Ved å ta livmorhalsprøve kan celleforandringer oppdages og behandles, og risikoen for å få livmorhalskreft reduseres.
Alle kvinner anbefales å ta livmorhalsprøve fra de er 25 år. Hvis du har symptomer på at noe er galt med underlivet, bør du ta kontakt med lege og få det undersøkt. Det skal du gjøre uansett alder, når du tok prøven sist eller hva prøvesvaret ditt var ved siste prøve.
Å ta prøven gir ingen garanti mot å få livmorhalskreft, men reduserer risikoen betydelig. Kreftregisterets Livmorhalsprogram sender brev når det er på tide å ta prøven. Livmorhalsprogrammet er et screeningprogram, hvor alle mellom 25 og 69 år får tilbud om å undersøkes for å alvorlige celleforandringer eller tidlig livmorhalskreft, før symptomer har oppstått.
HPV-vaksinen beskytter godt, men ikke mot alle typer av viruset som kan forårsake livmorhalskreft. Ta derfor prøven selv om du har fått HPV-vaksinen.
Har du symptomer på at noe er galt i underlivet, skal du ikke vente til neste påminnelse, men ta kontakt med lege og be om en gynekologisk utredning.
Slik foregår Livmorhalsprogrammet
1. Du får et brev i posten
Kvinner mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve.
Alle som over tid har symptomer på at noe er galt med underlivet må likevel ta kontakt med lege og få en gynekologisk utredning – uansett alderen din, forrige prøveresultat eller når du tok prøven sist.
2. Du bestiller time hos legen din
Kontakt legen og bestill time. Du betaler en egenandel. Ønsker du å gå til gynekolog, må du vanligvis ha henvisning fra legen din.
3. Legen gjør en gynekologisk undersøkelse
Livmorhalsprøven tas med en liten børste som samler opp overflateceller fra livmorhalsen. Prøven undersøkes for HPV. Avhengig av resultatet, får du videre oppfølging som er tilpasset deg.
Hva er en livmorhalsprøve, og hvor ofte bør jeg teste meg?
En livmorhalsprøve blir tatt ved en underlivsundersøkelse (gynekologisk undersøkelse).
En liten børste føres opp til livmorhalsen, for å samle opp overflateceller. Undersøkelsen tar noen få minutter. Livmorhalsprøve brukes for å finne hvem som trenger behandling av alvorlige celleforandringer før man får symptomer.
Hvis du har symptomer er ikke livmorhalsprøve egnet for å utelukke celleforandringer eller kreft. Da bør du ha en gynekologisk utredning.
HPV-test
Fra 1. juli 2023 undersøkes livmorhalsprøver for alle over 25 år med en HPV-test. Dette er en sikrere og mer effektiv metode sammenlignet med å lete etter celleforandringer i et mikroskop (cytologi), som ble gjort tidligere. Du vil ikke merke forskjell når du er hos legen, endringen skjer på laboratoriet.
Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft (99 %) skyldes viruset HPV. Viruset overføres ved seksuell omgang, og det er vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer og går som regel går over av seg selv. Hvis du ikke får påvist HPV, har du altså svært liten risiko for å få alvorlige celleforandringer innen 10 år. Det er derfor trygt å vente 5 år før du får påminnelse til neste prøve.
Hvis prøven er HPV-positiv, altså at HPV er påvist, undersøkes den i mikroskop for celleforandringer. Avhengig av resultatet, får du videre oppfølging som er tilpasset deg, for å finne ut om du har celleforandringer som bør behandles.
Tiden frem til neste påminnelse, kan derfor variere fra person til person.
Hva er sammenhengen mellom HPV og livmorhalskreft?
Nesten alle tilfeller av livmorhalskreft (99 %) skyldes viruset HPV (Humant Papillomavirus).
De fleste blir smittet av HPV i løpet av livet. Immunsystemet greier som regel å håndtere infeksjonen av seg selv.
I cirka 10 prosent av tilfellene kan infeksjonen bli påvist når man blir fulgt opp etter to år. En pågående HPV-infeksjon vises ofte som lette celleforandringer på livmorhalsprøven. En langvarig infeksjon kan føre til alvorlige celleforandringer, som på sikt kan utvikle seg til livmorhalskreft, hvis de ikke fjernes. Studier har vist at nærmest alle krefttilfeller blant yngre er HPV-positive, mens ikke alle krefttilfeller blant eldre tester positivt på HPV.
Hvor lang tid tar det å få svar?
Laboratoriene har som mål å svare på prøver innen 2 uker. Ved noen laboratorier kan det ta helt opp til 8 uker på grunn av stor pågang av prøver. Spør gjerne den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar og om du også får beskjed dersom alt er som normalt. Da slipper du å lure.
Hva skjer etter at du har fått svar?
- Er prøven din HPV-negativ (ikke påvist HPV) kan du vente fem år med å ta ny prøve.
- Er prøven HPV-positiv (påviser HPV), undersøkes samme prøve i mikroskop.
- Viser celleprøven lette celleforandringer (CIN 1 / LSIL) er det vanligvis et tegn på at du har en HPV-infeksjon. Slik infeksjon går oftest tilbake av seg selv, så noen ganger er det best å vente litt for å se om infeksjonen går bort. Legen gir deg beskjed om videre oppfølging. Noen blir henvist direkte til gynekolog, andre bes ta en ny prøve etter en tid.
- Viser celleprøven alvorlige celleforandringer (CIN 2 eller 3 / HSIL) vil legen henvise deg til gynekolog. For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en kolposkopi og tar vevsprøver. Hvis det oppdages alvorlige celleforandringer i vevsprøven, anbefales en liten gynekologisk operasjon som kalles konisering. Siden man ikke vet hvilke tilfeller som vil utvikle seg til livmorhalskreft, vurderer gynekologen behovet for behandling ved CIN 2. CIN 3 vil som regel bli behandlet.
