Ved å ta livmorhalsprøve kan celleforandringer oppdages og behandles, og risikoen for å få livmorhalskreft reduseres.
Basert på dagens kunnskap om fordeler og ulemper ved screening, oppfordrer vi kvinner mellom 25 og 69 år til å ta livmorhalsprøve jevnlig. Det gir ingen garanti mot å utvikle livmorhalskreft, men minsker risikoen betydelig. HPV-vaksinen beskytter godt, men ikke mot alle typer av viruset. Ta derfor prøven selv om du har fått HPV-vaksinen. Kreftregisterets Livmorhalsprogram sender brev når det er på tide å ta prøven.
Alle som har livmorhals bør ta livmorhalsprøve, uavhengig av seksuell praksis og kjønnsidentitet. Hvis du har symptomer på at noe er galt med underlivet, bør du ta kontakt med lege og få det undersøkt, uansett alder og når du tok prøven sist.
Fakta om feiltolking av celleprøver
På grunn av nylige medieomtaler, tror nå mange at halvparten av alle celleprøver feiltolkes. Dette stemmer heldigvis ikke.
Hvert år tas rundt 90 000 celleprøver i aldersgruppen 25–33 år. Lege Sveinung Sørbye forklarer her tallene mange har reagert på:
«Det er ikke halvparten av alle celleprøver som feiltolkes. I 2021 fikk 51 kvinner i alderen 25–33 år livmorhalskreft. 22 av dem hadde tatt celleprøve, og 14 av disse igjen hadde fått svar om normal celleprøve (rundt 50 %).»
14 kvinner som hadde fått beskjed om normalt prøvesvar, utviklet likevel kreft i løpet av de neste 3,5 årene etter at prøven var tatt. Dette gjelder altså få kvinner med tanke på hvor mange prøver som tas totalt, selv om ett krefttilfelle alltid er ett for mye. Ta livmorhalsprøve. Det redder hvert år over 700 kvinner fra å få kreft.
Slik foregår Livmorhalsprogrammet
1. Du får et brev i posten
Kvinner mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve.
Alle som har symptomer på at noe er galt med underlivet må likevel ta kontakt med lege og få det undersøkt, uansett alder og når du tok prøven sist.
2. Du bestiller time hos legen din
Kontakt legen og bestill time. Du betaler en egenandel. Ønsker du å gå til gynekolog, må du vanligvis ha henvisning fra legen din. Noen steder har også tilbud om å ta livmorhalsprøven hos jordmor.
3. Legen gjør en gynekologisk undersøkelse
Livmorhalsprøven tas med en liten børste som samler opp overflateceller fra livmorhalsen. For noen kan dette være litt ubehagelig, men det er vanligvis ikke vondt. Prøven undersøkes for HPV eller celleforandringer, avhengig av hvor gammel du er.
Hva er en livmorhalsprøve, og hvor ofte bør jeg teste meg?
En livmorhalsprøve blir tatt i forbindelse med en underlivsundersøkelse (gynekologisk undersøkelse), ved å føre en liten børste som samler opp overflateceller fra livmorhalsen. Denne prøven kan analyseres ved to ulike metoder, enten en HPV-test eller ved å se på celleprøven i mikroskop (cytologi). Alder har noe å si for hvilken metode som brukes. Hvor ofte du bør teste deg, avhenger også av alder.
For kvinner fra 25-29 år undersøkes livmorhalsprøven i et mikroskop for å lete etter celleforandringer (cytologi). Er prøven normal, får du neste påminnelse om livmorhalsprøve om tre år. Etter 1. juli 2023 endres dette til å få påminnelse om ny livmorhalsprøve etter fem år.*
For kvinner fra 30-69 år undersøkes prøven først med en HPV-test.* Hvis prøven er HPV-positiv, undersøkes den samme prøven i mikroskop for celleforandringer. Hvis HPV ikke blir påvist i prøven, får du neste påminnelse om livmorhalsprøve etter fem år.
