg til kreft.

Det er ingen generell anbefaling om å bruke kondom i et fast forhold. I 50-70 prosent av tilfellene har kvinnen dannet antistoffer mot den typen HPV hun har hatt, slik at hun ikke kan smittes igjen. Kondom gir delvis beskyttelse, men hud som ikke er beskyttet av kondom kan gi HPV-smitte.

Viruset kan ligge latent i mange år selv om man ikke har påvist det i en tidligere prøve. Én av partene, eller begge to, kan ha blitt smittet for lenge siden.

Man kan ha celleforandringer uten at HPV blir påvist. En HPV-infeksjon du har hatt tidligere kan ha forårsaket celleforandringer, selv om infeksjonen senere har gått tilbake og HPV ikke påvises ved ny test. Celleforandringer kan også skyldes en soppinfeksjon eller herpesvirus, som ikke gir noen risiko for å utvikle kreft.

Ja. Det beste er å få HPV-vaksinen før man har hatt seksuell debut og blitt smittet med HPV. Derfor tilbys vaksinen gratis for både gutter og jenter som går i 7. klasse. Men HPV-vaksinen beskytter selv om du har debutert seksuelt. Den kan ikke behandle en infeksjon du allerede har, men den beskytter mot ny infeksjon. Ved bytte av partner vil det være stor sannsynlighet for ny HPV-smitte.   

Hvis du har hatt HPV-infeksjon, celleforandringer eller behandling av alvorlige celleforandringer, vil det være gunstig å ta vaksinen. Det beste er om eventuell partner samtidig tar vaksinen. Ved bytte av partner vil det være stor sannsynlighet for å få ny HPV-smitte. 

Ja. Vi anbefaler alle kvinner over 25 år å ta livmorhalsprøve selv om de er HPV-vaksinert. Livmorhalskreft kan komme av andre HPV-typer enn de man er vaksinert mot. Ved å ta livmorhalsprøve regelmessig kan alvorlige celleforandringer som skyldes andre typer HPV oppdages og behandles, slik at det ikke utvikler seg til kreft. 

Nei, man kan ikke bare bestille en HPV-test. Kvinner mellom 25 og 69 år testes for HPV ved en prøve av livmorhalsen når de deltar i Kreftregisterets Livmorhalsprogram. Hvis HPV-testen viser at en infeksjon har utviklet seg til celleforandringer, kan man behandle dette ved å fjerne de syke cellene fra livmorhalsen. Ved at celleforandringer eller forstadier til kreft oppdages og behandles, unngår over 2000 kvinner hvert år å få kreft.  

Man har ikke en sikker HPV-test for menn per i dag, og ingen utprøvd og etablert behandling, slik som vi har for livmorhalsen. Derfor testes ikke menn for HPV. I praksis er det HPV-vaksine som kan beskytte menn mot HPV-smitte og kreft som skyldes HPV. Bruk av kondom og slikkelapp gir også en viss beskyttelse, men bare der huden er dekket. Smitterisikoen øker med antall seksualpartnere.

Har man symptomer på at noe er galt, skal man gå til legen for en utredning, uavhengig av kjønn og alder.

En HPV-infeksjon kan gi kreft i penis, endetarm, munnhule og svelg, i tillegg til at HPV er årsak til nesten alle tilfeller av livmorhalskreft. Det er like ofte menn som smitter kvinner, som motsatt.

Vaksinen har best effekt før man har debutert seksuelt. HPV-vaksinen kan også beskytte mot ny HPV-infeksjon hos voksne, men har ikke effekt på en infeksjon som har oppstått før vaksinering.

Nei, kjønnsvorter skyldes andre typer HPV enn de typene som kan føre til kreft.

I teorien ja, men i 50–70 prosent av tilfellene har kvinnen dannet antistoffer mot den typen HPV hun har hatt, slik at hun ikke kan smittes igjen.

Det er meldt om få alvorlige bivirkninger (dagensmedisin.no), og Legemiddelverket følger nøye med på rapportering om dette. Bivirkningene gjelder for det meste kortvarig og lite alvorlig ubehag i forbindelse med vaksineringen (FHI).

Vaksinene gir svært god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av HPV-typene i vaksinen. Beskyttelseseffekt er så langt påvist i 12 år etter fullført primærvaksinasjon. 

Effekten over lengre tid og behovet for revaksinering er ikke klarlagt, men produsentene har forpliktet seg til å undersøke dette nærmere. Det er foreløpig usikkert om vaksineringen må gjentas etter noen år.