Her kan du lese hva vi i Kreftforeningen mener om neste års statsbudsjett.
Kreftforeningen er glade for at helse prioriteres i statsbudsjettet for 2025 med 5,5 milliarder kroner ekstra til sykehusene.
Dette kan bidra til å redusere ventetidene og gi kreftpasienter hjelpen de trenger når de trenger den.
Viktig med vaksinering av voksne
Kreftforeningen er spesielt begeistret for at politikerne for første gang setter av penger til et eget vaksinasjonsprogram for voksne (regjeringen.no). Dette har Kreftforeningen og andre jobbet for i nesten 10 år.
Programmet skal sikre et tilbud om vaksinering mot flere sykdommer og starter med vaksiner mot korona, influensa og pneumokokksykdom. Alle nordmenn frå 65 år og eldre, samt enkelte risikogrupper, vil få tilbud og påminnelser om å ta disse vaksinene.
– Dette vil komme kreftpasienter til gode, både fordi de kan unngå smitte i samfunnet og fordi færre vil trenge antibiotika, noe som er viktig for å motbirke antibiotikaresistens, at antibiotika ikke fungerer, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
En kreftpasient har tre ganger større risiko for å dø av en alvorlig infeksjon enn en person uten kreft. Derfor er antibiotika så viktig for kreftpasienter.
Voksenvaksinasjon er et viktig grep for å forebygge sykdom og død, bekjempe antibiotikaresistens, redusere sosial ulikhet og avlaste en presset helsetjeneste.
Ingrid Stenstadvold Ross
Glemte grupper
Likevel er det noen grupper som er oversett i budsjettet:
1. Oljepionerene
Kreftforeningen er skuffet over at regjeringen ikke gir erstatning til oljepionerene. Dette er en yrkesgruppe som har gjort en svært viktig innsats for landet og som skal ha deler av æren for den velstanden vi har i Norge i dag.
– Det er snart to år siden det ble anbefalt å gi dem kompensasjon for ødelagt helse. Bare i høst har minst tre oljepionerer dødd. Vi frykter at flere dør eller blir for syke før de får glede av erstatningen. Disse menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet. Dette må staten ordne opp i nå, sier Ross.
2. Røykere som vil slutte
For halvannet år siden lovte helseministeren at alle som ønsker å slutte å røyke, skal få hjelp til det. Fortsatt har ingenting skjedd.
– I nabolandene våre har de allerede gode røykeslutttilbud, men vi i Norge har frem til nå vært helt elendige på å tilby hjelp til de som ønsker å slutte. Vi er skuffet over at politikerne ikke prioriterer dette som et viktig tiltak mot en tobakksfri framtid, sier Ross.
Røyking er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft. Rundt 5000 nordmenn dør hvert år som følge av tobakk.
3. Kreftsyke som vil jobbe
Mange kreftpasienter faller ut av arbeidslivet. Ikke fordi de ikke vil jobbe, ikke fordi de ikke kan jobbe, men rett og slett fordi de ikke får lov til å være delvis sykemeldt i mer enn ett år.
Dermed får de ikke den nødvendige tilretteleggingen som kunne gjort det mulig for dem å jobbe litt mens de var i behandling eller når fatigue og andre senskader plager dem etter behandling.
– I en fremtid der flere av oss kommer til å leve med kronisk kreft er det ekstra viktig med et fleksibelt arbeidsliv. Vi er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke dette året gir penger til en pilot for å se om de kan tilpasse lovverket slik at alvorlig syke kan ta ut pengene over to år i stedet for ett, sier Ross.
Det kunne gitt oss arbeidskraft i en framtid der vi trenger flere hender, og flere syke kan få kjenne på fellesskap, mestring og mening gjennom en jobb.
4. Unge menn og andre som risikerer HPV-smitte
I dag får alle jenter og gutter tilbud om gratis HPV-vaksine når de fyller 12 år. Selv om vaksinen har best effekt når den gis før seksuell debut, er det også flere grupper voksne som har særlig nytte av HPV-vaksinen.
Folkehelseinsituttet anbefaler at flere bør få gratis HPV-vaksine, som unge menn og spesielle risikogrupper, og vi i Kreftforeningen hadde håpet regjeringen prioriterte det i statsbudsjettet for 2025.
