Vil skille hissigproppene fra de harmløse svulstene

Rolf Skotheims forskning kan få betydning for overlevelse og livskvalitet for dem som får den vanligste kreftdiagnosen blant menn, prostatakreft. 

Vevsprøver fra 571 menn ligger nedfrosset til 80 grader i 4. etasje på Insittutt for kreftforskning. De er som gull å regne for Rolf Skotheims forskning. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Rolf Skotheim satt på flytoget på vei hjem fra en kreftkonferanse i Finland da Kreftforeningen ringte. Han var full av nye ideer, men snart tom for finansiering. Nå sa stemmen i den andre enden at 8 millioner kroner var på vei til hans forskerkonto.

–Jeg ble sittende og smile bredt ut i luften, jeg må ha sett litt komisk ut. Der og da skulle jeg gjerne hatt noen å dele nyheten med sier Skotheim.

Stor variasjon

Det krevende prosjektnavnet «HIStological Stratification Integrated with Genomics-based PROgnostication of Primary Prostate» har heldigvis en kortversjon. (Tips: Sett sammen de store bokstavene i hvert ord).

For mens én svulst kan være av den forsiktige sorten, kan en annen være en skikkelig HISSIGPROPP. Men hvordan skille dem fra hverandre?

Det er spørsmålet Skotheim har fått 8 millioner kroner til å besvare.

Vi treffer ham og forskerkollega og urolog Karol Axcrona på Institutt for kreftforskning på Radiumhospitalet i Oslo.

På bordet mellom oss ligger et ark med en tegning av en prostatakjertel. Tre fargelagte felter forestiller tre ulike kreftsvulster i den mandarinstore prostataen. Tegningen peker på en særegenhet for prostatakreft, nemlig at det som regel er flere kreftsvulster i prostata når diagnosen blir stilt.

I HISSIGPROPP 1-prosjektet, også støttet av Kreftforeningen, fant Skotheim og hans kollegaer til manges overraskelse ut at genetikken i de ulike svulstene i prostata er radikalt forskjellig. 

I HISSIGPROPP 2-prosjektet er målet å finne kjennetegnene på de hissige svulstene, de som er aggressive og vil spre seg, og som behandlingen dermed bør rettes mot.

To menn som står ved siden av hverandre i et laboratorium.
Rolf Skotheim (til høyre) er biolog og holder til på Institutt for kreftforskning ved Oslo universitetssykehus i Seksjon for molekylærbiologi, og er i tillegg professor på Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo. Karol Axcrona er overlege ved Avdeling for urologi på Akershus universitetssykehus. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Unik biobank

For å få til det skal Skotheim benytte vevsprøver som Axcrona og hans kollegaer har samlet inn fra 571 prostatakreftopererte menn. For å ivareta mangfoldet i prostatakreft inneholder ikke biobanken én, men fem-seks prøver fra hver pasient, i tillegg til friskt vev.

Med svært avanserte maskiner kan forskerne studere enkeltgener de har fattet interesse for, eller lete bredt blant alle de drøyt 20 000 genene som hver celle rommer.

Det er kostbart og krevende.

– Maskinen gir noen milliarder tall som informatikere og eksperter på tungregning sitter og kverner på. Det er dyrt å lage tallene, og det er dyrt å forstå dem, sier Skotheim.

Men når tallene tolkes, kan de gi svært verdifull kunnskap.

Bedre behandling

Jobben med å utvikle mer presis diagnostikk skjer parallelt med at behandlingsmulighetene blir flere.

I dag fjernes ofte hele prostatakjertelen når en mann skal kureres for prostatakreft. Nå er også en ny høyfrekvent ultralydbehandling under utprøving ved flere sykehus. Det er en behandling som gjør det mulig å behandle bare den delen av prostata som har aggressiv kreft som truer med å spre seg.

– Det er jo spredningen som tar livet av folk, slår urolog Axcrona fast og minner om at prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn og den som nest flest menn dør av.

– Hvert år får omkring 15 000 menn hormonbehandling og har store bivirkninger. Svulsten ble kanskje oppdaget da de var 55 år, men de skal jo leve til de er 85 og kanskje enda lenger. Det er en kompliserende faktor når det kommer til behandling av prostatakreft, sier Axcrona.

En mann som står foran en døråpning.
– At pengene er samlet inn av folket gjør det enda viktigere at forskningen blir nyttig. Vi er overbevist om at dette er godt anvendte midler. Jeg skulle gjerne sett at pengene kom som offentlige midler, men når det ikke skjer, er det utrolig bra at det finnes barn, voksne og gamle som på så mange vis samler inn penger, sier Rolf Skotheim. Foto: Jorunn Valle Nilsen.

Nytte i klinikken

Pasientene som ga vevsprøver for 10-12 år siden, følges fortsatt opp. Hos noen av dem har kreften spredd seg, og Skotheims gruppe har sammenliknet spredningssvulstene med vevsprøver fra prostata som ble fjernet og frosset ned 10 år tidligere. Slik har de kunnet bekrefte hvilken opprinnelig kreftsvulst som forårsaket spredning – riktignok i bare sju pasienter.

I løpet av prosjektperioden vil Skotheim kartlegge hissigproppene hos langt flere pasienter og få på plass en molekylær definisjon på hva som skiller hissig fra mindre hissig prostatakreft.

Slik at flere hissige svulster kan behandles og flere menn kan overleve – og leve liv med god kvalitet.

Vi anbefaler pilotstudier på prostatakreftscreening

Kreftforeningen tar til orde for at vi kommer i gang med pilotstudier på masseundersøkelser for prostatakreft i Norge. I dag er en blodprøve som måler et bestemt protein i kroppen – PSA – det mest anvendte diagnoseverktøyet. Det er bred aksept blant helsepersonell for at testen har sine svakheter; testen kan indikere kreft, men ikke om kreften er av den hissige eller mindre hissige sorten.

Derfor må det ytterligere utredning til, i form av MR og nålebiopsier. Det er særlig biopsiene legen tar ved å hente ut små vevsprøver fra prostata ved hjelp av tynne nåler, Skotheim håper kan bli mer informativ ved hjelp av deres forskning.

I en eventuell pilot ser Skotheim muligheten for at utslag på spesifikke gen som deres forskning har slått fast at er sentrale, kan inngå som del av et nytt og bedre testregime for å skille hissig fra mindre hissig kreft.

Vil du bidra til nye fremskritt?

Vi støtter kreftforskning fordi vi vet det nytter. 3 av 4 overlever kreft i dag. Det er dobbelt så mange som for 50 år siden. Men vi er ikke i mål. Mer forskning må til. Sammen skaper vi håp.

Gi en gave

kr.
Personlig informasjon

Total sum: 500 kr.

Var dette nyttig?