Kreftforeningen har nå store forventninger til at Stortinget kommer med nødvendige endringer i budsjettet, blant annet for at Norge skal kunne utrydde HPV-relatert kreft raskere.
Kreftforeningen er skuffet over at regjeringen ikke leverer på viktige lovnader fra Hurdalsplattformen i statsbudsjettet for 2024 (regjerningen.no).
– Vi venter på at de skal gi midler til en mer fleksibel sykepengeordning og gentesting av kreftpasienter med spredning, forteller generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
– Vi er også skuffet over at de ikke følger opp det de har sagt i Folkehelsemeldingen om at alle som ønsker hjelp til å slutte å røyke, skal få det.
Løft for forskning og innovasjon i kommunene
Likevel er hun glad for å se en stor totalsatsning på kommunene i statsbudsjettet.
Det er satt av 105 millioner kroner til helse- og omsorgsforskning i kommunene og 150 millioner kroner som skal løfte digitaliseringen i kommunenetjenesten.
– Vi jubler over midlene som nå blir satt av til forskning og teknologi i kommunene. Det skjer enormt mye forskning i sykehusene som gjør at man stadig videreutvikler og forbedrer tilbudene for pasientene. Det må vi få til også i de kommunale tilbudene våre, og det håper vi at vi kan få til nå, sier Ross.
Her er fire områder Kreftforeningen har forventninger til i budsjettet:
1. Gratis røykeslutt til alle
I vår lovte helseministeren at alle som ønsker å slutte å røyke, skal få hjelp til det.
– Vi er derfor utrolig overrasket og lei oss over å se at politikerne likevel ikke har satt av penger til dette fantastiske folkehelsetiltaket, sier Ross.
Røyking er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft. Rundt 5000 nordmenn dør hvert år som følge av tobakk.
– Vi vet at over halvparten av dem som røyker i dag, ønsker å slutte. Det er snakk om over 150 000 mennesker. I nabolandene våre har de allerede gode røykeslutttilbud, men vi i Norge har frem til nå vært helt elendige på å tilby hjelp til de som ønsker å slutte, forteller hun.
En europeisk undersøkelse (tobaccocontrolscale.org) viste tidligere i år at vi ligger på jumboplass i hele Europa. Bare Bosnia Herzegovina ligger bak Norge.
– Kreftforeningen har kjempet i over 10 år for at nordmenn skal få et bedre tilbud med veiledning og gratis medisiner, og vi ble utrolig glade da Folkehelsemeldingen ble lagt fram i vår med lovnader om røykeslutt til alle, uavhengig av hvor du bor i landet. Vi håper politikerne prioriterer dette som et viktig tiltak mot en tobakksfri framtid.
2. Utrydding av livmorhalskreft og HPV
Kreftforeningen er glad for at det i dagens budsjett kommer penger til hjemmetesting av HPV. Det vil gjøre at vi kan nå kvinner som i dag ikke går til legen for å ta en livmorhalsprøve.
– Men dette burde vært gjort som en del av en mye større satsning for å utrydde HPV-relatert kreft. Sverige har som mål å gjøre det i løpet av fem år, mens Norge vil bruke 15 år. Det er helt meningsløst at nordmenn skal fortsette å få kreftformer vi faktisk kan kvitte oss med! sier Ross.
Sverige har lært av pandemien og skjønt at de kan slå ned HPV-smitten i samfunnet. De var tidligere ute enn oss med å gi HPV-vaksine til barn, og de er nå i gang med å teste og tilby gratis HPV-vaksine til kvinner under 30 år.
– Vi i Kreftforeningen ønsker oss en tilsvarende ekstrainnsats her i Norge for å sikre at flere av dem som er uvaksinerte nå vaksineres mot HPV, og at vi også parallelt tester for HPV slik at vi får avdekket smitte og fulgt opp dem som trenger det, sier Ross.
Hvis jeg var politiker, ville jeg tenkt at dette var en gavepakke!
Ingrid Stenstadvold ross
Hvis vi kvitter oss med livmorhalskreft som rammer rundt 350 kvinner, flest unge, vil vi også bli kvitt ei rekke andre HPV-relaterte kreftformer som i dag rammer rundt 300 kvinner og menn i året. Nesten all livmorhalskreft kommer av HPV, men viruset kan også utvikle seg til kreft i vagina, vulva, endetarm, penis og hode- og halskreft.
Vi ser en økning i en del HPV-relaterte kreftformer som rammer menn, så dette bør vi gjøre også for å beskytte guttene.
– Selv om jeg er skuffet, er jeg samtidig ikke overrasket over at dette ikke kommer i statsbudsjettet. Vi vet at mange politikere er engstelige for at de pålegger helsetjenesten enda flere kostnader, men prisen for denne satsningen her vil vi på kort tid tjene inn igjen, forteller Ingrid.
– For det første vil kvinner slippe å få kreft. Det er den aller viktigste fordelen. Men i tillegg vil samfunnet tjene dette inn igjen raskt fordi det er mye dyrere å behandle kreftsykdom enn å vaksinere og teste. Og for det tredje vil det avlaste helsetjenesten at færre blir får kreft. Hvis jeg var politiker, ville jeg tenkt at dette var en gavepakke!
3. Gentester til flere
Hvert år dør 11 000 nordmenn av kreft. Mange av disse opplever at kreften sprer seg og at legene ikke har mer behandling å tilby. En gentest kunne ha reddet livet til flere av dem, men vi mangler utstyret og kompetansen som skal til for at alle norske kreftpasienter med spredning kan få et slikt tilbud.
– Vi er glade for at regjeringen i Hurdalsplattformen har høye ambisjoner om at flere skal få tilgang til gentester tidligere i forløpet, men det krever investeringer og penger over statsbudsjettet.
Vi er selvfølgelig glade for at politikerne hvert år gir penger til persontilpasset medisin, men det er dessverre ikke nok. Vi trenger en nasjonal satsing skal vi stå rustet for genrevolusjonen som nå står på trappene. Det må investeres betydelig i infrastruktur og kompetanse.
I Danmark har de for flere år siden gitt en hel milliard til dette, og vi håper norske politikere vil gjøre det samme, sier Ross.
4. Mer fleksibel sykepengeordning
Mange kreftpasienter faller ut av arbeidslivet. Ikke fordi de ikke vil jobbe, ikke fordi de ikke kan jobbe, men rett og slett fordi de ikke får lov til å være delvis sykemeldt i mer enn ett år.
Dermed får de ikke den nødvendige tilretteleggingen som kunne gjort det mulig for dem å jobbe litt mens de var i behandling eller når fatigue og andre senskader plager dem etter behandling.
– Vi i Kreftforeningen mener dagens sykepengeordningen er for rigid! Alle alvorlig syke blir ikke friske etter bare ett år. I en fremtid der flere av oss kommer til å leve med kronisk kreft er det ekstra viktig med et fleksibelt arbeidsliv. Vi er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke dette året gir penger til en pilot for å se om de kan tilpasse lovverket slik at alvorlig syke kan ta ut pengene over to år i stedet for ett. Det kunne gitt oss arbeidskraft i en framtid der vi trenger flere hender, og flere syke kan få kjenne på fellesskap, mestring og mening gjennom en jobb.
