Vil skille hissigproppene fra de harmløse svulstene

Rolf Skotheim satt på flytoget på vei hjem fra en kreftkonferanse i Finland da Kreftforeningen ringte. Han var full av nye ideer, men snart tom for finansiering. Nå sa stemmen i den andre enden at 8 millioner kroner var på vei til hans forskerkonto.

–Jeg ble sittende og smile bredt ut i luften, jeg må ha sett litt komisk ut. Der og da skulle jeg gjerne hatt noen å dele nyheten med sier Skotheim.

Stor variasjon

Det krevende prosjektnavnet «HIStological Stratification Integrated with Genomics-based PROgnostication of Primary Prostate» har heldigvis en kortversjon. (Tips: Sett sammen de store bokstavene i hvert ord).

For mens én svulst kan være av den forsiktige sorten, kan en annen være en skikkelig HISSIGPROPP. Men hvordan skille dem fra hverandre?

Det er spørsmålet Skotheim har fått 8 millioner kroner til å besvare.

Vi treffer ham og forskerkollega og urolog Karol Axcrona på Institutt for kreftforskning på Radiumhospitalet i Oslo.

På bordet mellom oss ligger et ark med en tegning av en prostatakjertel. Tre fargelagte felter forestiller tre ulike kreftsvulster i den mandarinstore prostataen. Tegningen peker på en særegenhet for prostatakreft, nemlig at det som regel er flere kreftsvulster i prostata når diagnosen blir stilt.

I HISSIGPROPP 1-prosjektet, også støttet av Kreftforeningen, fant Skotheim og hans kollegaer til manges overraskelse ut at genetikken i de ulike svulstene i prostata er radikalt forskjellig. 

I HISSIGPROPP 2-prosjektet er målet å finne kjennetegnene på de hissige svulstene, de som er aggressive og vil spre seg, og som behandlingen dermed bør rettes mot.

Unik biobank

For å få til det skal Skotheim benytte vevsprøver som Axcrona og hans kollegaer har samlet inn fra 571 prostatakreftopererte menn. For å ivareta mangfoldet i prostatakreft inneholder ikke biobanken én, men fem-seks prøver fra hver pasient, i tillegg til friskt vev.

Med svært avanserte maskiner kan forskerne studere enkeltgener de har fattet interesse for, eller lete bredt blant alle de drøyt 20 000 genene som hver celle rommer.

Det er kostbart og krevende.

– Maskinen gir noen milliarder tall som informatikere og eksperter på tungregning sitter og kverner på. Det er dyrt å lage tallene, og det er dyrt å forstå dem, sier Skotheim.

Men når tallene tolkes, kan de gi svært verdifull kunnskap.

Bedre behandling

Jobben med å utvikle mer presis diagnostikk skjer parallelt med at behandlingsmulighetene blir flere.

I dag fjernes ofte hele prostatakjertelen når en mann skal kureres for prostatakreft. Nå er også en ny høyfrekvent ultralydbehandling under utprøving ved flere sykehus. Det er en behandling som gjør det mulig å behandle bare den delen av prostata som har aggressiv kreft som truer med å spre seg.

– Det er jo spredningen som tar livet av folk, slår urolog Axcrona fast og minner om at prostatakreft er den hyppigste kreftformen blant menn og den som nest flest menn dør av.

– Hvert år får omkring 15 000 menn hormonbehandling og har store bivirkninger. Svulsten ble kanskje oppdaget da de var 55 år, men de skal jo leve til de er 85 og kanskje enda lenger. Det er en kompliserende faktor når det kommer til behandling av prostatakreft, sier Axcrona.

Nytte i klinikken

Pasientene som ga vevsprøver for 10-12 år siden, følges fortsatt opp. Hos noen av dem har kreften spredd seg, og Skotheims gruppe har sammenliknet spredningssvulstene med vevsprøver fra prostata som ble fjernet og frosset ned 10 år tidligere. Slik har de kunnet bekrefte hvilken opprinnelig kreftsvulst som forårsaket spredning – riktignok i bare sju pasienter.

I løpet av prosjektperioden vil Skotheim kartlegge hissigproppene hos langt flere pasienter og få på plass en molekylær definisjon på hva som skiller hissig fra mindre hissig prostatakreft.

Slik at flere hissige svulster kan behandles og flere menn kan overleve – og leve liv med god kvalitet.