Livmorhalsprøve (HPV-test og celleprøve fra livmorhalsen)

Ved å ta livmorhalsprøve kan celleforandringer oppdages og behandles, og risikoen for å få livmorhalskreft reduseres. 

Vi anbefaler alle kvinner og alle som har en livmor, å ta livmorhalsprøve fra de er 25 år. Prøven brukes til å undersøke om du har viruset HPV og celleforandringer, før symptomer på livmorhalskreft har oppstått. Å ta livmorhalsprøve gir ingen garanti mot å få livmorhalskreft, men reduserer risikoen betydelig.

HPV-vaksinen beskytter godt, men ikke mot alle typer av viruset som kan forårsake livmorhalskreft. Ta derfor prøven selv om du har tatt HPV-vaksinen.    

Slik foregår Livmorhalsprogrammet

1. Du får et brev i posten

Kvinner mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve.

2. Du bestiller time hos legen din

Kontakt legen og bestill time. Du betaler en egenandel. I spesielle tilfeller kan man bli henvist til gynekolog.

3. Legen tar en prøve fra livmorhalsen

Prøven tas med en liten børste som samler opp celler fra livmorhalsen. Prøven undersøkes for HPV. Du får tilpasset oppfølging basert på resultatet.

Hvis du har symptomer på at noe er galt i underlivet, bør du ta kontakt med lege og be om en gynekologisk utredning. Det skal du gjøre uansett alder, når du tok prøven sist eller hva prøvesvaret ditt var ved siste prøve. 

Hvordan tas en livmorhalsprøve?

En livmorhalsprøve blir tatt ved en underlivsundersøkelse. 

En liten børste føres opp til livmorhalsen, for å samle opp celler. Undersøkelsen tar noen få minutter. Livmorhalsprøven sendes til laboratoriet og testes for HPV. Testen brukes for å finne hvem som trenger eventuell behandling av celleforandringer, slik at det ikke får utvikle seg til livmorhalskreft. 

Hvis det er vanskelig for deg å ta prøven, snakk med legen din om hvordan det kan legges best til rette for deg.  

Hvis du har symptomer på at noe er galt i underlivet, bør du kontakte lege og be om å få en gynekologisk utredning, ikke en livmorhalsprøve.  

Illustrasjon av livmorhals

Hvor ofte bør jeg teste meg? 

Humant papillomavirus (HPV) er årsaken til 99 % av celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft. Får du ikke påvist HPV, er derfor faren minimal for å utvikle livmorhalskreft.

Hvor ofte du bør teste deg, er avhengig av resultatet fra HPV-testen. Det vil derfor variere fra person til person.  

Negativ HPV:

Hvis du ikke får påvist HPV når du tar livmorhalsprøve, har du svært liten risiko for å få alvorlige celleforandringer innen 10 år. Det er derfor trygt å vente 5 år til du får påminnelse til neste prøve. 

Positiv HPV:

Hvis prøven er HPV-positiv, altså at HPV er påvist, undersøkes den i mikroskop for å lete etter celleforandringer. Videre oppfølging tilpasses etter hva prøven din viser. Det er viktig at du følger opp slik du blir anbefalt i prøvesvaret. 

Hva er annerledes med den nye testmetoden? 

Siden 1. juli 2023 undersøkes alle livmorhalsprøver med en HPV-test. Selve underlivsundersøkelsen skjer på samme måte som tidligere. Endringen skjer på laboratoriet. Det nye er at prøven din først blir testet for HPV. Dersom testen påviser HPV, vil laboratoriet deretter undersøke prøven med mikroskop for å se om du har celleforandringer. 

Tidligere ble prøven bare undersøkt i mikroskop.  

Er det trygt å vente 5 år med neste prøve ved negativ test?

Det tar normalt lang tid, oftest fra 10 til 30 år, før en HPV-infeksjon utvikler seg til kreft. Hvis prøven din ikke påviser HPV, kan du derfor trygt vente 5 år til neste prøve. 

I ni av ti tilfeller vil immunsystemet ditt klare å håndtere en HPV-infeksjon selv. Men i noen få tilfeller kan infeksjonen bli langvarig, som på sikt kan føre til celleforandringer. Hvis alvorlige celleforandringer ikke behandles, er det risiko for at det kan utvikle seg til livmorhalskreft

Hvis du har symptomer på at noe er galt i underlivet, bør du ta kontakt med lege og be om en gynekologisk utredning. Det skal du gjøre uansett alder, når du tok prøven sist eller hva prøvesvaret ditt var ved siste prøve. 