*HPV-test hvert femte år blir primær testmetode i 2023
Etter 1. juli 2023 vil prøver for alle aldersgrupper undersøkes først med HPV-test, med påminnelse hvert femte år. En HPV-test er mer effektiv for å oppdage forstadier til livmorhalskreft, sammenlignet med å lete etter celleforandringer i et mikroskop (cytologi). Målet med å bruke denne testen for alle aldersgrupper, er å forebygge enda flere livmorhalskrefttilfeller og redusere dødeligheten av sykdommen.
Mer om HPV-test for kvinner fra 25-69 år på kreftregisteret.no
Slik kan du forberede deg før prøven
Livmorhalsprøven skal ikke tas mens du har menstruasjon.
Noen foretrekker å ha på skjørt, kjole eller annet langt plagg når de skal til gynekologisk undersøkelse.
De siste to dagene før prøven:
- Unngå helst samleie
- Bruk heller ikke tampong
- Unngå bruk av vaginale medisiner, kremer eller geléer
Trenger du en prat med legen i forkant? Er det noen ekstra hensyn som bør tas? Ta gjerne med deg dette #sjekkdegkortet til legen.
Hvor lang tid tar det å få svar?
Det tar vanligvis opptil tre-fire uker å få svar. Spør gjerne den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar og om du også får beskjed dersom alt er som normalt. Da slipper du å lure.
Hva skjer etter at du har fått svar?
- For kvinner 25 til 29 år: Er celleprøven normal kan du vente i tre år med å ta ny prøve.
- For kvinner over 30 år: Er prøven HPV-negativ kan du vente fem år med å ta ny prøve.
- Er prøven HPV-positiv, undersøkes samme prøve i mikroskop.
- Viser celleprøven lette celleforandringer (CIN 1 / LSIL) er det vanligvis et tegn på at du har en HPV-infeksjon, og slik infeksjon går oftest tilbake av seg selv. Er HPV-testen også positiv blir du enten henvist direkte til gynekolog for flere undersøkelser, eller du må ta en ny prøve etter en tid. Legen gir deg beskjed om når. Noen ganger er det best å vente litt for å se om HPV-infeksjonen blir borte av seg selv.
- Viser celleprøven alvorlige celleforandringer (CIN 2 eller 3 / HSIL) vil legen henvise deg til gynekolog. For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en kolposkopi og tar vevsprøver. Hvis det oppdages alvorlige celleforandringer i vevsprøven, anbefales en liten gynekologisk operasjon som kalles konisering. Siden man ikke vet hvilke tilfeller som vil utvikle seg til livmorhalskreft, vurderer gynekologen behovet for behandling ved CIN 2. CIN 3 vil som regel bli behandlet.
- Viser prøvene kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen.
Ordforklaringer til prøvesvarene
- HPV-positiv betyr at HPV er påvist i prøven
- HPV-negativ betyr at HPV ikke er påvist i prøven.
- Celleforandringer betegnes som CIN (Cervical Intraepitelial Neoplasi) og graderes fra 1 til 3:
- CIN 1: Lette forandringer (betegnes også som LSIL)
- CIN 2: Moderate forandringer (betegnes også som HSIL)
- CIN 3: Grove forandringer (betegnes også som HSIL)
- ASC-US betyr usikkert svar på prøven og følges opp som CIN 1 (LSIL).
- ASC-H viser til andre usikre svar og vurderes som CIN 2 eller 3 (HSIL).
- Kolposkopi: undersøkelse av livmorhalsen med et kolposkop, et mikroskop som ser ut som en kikkert
- Konisering: man opererer bort en liten bit av livmorhalsen.
Forholdsregler etter at du har tatt celleprøve
Ved en vanlig livmorhalsprøve brukes en pinne med en myk børste som strykes rundt livmortappen og stikkes forsiktig inn i åpningen til livmortappen. Det blir ikke noen sår på slimhinnen, noe som betyr at en ikke trenger å ta spesielle forholdsregler etter en slik prøve. Det er helt normalt om det blør litt etterpå.
Snakk med oss
Vår rådgivningstjeneste er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym.