HPV, HPV-vaksine og kreft

Viruset HPV (Humant Papillomavirus) øker risikoen for flere kreftformer. HPV-vaksinen kan beskytte mot livmorhalskreft og mot enkelte andre kreftformer. Både barn, kvinner og menn kan ta HPV-vaksinen.

Vårt råd
TA HPV-VAKSINE
HPV-vaksinen kan forebygge flere kreftformer. Jenter og gutter bør ta vaksinen når de får tilbud om dette i 7. klasse. Voksne kan også ta vaksinen.

Hva er HPV?

  • HPV er en forkortelse for Humant Papillomavirus, som det finnes over 100 forskjellige typer av. Mange av variantene er ufarlige, og en del kan forårsake vorter på hender, føtter og kjønnsorgan.
  • Noen få typer HPV kan føre til celleforandring og til kreft. Disse smitter i all hovedsak ved seksuell omgang, også ved hudkontakt uten samleie, eller fra hud som ikke er dekket av kondom. Det er vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. De fleste som smittes vet ikke selv at de har hatt en infeksjon, fordi infeksjonen vanligvis ikke gir symptomer og som regel går over av seg selv.
  • Om du har hatt et stabilt forhold i mange år, og så får beskjed om en positiv HPV-test, kan dette være en infeksjon du fikk for mange år siden.
  • HPV-infeksjon kan øke risikoen for livmorhalskreft og for flere typer kreft både hos kvinner og menn, i penis, vagina, endetarm, hals/svelg og vulva (kjønnslepper).

Kreft i Norge som kan skyldes HPV-virus

Totalt kan 600 krefttilfeller årlig skyldes HPV: Rundt 350 tilfeller av livmorhalskreft, og i underkant av 300 tilfeller av andre kreftformer både blant kvinner og menn.

Krefttyper og andel som har sammenheng med HPV-infeksjon:

  • Livmorhalskreft: 100 %
  • Analkreft (endetarmsåpning): 90 %
  • Vaginalkreft (skjede): 80 %
  • Kreft i svelg: 60 %
  • Peniskreft: 50 %
  • Vulvakreft (kjønnslepper): 30 %

Kilde: Kreftregisteret. (Tallene er fra 2014)

Seksualvaner og HPV-smitte

Flere er smittet av HPV i dag enn tidligere, og det gjelder like mange menn som kvinner. Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Med mange partnere øker risikoen. 

Det er like ofte menn som smitter sine kvinnelige partnere, som motsatt. Smitte kan skje ved seksuell omgang blant begge kjønn. Analsex kan gi økt risiko for å utvikle analkreft.

Bruk av kondom beskytter ikke 100 prosent, men vil minske risikoen for både HPV-smitte og andre seksuelt overførbare infeksjoner.

Jo flere som etter hvert har tatt HPV-vaksinen, jo mindre smitte vil det være i samfunnet. Viruset vil ikke klare å overleve hvis R-tallet er under 1, altså at hver person smitter færre enn en person.

Barn får tilbud om gratis HPV-vaksine

HPV-vaksine blir tilbudt til alle jenter og gutter i 7. klassetrinn som en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Jenter har fått tilbudet siden 2009/2010 (FHI), og fra høsten 2018 har også gutter fått samme tilbud. Det gir lik mulighet for gutter og jenter til å beskytte seg mot kreft som skyldes HPV.

Vaksinene gir god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av de HPV-typene som oftest fører til kreft. Vaksinen har effekt lenge. En stor nordisk studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet viser at HPV-vaksinen fortsatt beskytter mot livmorhalskreft 12 år etter (forskning.no) at den er tatt.

Kan voksne ta HPV-vaksinen?

HPV-vaksinen har best effekt når den gis før seksuell debut, før man er smittet med HPV, men den har også god effekt for voksne. Både menn og kvinner kan ta HPV-vaksinen.

Vaksinen hjelper ikke mot en infeksjon man har hatt før man ble vaksinert, men den beskytter mot ny infeksjon. Hvis man allerede er smittet av HPV eller har celleforandringer før man blir vaksinert, kan vaksinen beskytte mot at dette utvikler seg til en infeksjon.

Personer med immunsvikt og kvinner som har hatt behandling av alvorlige celleforandringer, bør snakke med legen sin om vaksinen. Det beste er om eventuell partner samtidig tar vaksinen.

Kvinner bør i tillegg ta livmorhalsprøve

Selv om jenter og voksne kvinner har tatt vaksinen, er det viktig å delta i Livmorhalsprogrammet og ta livmorhalsprøve fra man er 25 år. HPV-vaksinen forebygger mot de viktigste kreftfremkallende HPV-typene, men ikke alle.

Bør menn ta HPV-vaksinen?

Det er like viktig for menn som for kvinner å vaksinere seg. En HPV-infeksjon hos menn kan gi kreft i penis, endetarm, munnhule og svelg. Menn kan også være smittekilde for kvinner og vaksinering av menn er derfor viktig også for å redusere forekomst av livmorhalskreft. Det er ingen øvre aldersgrense for å ta HPV-vaksine.

