Kronprins Haakon hedret Terje Johansen med kreftforskningsprisen

Johansen (65) er professor ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø og en av verdens mest siterte forskere. Både nasjonalt og internasjonalt er han allment anerkjent som en sann pioner på sitt fagfelt, som kalles selektiv autofagi.

– Du er en kreftforsker i særklasse, fastslo Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross under den høytidelige seremonien i Universitetets aula i Oslo, der også den ferske helseministeren Jan Christian Vestre holdt en hyllesttale.

Gir motivasjon

Hvert år siden 1992 har Kreftforeningen hedret en forsker som i særlig grad har fremmet kvaliteten på norsk kreftforskning. I år var ikke de internasjonale ekspertene som vurderte kandidatene, i tvil om at hvem som fortjente prisen.

– Norge kan være stolte av å ha en kreftforsker av Terje Johansens format, het det i begrunnelsen deres.

I sin takketale sa Johansen at det har vært gøy og inspirerende å oppleve at forskere verden over har dratt nytte av oppdagelsene hans, og at Kong Olav Vs kreftforskningspris er en ekstra stor anerkjennelse av innsatsen.

– Den henger skyhøyt, er noe langt mer enn pynten på kaka, og gir masse motivasjon til å stå på videre, sa han.

Glad og overveldet

–­ Han er en av verdens mest siterte forskere i vitenskapelige tidsskrifter, og det med god grunn. Hans banebrytende oppdagelser av sammenhengen mellom kreft og cellenes kildesortering vil få stor betydning for pasientene, sa Ingrid Stenstadvold Ross da hun tidligere i vår troppet opp på Johansen kontor med blomster og beskjed om at han er vinner av den høythengende prisen.

 Johansen ble først satt ut, og så veldig glad og stolt.

– En enorm, litt overveldende ære, for meg og for forskningsgruppen min. Dette gir oss ytterligere motivasjon til å stå på videre, kommenterte han.

Tveegget sverd

Autofagi er ønskelig, og noe vi selv kan stimulere gjennom blant annet trening, god søvn og sunt kosthold. Når vi slik hjelper cellene med å fjerne avfall og skadde komponenter, beskytter vi oss mot alvorlige sykdommer som Alzheimer, Parkinsons og kreft, og utsetter sannsynligvis selve aldringsprosessen.

– Men når det gjelder kreft, er autofagi et tveegget sverd: Fordi kreftceller sliter med å få nok blod og oksygen, kidnapper de autofagien og skaffer seg på den måten næringen de behøver for å overleve. Så i behandling av kreft er det lurt å blokkere autofagien og sulte ut kreftcellene, forklarer Johansen.

Det er lettere sagt enn gjort, men det pågår nå en rekke lovende forsøk på å bremse autofagien hos kreftpasienter. Johansen gleder seg stort over at den mangeårige forskningen hans dermed kan bli til faktisk hjelp for syke mennesker.

– Flere selskaper forsøker nå å lage målrettede medisiner basert på kunnskapen vi har generert. Det kjennes veldig godt, sier han.

Inspiratoren fra gymnaset

Som ungdom var Johansen trollbundet av Jimi Hendrix’ flerrende gitar og progrockere som King Crimson og Genesis. Drømmen var å bli musiker. Men en inspirerende biologilærer på videregående skole i Sortland ledet ham inn på et annet spor.

– Han het Guttorm Iversen og husker sikkert ikke meg, men han var helt fantastisk; han hentet til og med inn svenske lærebøker fordi de var bedre enn de norske, forteller Johansen.

Som så visst ikke er glemt av sin gamle favorittlærer.

– Klart jeg husker Terje! Kan du vente litt? spør den nå 77 år gamle Iversen da vi når ham på telefonen.

Så fyker han ned i kjelleren og finner fram bildecollagen han fikk fra klasse 3 N da de var russ i 1978.

­– Her er han! Langt hår, veldig hyggelig og veldig, veldig flink. Det var det flere i denne klassen som var, men Terje hadde mest faglig nysgjerrighet av dem alle. Det er nok den egenskapen som har tatt ham så langt. Du må gratulere ham masse fra meg!

Onkogener, det spennende ordet

Fra Sortland i Vesterålen gikk Johansens ferd til biologistudier i Tromsø. En marsdag i 1982 stakk han innom Narvesen-kiosken og plukket med seg den ferske utgaven av magasinet Scientific American og kastet seg over en artikkel om onkogener.

– Onkogener! Ordet var jo spennende i seg selv, mimrer Johansen.

Interessen ble ikke noe mindre da han leste om disse spesielle genene som kan fremkalle kreft.

– At cellene våre har gener som kan endres ved mutasjoner, eller uttrykkes feil, slik at de kan føre til at vi får kreft, var veldig gjennomgripende og sterkt. Den artikkelen fikk meg til å ville bidra i grunnforskningen på kreft, forteller han.

Han er en av verdens mest siterte forskere i vitenskapelige tidsskrifter, og det med god grunn. Hans banebrytende oppdagelser av sammenhengen mellom kreft og cellenes kildesortering vil få stor betydning for pasientene.

Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Ren nysgjerrighet

Grunnforskning altså. Den som ikke har som hovedmål å løse et konkret problem, men å finne ut hvordan noe egentlig er og virker. Den har en av sine varmeste talsmenn i Terje Johansen.

– All historie viser at de virkelig store oppdagelsene, også innenfor medisin, gjøres av frie, nysgjerrighetsdrevne grunnforskere som har puslet med sitt i et tiår eller to, og som så plutselig får en aha-opplevelse, sier han.

­Johansen er en av dem.

– I 2003, mens vi studerte hvordan celler kommuniserer med hverandre, oppdaget vi nærmest tilfeldig at et spesielt protein kan gjenkjenne hva som skal brytes ned og hva som skal bevares i cellene. Det funnet er grunnen til at jeg fortsatt forsker på autofagi i dag, sier han.

Og det har han altså ikke tenkt å slutte med, til tross for at han fyller 66 år 12. juni, to dager etter å ha mottatt Kong Olav Vs kreftforskningspris fra kong Harald i en høytidelig seremoni i Universitetets aula i Oslo.

Blant annet er han ikke engang halvveis i et fireårig forskningsprosjekt som Kreftforeningen har støttet med 8 millioner kroner.

– Jeg ser bare en vei, jeg: Framover, slår han fast.