- Hvis celleprøven viser AIS betyr det at man har unormale celler lenger opp i livmorhalsen, Ved slike tilfeller skal alle behandles uavhengig av hva vevsprøven viser, fordi det er stor risiko for å utvikle kreft.
- Viser vevsprøvene kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen.
Ordforklaringer til prøvesvarene
- HPV-negativ betyr at HPV ikke er påvist i prøven
- HPV-positiv betyr at HPV er påvist i prøven
- Celleforandringer betegnes som CIN (Cervical Intraepitelial Neoplasi) og graderes fra 1 til 3:
- CIN 1: Lette forandringer (betegnes også som LSIL)
- CIN 2: Moderate forandringer (betegnes også som HSIL)
- CIN 3: Grove forandringer (betegnes også som HSIL)
- ASC-US betyr usikkert svar på prøven og følges opp som CIN 1 (LSIL)
- ASC-H viser til andre usikre svar og vurderes som CIN 2 eller 3 (HSIL)
- AIS viser til grove celleforandringer i øvre del av livmorhalsen
- Kolposkopi: undersøkelse av livmorhalsen med et kolposkop, et mikroskop som ser ut som en kikkert
- Konisering: man opererer bort en liten bit av livmorhalsen
Slik kan du forberede deg før prøven
Livmorhalsprøven skal helst ikke tas mens du har menstruasjon.
Noen foretrekker å ha på skjørt, kjole eller annet langt plagg når de skal til gynekologisk undersøkelse.
De siste to dagene før prøven:
- Unngå helst samleie
- Bruk heller ikke tampong
- Unngå bruk av vaginale medisiner, kremer eller geléer
Etter undersøkelsen:
Du trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter en livmorhalsprøve. For noen kan undersøkelsen være litt ubehagelig, men det er vanligvis ikke vondt. Det blir ikke noen sår på slimhinnen. Det er helt normalt om det blør litt etterpå.
Antallet kvinner som får livmorhalskreft i Norge er redusert med omtrent 50 prosent siden 1970-tallet. I de senere årene har det vært en betydelig økning av unge kvinner som ikke er vaksinert tidlig nok, og som må behandles for grove celleforandringer eller som får livmorhalskreft.
Den økende forekomsten av livmorhalskreft kan blant annet forklares med at det har vært en kraftig økning av HPV-smitte i samfunnet blant kvinner som ikke er vaksinert. Dessuten at færre har tatt livmorhalsprøve sammenlignet med før. Antall kvinner som har kjertelepitelkreft i livmorhalsen har økt. For denne kreftformen vil HPV-test ha en bedre forebyggende effekt, sammenlignet med å se på celleprøver i mikroskop. Fra juli 2023 brukes HPV-test som primær testmetode for alle aldersgrupper i Livmorhalsprogrammet.
Fordeler ved screening
- Internasjonale studier viser at kvinner som tar livmorhalsprøve regelmessig reduserer risikoen for å få livmorhalskreft med mer enn 80-90 prosent.
- Livmorhalsprogrammet bidrar til at svært mange kvinner unngår å utvikle kreft. Uten Livmorhalsprogrammet ville trolig antallet tilfeller av livmorhalskreft vært mer enn 1000 i året, og ikke drøyt 300 som nå.
- Kvinner som får kreft, og som har deltatt i regelmessig screening mot livmorhalskreft, har mindre alvorlig kreft enn dem som ikke har deltatt. Det er fordi man oppdager kreften tidligere, noe som oftest betyr bedre overlevelse enn om man oppdager den sent.
Ulemper ved screening
- Noen får kreft selv om de har deltatt i screeningprogrammet. Det å ta livmorhalsprøve er ingen garanti for ikke å utvikle kreft. Det kan være alvorlige celleforandringer eller tidlig kreft som ikke blir fanget opp ved prøven, eller som vokser så raskt at de rekker å gi symptomer før neste undersøkelse.
- Bedre metoder gjør at flere tilfeller oppdages, men også at flere uten alvorlige celleforandringer kalles inn til ekstra prøver. Dette kan føre til overdiagnostisering og overbehandling.
- Det kan være vanskelig å vite om celleforandringene vil gå tilbake av seg selv eller utvikle seg til kreft om noen år. Enkelte kvinner kan derfor behandles for noe som ville gått over av seg selv.
- Behandling av celleforandringer i livmorhalsen kan føre til unormale blødninger og en økt risiko for tidlig fødsel ved graviditet.
- Behandlinger av celleforandringer kan lede til at livmorhalsen lukker seg, og at det er vanskelig å følge opp med nye prøver. Noen får fjernet livmorhalsen for å være helt sikker på at man ikke utvikler livmorhalskreft, noe som for noen kan gi komplikasjoner som for eksempel inkontinens.
- Det å få beskjed om at en HPV-test er positiv kan være belastende for noen. Mange lurer på når og av hvem de fikk infeksjonen, spesielt hvis de er i et langvarig fast forhold. Kvinnen eller partneren kan ha fått infeksjonen for lenge siden, men immunsystemet har klart å holde infeksjonen i sjakk. En positiv HPV-test behøver altså ikke å bety at den ene parten har fått viruset nå.
HPV og HPV-vaksine
HPV-vaksinen kan beskytte mot livmorhalskreft og flere andre kreftformer. Både barn, kvinner og menn kan ta vaksinen.
Spørsmål og svar om livmorhalsprøven
Må jeg ta prøven selv om jeg har tatt HPV-vaksinen? Hvorfor får man celleforandringer? Kan jeg få livmorhalskreft om jeg ikke har hatt sex? Vi svarer på dette og mye mer.
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.