Jo flere som tar HPV-vaksinen, jo mindre HPV-smitte vil det bli i samfunnet. Alle som tar vaksinen vil både redusere sin egen risiko for de HPV-relaterte kreftformene, og unngå å spre HPV-smitte selv.

Hva gjør jeg hvis jeg vil ta vaksinen?

Hvis vaksinen skal settes utenfor barnevaksinasjonsprogrammet, må man få resept fra lege og kjøpe vaksinen selv. Den kan settes på apoteket. Mange steder finnes det dessuten vaksinekontorer og helsestasjoner som setter vaksiner.

Det finnes to typer vaksiner

I Norge er det to HPV-vaksiner på markedet, Cervarix og Gardasil 9. Cervarix er vaksinen som brukes i vaksinasjonsprogrammet. Vaksinene beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen som er forstadier til kreft, og mot andre HPV-relaterte krefttyper. Gardasil 9 beskytter i tillegg mot kjønnsvorter.

Hva koster vaksinen?

Alle som ikke kommer inn under barnevaksinasjonsprogrammet må betale selv. Pris for tre doser:

Cervarix-vaksinen koster i dag i underkant av 3000 kroner og Gardasil 9 i underkant av 5000 kroner.

Flere vanlige spørsmål og svar om HPV-smitte og vaksine

For kvinner er det kun HPV-test av livmorhalsen som tilbys. Det skjer i Livmorhalsprogrammet, og i løpet av 2023 vil prøver for alle kvinner mellom 25-69 år sjekkes for HPV. Testen er effektiv og kan avdekke forstadier til kreft, slik at flere unngår å få kreft.  

HPV-infeksjonen går i de fleste tilfeller over av seg selv, og det tar gjerne minst 10 år for at HPV-smitte utvikler seg til kreft. For å unngå overbehandling tas derfor ikke livmorhalsprøve systematisk av kvinner under 25 år. Men har man symptomer på at noe er galt i underlivet, skal man bli undersøkt av lege, uavhengig av alder.

Hos menn er det per i dag ingen sikker test som kan brukes, så i praksis er det HPV-vaksine og bruk kondom som kan beskytte menn mot kreft som skyldes HPV.

Ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie.

De fleste som har seksuell omgang er smittet i løpet av livet, og én partner er nok for å bli smittet. Jo flere partnere, jo mer utsatt er man for å bli smittet. Kondom beskytter både mot HPV-smitte og andre seksuelt overførbare infeksjoner, men smitte kan også skje der kondomen ikke dekker.

En HPV-infeksjon kan gi kreft i penis, endetarm, munnhule og svelg, i tillegg til at HPV er årsak til nesten alle tilfeller av livmorhalskreft. Det er like ofte menn som smitter kvinner, som motsatt.

Det er meldt om få alvorlige bivirkninger (dagensmedisin.no), og Legemiddelverket følger nøye med på rapportering om dette. Bivirkningene gjelder for det meste kortvarig ubehag i forbindelse med vaksineringen (FHI) De betegnes i all hovedsak som lite alvorlige, og gir ingen grunn til å endre på anbefalinger om bruk av vaksinen.

Vaksinen har best effekt før man har debutert seksuelt. HPV-vaksinen kan også beskytte mot ny HPV-infeksjon hos voksne, men har ikke effekt på en infeksjon som har oppstått før vaksinering.

Vaksinene gir svært god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av HPV-typene i vaksinen. Beskyttelseseffekt er så langt påvist i 12 år etter fullført primærvaksinasjon. 

Effekten over lengre tid og behovet for revaksinering er ikke klarlagt, men produsentene har forpliktet seg til å undersøke dette nærmere. Det er foreløpig usikkert om vaksineringen må gjentas etter noen år.

Ja, HPV-vaksinen beskytter godt, men ikke mot alle typer HPV-virus, så du må ta livmorhalsprøve i tillegg.

Nei, du vil bli fulgt opp av lege og i de fleste tilfeller vil lette celleforandringer gå tilbake av seg selv. De fleste som har alvorlige celleforandringer får behandling, siden man ikke vet hvilke celleforandringer som kan utvikle seg til kreft. 

Nei, kjønnsvorter skyldes andre typer HPV enn de typene som kan føre til kreft.

Ja, HPV-viruset smitter ved seksuell kontakt, og er den mest vanlige kjønnssykdommen i verden.

I teorien ja, men i 50-70 prosent av tilfellene har kvinnen dannet antistoffer mot den typen HPV hun har hatt, slik at hun ikke kan smittes igjen.

Det er ingen generell anbefaling om å bruke kondom. I 50-70 prosent av tilfellene har kvinnen dannet antistoffer mot den typen HPV hun har hatt, slik at hun ikke kan smittes igjen. Kondom gir kun delvis beskyttelse, fordi hud som ikke er beskyttet av kondom kan ha HPV-smitte.

Var dette nyttig?