– Hvis vi klarer å slå ned HPV-smitten i samfunnet, kvitter vi oss med livmorhalskreft som rammer rundt 350 kvinner, flest unge, og bli kvitt en rekke andre HPV-relaterte kreftformer som i dag rammer rundt 300 kvinner og menn i året, sier Ross.
Vi vil jobbe for at politikerne tar inn HPV-vaksine i det nye voksenvaksinasjonsprogrammet.
Ingrid Stenstadvold Ross
Blanda drops for helsenæringen
Kreftforeningen bruker hvert år mellom 200 og 300 millioner kroner på forskning. Den forskningen skaper livsviktige fremskritt for kreftsaken. Men forskningen må også bli til noe for pasientene, og her spiller helsenæringen en avgjørende rolle. I dette budsjettet er det noen gode, og noen dårlige nyheter.
– Helsenæringen leverer legemidler og løsninger som bidrar til å redde liv. Derfor er vi glade for at regjeringen det siste året har kommet med et eget veikart for helsenæringen. Det er svært positivt at de følger opp dette med 4 millioner kroner til et helt nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon gjennom Innovasjon Norge, sier Ross.
Kreftforeningen har det siste året jobbet tett med Innovasjon Norge og helseministeren for å få på plass et eget oppdrag på helse til Innovasjon Norge.
Samtidig savner Kreftforeningen investeringer i ny infrastruktur for helsenæringen. Før sommeren fikk regjeringen en rapport som ga en tydelig anbefaling om at det må bygges en egen katapult på helseområdet.
Katapult
En katapult er et nasjonalt sentre som tilbyr fasiliteter, utstyr og kompetanse til oppstartsbedrifter.
Katapultsentre gjør det enklere for innovative bedrifter å utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere.
Dette gjør veien fra konseptstadiet til markedsintroduksjon enklere for norsk industri.
– Vi er svært skuffet over at regjeringen ikke følger opp rapporten til Siva og sikrer finansiering til katapultsatsingen på helseområdet. Regjeringen har sendt tydelige signaler om at de ønsker å satse på helsenæringen, men da må de også følge opp med konkrete midler i budsjettene, sier Ross.
– For Kreftforeningen er det avgjørende at vi kommer i gang med dette i løpet av 2025. Kreftforeningen har lang tradisjon for å gå inn i privat-offentlige samarbeid. Vi vil nå invitere partene til å sette seg rundt bordet for å se på hvordan vi kan få på plass finansiering, og vi kan også være villige til å være med på et spleiselag.
Milliardinvestering uten behandlingstilbud?
Protonsentre i Oslo og Bergen står klare til å åpne dørene for kreftpasienter i 2025, men årets statsbudsjett inneholder ingen midler til behandling av pasienter der.
– Dette skaper stor usikkerhet rundt fremtiden for protonbehandling i Norge. Mens andre land som Danmark og England har prioritert langsiktige planer med finansiering av både drift og kliniske studier, står norske pasienter i fare for å gå glipp av dette innovative behandlingstilbudet, sier Ross.
Kreftforeningen frykter at milliarder er brukt på to flotte bygg, uten at pasientbehandling vil følge etter.
Å bygge senterne er én ting, men uten midler til behandling er vi langt fra mål.
Behandlingen er spesielt viktig for pasienter med svulster nær kritiske organer, hvor protonterapi kan gi færre stråleskader og langtidsbivirkninger – men uten tilstrekkelig finansiering, kan dette forbli uoppnåelig for mange.
Ulik tilgang og stor usikkerhet
Et av hovedproblemene med manglende finansiering er risikoen for ulik tilgang på behandling. Det er besluttet at 75 prosent av pasientene som får protonterapi, skal inngå i kliniske studier for å bygge evidens. For at dette skal skje, må imidlertid driften sikres, og midlene til pasientbehandlingen må være på plass. Hvis finansieringen overlates til regionale prioriteringer, frykter Kreftforeningen at pasienter i enkelte deler av landet, spesielt i Midt- og Nord-Norge, vil få dårligere tilgang.
– Uten en nasjonal satsing på protonbehandling risikerer man store forskjeller i behandlingstilbudet, og at den politiske beslutningen om å bygge sentrene ender opp som en investering uten reell nytte for norske kreftpasienter, forteller Ross.