Slik kan du forberede deg til prøven

Livmorhalsprøven skal helst ikke tas mens du har menstruasjon. Noen foretrekker å ha på skjørt, kjole eller annet langt plagg når de skal til gynekologisk undersøkelse.

De siste to dagene før prøven:

  • Unngå helst samleie
  • Bruk heller ikke tampong
  • Unngå bruk av vaginale medisiner, kremer eller geléer

Etter undersøkelsen:

Du trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter en livmorhalsprøve. For noen kan undersøkelsen være litt ubehagelig, men det er vanligvis ikke vondt. Det blir ikke noen sår på slimhinnen. Det er helt normalt om det blør litt etterpå.

Hvor lang tid tar det å få svar? 

Laboratoriene har som mål å svare på prøver innen 2 uker. Ved noen laboratorier kan det ta helt opp til 8 uker på grunn av stor pågang av prøver. Spør gjerne den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar og om du også får beskjed dersom alt er som normalt. Da slipper du å lure. 

Hva skjer hvis prøven viser celleforandring eller er HPV-positiv? 

  • Er prøven HPV-positiv undersøkes samme prøve i mikroskop for å lete etter celleforandringer. Videre oppfølging tilpasses etter hva prøven din viser.    
  • Viser prøven at du har HPV, men ikke celleforandringer, vil du bli bedt om å ta en ny prøve om en viss tid, for å følge med på om forandringene utvikler seg.
  • Viser celleprøven lette celleforandringer (CIN 1 / LSIL) er det vanligvis et tegn på at du har en HPV-infeksjon. Slik infeksjon går oftest tilbake av seg selv, så noen ganger er det best å vente litt for å se om infeksjonen går bort. Legen gir deg beskjed om videre oppfølging. Noen blir henvist direkte til gynekolog, andre bes ta en ny prøve etter en tid. 
  • Viser celleprøven moderate eller grove celleforandringer (CIN 2 eller 3 / HSIL) vil legen henvise deg til gynekolog. For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en kolposkopi og tar vevsprøver. Hvis det oppdages alvorlige celleforandringer i vevsprøven, anbefales en liten gynekologisk operasjon som kalles konisering. Siden man ikke vet hvilke tilfeller som vil utvikle seg til livmorhalskreft, vurderer gynekologen behovet for behandling ved CIN 2. CIN 3 vil som regel bli behandlet. 
  • Hvis celleprøven viser AIS (grove celleforandringer) betyr det at man har unormale celler lenger opp i livmorhalsen. Ved slike tilfeller skal alle behandles uavhengig av hva vevsprøven viser, fordi det er stor risiko for å utvikle kreft.  
  • Viser vevsprøvene kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen.  

  • HPV-negativ betyr at HPV ikke er påvist i prøven
  • HPV-positiv betyr at HPV er påvist i prøven
  • Celleforandringer betegnes som CIN (Cervical Intraepitelial Neoplasi) og graderes fra 1 til 3:
    CIN 1: Lette forandringer (betegnes også som LSIL)
    CIN 2: Moderate forandringer (betegnes også som HSIL)
    CIN 3: Grove forandringer (betegnes også som HSIL)
  • ASC-US betyr usikkert svar på prøven og følges opp som CIN 1 (LSIL)
  • ASC-H viser til andre usikre svar og vurderes som CIN 2 eller 3 (HSIL)
  • AIS viser til grove celleforandringer i øvre del av livmorhalsen 
  • Kolposkopi: undersøkelse av livmorhalsen med et kolposkop, et mikroskop som ser ut som en kikkert
  • Konisering: man opererer bort en liten bit av livmorhalsen

Om sammenhengen mellom HPV og livmorhalskreft

HPV er en forkortelse for Humant Papillomavirus. Det er et virus som overføres ved seksuell kontakt, og det er veldig vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer, så de færreste vet om de er smittet og smittsom. 

Heldigvis går HPV-infeksjon som regel over av seg selv, men noen få typer HPV kan ligge sovende eller føre til celleforandring som kan utvikle seg til kreft.  

