– Kroppen er motoren, du er sensoren som merker når noe har endret seg

De venter seg kanskje et svar som «en gang i året», eller «annethvert år»? Noen husker kanskje tilbake til de årlige sjekkene hos bedriftslegen, eller de hører kompiser snakke om at de skal til legen for en «EU-kontroll».

Torgeir Hoff Skavøy er leder i Norsk forening for allmennmedisin, den fagmedisinske avdelingen for alle fastlegene i Norge. Og han snakker gjerne i bil-termer, men han oppfordrer ikke til jevnlig sjekk:

– Kroppen er motoren, du er sensoren som merker når noe har endret seg. Legekontoret er verkstedet som finner ut om noe er galt, sier han.

Med det mener han: Gå til legen når du merker at noe har forandret seg i kroppen, ikke fordi du tenker at det er på tide med en generell sjekk. For en slik sjekk finnes ikke. I hvert fall ikke en som kan gi deg en «friskmelding» fram til neste kontroll.

I starten av november er det tid for Kreftforeningens årlige kampanje Menn gjør noe med det, der målet er å øke kunnskapen om kreftsymptomer blant menn. I fjor publiserte de rapporten Menn og kreft, et kunnskapsgap med alvorlige helseeffekter. I år går Kreftforeningen og Norsk forening for allmennmedisin sammen ut med felles mål: Å øke helsekompetansen hos menn, og oppfordre til å gå til legen ved endringer i kroppen.

– Menn er relativt sikre

Det å bare kontrollere folk i blinde, gir lite presisjon, mener fastlegegeneralen. Unntaket er organiserte screeningundersøkelser, som Livmorhalsprogrammet og Mammografiprogrammet for kvinner, og Tarmscreeningprogrammet som inviterer begge kjønn. For tiden pågår det også en pilotstudie for screening av prostatakreft ved Akershus Universitetssykehus.

– For alle andre ting, må vi ha noe å gå ut fra, noe som kan øke risikoen for sykdom. Det kan være familiehistorikk, eksponering via jobb, og – ikke minst – symptomer. Og symptomer er egentlig bare en endring fra det som er normalt for deg. Om det så bare er en uggen følelse av at noe ikke er som det skal, er det grunn god nok til å bestille time hos meg, sier allmennlegen.

Han mener det er flere grunner til at menn går sjeldnere til lege, som vi blant annet ser i SSBs oversikt over legesøkingsfrekvens. Skavøy påpeker at kvinner har flere naturlige oppfølgingspunkter i løpet av livsløpet, som screening, prevensjon og svangerskapskontroller. Men han ser et annet trekk som kan forsterke kjønnsforskjellene i legebesøk:

– Menn liker å kunne ting, og er relativt sikre selv om de åpenbart tar feil. Den stoltheten tar de ofte med seg til legekontoret. Det skal være litt trøkk i det før de kommer til meg, det må liksom være noe alvorlig. De vil ikke risikere å komme til legen og få beskjed om at dette er noe som kommer til å gå over av seg selv, mener han.

Bekymret for KI–utvikling

Skavøy mener også å se en utvikling blant pasienter etter at vi fikk kunstig intelligens i form av Chat GPT og lignende. Der vi tidligere googlet symptomer, kan vi nå ha det som kan oppleves som en personlig samtale med en chatbot som ikke bare gjør nettsøk enda lettere enn før, men som attpåtil er både høflig og overbevisende i svarene sine. Legen mener at KI kan øke helsekompetansen i befolkningen – hvis den brukes riktig. Men han ser noen bekymringsfulle tendenser:

– Mitt inntrykk er at mange stoler enda mer på kunstig intelligens enn de stolte på Google. Noen har til og med høyere tillit til KI enn til helseinformasjon de får fra fageksperter gjennom media, sier han.

Da er det verd å minne om at KI aldri kan bli et alternativ til et legebesøk. På Chat GPT får du bare de svarene du spør etter, og du skal ikke utelate mange detaljer før du får et helt annet resultat. Gjør du samme søk to ganger kan svarene bli ganske forskjellig.

– Nøytrale er de heller ikke, ofte kan «sannheten» du får presentert ha et element av reklame fra noen som vil selge deg noe. Selv når svaret er feil, presenteres det overbevisende. Du skal ha kunnskap om det du spør om for å skjønne at svaret du får er galt. Og KI kan verken diagnostisere eller behandle deg, det må skje hos legen, minner han om.

Selv en spesialist i allmennmedisin må be om hjelp fra kolleger en gang iblant. Det fikk Skavøy selv erfare da han oppdaget en kul på halsen for ti år siden.

Legen som selv fikk kreft

Han hadde hostet en god stund da han kjente noe ubehagelig langt bak i halsen. En kjapp titt i speilet avdekket det han fryktet: en svulst på en mandel. De neste månedene ble intense med både operasjon, strålebehandling og cellegift.

Han kaller kreften «40–årskrisen min». Og erfaringen med å gå fra lege til pasient og tilbake til lege igjen, har vært nyttig.

– Jeg skulle gjerne vært kreften foruten. Men når jeg nå har vært gjennom det, har det nok gjort noe med meg som lege, mener han.

Ti år etter har han de vanlige seinplagene som mange andre etter behandling av kreft i munn og svelg. De lever han greit med. Og alternativet hadde vært så mye verre.

Og hvis legen som selv ble kreftpasient skulle gi bare ett råd til andre menn?

– Ikke vær ignorant, ikke avfei endringer i kroppen, ta symptomer på alvor. Kjenner du et snev av usikkerhet, så gå til legen og spør hva det kan være. Som regel er det jo ikke noe alvorlig, men det er en konklusjon legen bør ta – ikke du.