Nesten alle tilfeller (99%) av livmorhalskreft skyldes viruset HPV. HPV-infeksjon kan også gi kreft i skjede, kjønnslepper, hals/svelg, anal og i penis. 

Fordeler og svakheter ved screening

Screening er en systematisk undersøkelse av et utvalg friske mennesker – for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg. Norge har tre nasjonale screeningprogrammer, hvor Livmorhalsprogrammet er ett av dem. Alle programmene driftes av Kreftregisteret.

  • Internasjonale studier viser at kvinner som tar livmorhalsprøve regelmessig reduserer risikoen for å få livmorhalskreft med mer enn 80-90 prosent. 
  • Livmorhalsprogrammet bidrar til at svært mange kvinner unngår å utvikle kreft. Uten Livmorhalsprogrammet ville trolig antallet tilfeller av livmorhalskreft vært mer enn 1000 i året, og ikke drøyt 300 som nå. 
  • Kvinner som får kreft, og som har deltatt i regelmessig screening mot livmorhalskreft, har mindre alvorlig kreft enn dem som ikke har deltatt. Det er fordi man oppdager kreften tidligere, noe som oftest betyr bedre overlevelse enn om man oppdager den sent. 

  • Noen får kreft selv om de har deltatt i screeningprogram. Det å ta livmorhalsprøve er ingen garanti for ikke å utvikle kreft. I screening vil noen få prøver være falskt negative. Det kan være alvorlige celleforandringer eller tidlig kreft som ikke blir fanget opp ved prøven, eller som vokser så raskt at de rekker å gi symptomer før neste undersøkelse.  
  • Bedre metoder gjør at flere tilfeller oppdages, men også at flere uten alvorlige celleforandringer kalles inn til ekstra prøver. Dette kan føre til overdiagnostisering og overbehandling.  
  • Det kan være vanskelig å vite om celleforandringene vil gå tilbake av seg selv eller utvikle seg til kreft om noen år. Enkelte kvinner kan derfor behandles for noe som ville gått over av seg selv.  
  • Behandling av celleforandringer i livmorhalsen kan føre til unormale blødninger og en økt risiko for tidlig fødsel ved graviditet.  
  • Behandlinger av celleforandringer kan lede til at livmorhalsen lukker seg, og at det er vanskelig å følge opp med nye prøver. Noen får fjernet livmorhalsen for å være helt sikker på at man ikke utvikler livmorhalskreft, noe som for noen kan gi komplikasjoner som for eksempel inkontinens.  
  • Det å få beskjed om at en HPV-test er positiv kan være belastende for noen. Mange lurer på når og av hvem de fikk infeksjonen, spesielt hvis de er i et langvarig fast forhold. Kvinnen eller partneren kan ha fått infeksjonen for lenge siden, men immunsystemet har klart å holde infeksjonen i sjakk. En positiv HPV-test behøver altså ikke å bety at den ene parten har fått viruset nå.    

Fakta om økning av HPV og livmorhalskreft

Antallet kvinner som får livmorhalskreft i Norge er redusert med omtrent 50 prosent siden 1970-tallet. Men i de senere årene har det vært en betydelig økning av unge kvinner som må behandles for grove celleforandringer eller som får livmorhalskreft.  Dette kan blant annet forklares med at det har vært en kraftig økning av HPV-smitte i samfunnet. Blant 25-årige kvinner som nå kommer inn i Livmorhalsprogrammet, har en stor andel fått HPV-vaksine, og det forventes færre tilfeller av livmorhalskreft blant unge.  

Dr. Wasim Zahid og Ingeborg Senneset viser hvordan undersøkelsen foregår.

Spørsmål og svar om livmorhalsprøven

Må jeg ta prøven selv om jeg har tatt HPV-vaksinen? Hvorfor får man celleforandringer? Kan jeg få livmorhalskreft om jeg ikke har hatt sex? Vi svarer på dette og mye mer.

En kvinne holder opp et skilt som sier sjek deg.

#sjekkdeg-kampanjen

Budskapet er enkelt:
Ring legen, ta livmorhalsprøve og reduser risikoen for livmorhalskreft.

HPV og HPV-vaksine

HPV-vaksinen kan beskytte mot livmorhalskreft og flere andre kreftformer. Både barn, kvinner og menn kan ta vaksinen.

Kvinne med headset.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.

Var dette nyttig?