Symptomer

Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer.

  • Svak stråle og hyppig vannlating
    -er oftest forårsaket av  godartet forstørret prostata som er svært vanlig hos eldre menn (benign prostatahyperplasi).
  • Vansker med å tømme urinblæren
    – Prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt, og dermed kan det oppstå problemer med å tømme blæra. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer og symptomene dette kan ofte avklares hos fastlege. Også ved prostatakreft kan svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi symptomene over, men vannlatingsproblemer hos menn med prostatakreft skyldes likevel oftest den aldersbetingede forstørrelsen.
  • Blod i urinen.
    – Lokalavansert prostatakreft kan en sjelden gang gi blod i urinen.  Dette kan skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.
  • Synlig blod i urinen
    – uten åpenbar forklaring som nyrestein eller infeksjon, kan skyldes blærekreft og skal utredes i eget pakkeforløp.
  • Blod i sæd
    – er ekstremt sjelden symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller hyppig etter prostatabiopsi.
  • Smerter i nedre del av ryggen
    Ved avansert eller langtkommen prostatakreft er  i mange tilfeller ryggsmerter det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter bør derfor undersøkes hos lege.

    I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Har du, eller har du hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene skal du kontakte legen din.

    Oftest er de nevnte symptomene tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis prostatakreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.

 

Her kan du få svar på ofte stilte spørsmål om prostatakreft.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, jurister og spesialsykepleiere som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.00 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.00

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Tidligere kreftsykdom og sterilisering
  • Det er usikkerhet om det er sammenheng mellom betennelse i prostata (prostatitis) og prostatakreft.

Arv kan øke risikoen.
Studier har vist at menn i familier der tre eller flere nære slektninger har hatt prostatakreft, eller to har fått prostatakreft før fylte 60, har økt ri­siko. Har menn kvinnelige familiemedlemmer med kjent feil på BRCA2-genet, eller det er flere kvinner i familien som har fått bryst- og/eller eggstokkreft, kan det gi menn økt risiko for prostatakreft.

Årlig PSA-prøve bør i disse tilfellene gjøres fra 40- eller 50-årsalderen, eller helst 10 til 15 år før yngste slektning med påvist kreft fikk diagnosen. Er det grunn til å tro at du har en økt risiko for prostatakreft, bør du være ekstra oppmerksom på risikofaktorer og hvordan du kan forebygge.

Les mer om arvelighet og kreft og genetisk veiledning.

Undersøkelse og diagnose

For å finne ut om en mann har prostatakreft og i hvilket stadium sykdommen er, må det tas blodprøver, prøver av prostata­kjertelen (biopsi) og billedundersøkelser av prostatakjertelen og andre organer.

De vanlige undersøkelsene og standard­prøvene er: 

Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen gjøres ved at legen fører en finger i endetarmen for å kjenne størrelse og form på prostatakjertelen.

PSA-konsentrasjonen i blodet skal måles ved mistanke om kreft i prostata. Den øker som regel ved kreft, men kan også øke ved godartede prostataplager. PSA-verdien alene sier ikke nok, derfor skal man alltid følges opp for å se hvor raskt verdien eventuelt øker. Dette er et viktig hjelpemiddel for å påvise kreft i prostata, følge sykdomsutviklingen og måle virkning av behandlingen. PSA produseres både i normale og ondartede prostataceller. Derfor er ikke PSA-verdien alene en sikker pekepinn om prostatakreft. I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.

Transrektal ultralydundersøkelse
tas med et instrument som føres inn i endetarmen (rektum) og sender ut lydbølger, som igjen gir et bilde av prostatakjertelen og om- liggende vev. Det brukes ultralyd for å se etter mistenkelige områder som ligner på kreftsvulster i prostatakjertelen, og ved hjelp av undersøkelsen styres biopsinålen mot disse svulstene når det skal tas vevsprøve.

Biopsi gjøres ved at en tynn nål føres inn i prostatakjertelen via endetarmen og tar ut flere vevsprøver av prostatakjertelen. Denne undersøkelsen veiledes av ultralyd eller MR. Prøvene som tas undersøkes i mikroskop for å se om den inneholder kreftceller. Det er ikke nødvendigvis vondt, men det kan være ubehagelig å ta en slik prøve, så du bør få lokalbedøvelse.

Slik tas biopsien (vevsprøven) fra prostata:
•Prostatabiopsi tas med en hul, 25 cm nål som stikkes i prostata gjennom veggen i endetarmen eller mellomkjøttet.
•Normalt tas 10-12 vevsprøver systematisk fra ulike områder av prostata.

I Norge er det også vanlig å gjøre såkalte målrettede biopsier mot mistenkelige områder fra MR eller klinisk undersøkelse.  Dersom forandringene er særlig overbevisende, utelates noen ganger systematiske biopsier i første omgang for å redusere ubehag og infeksjonsfare,
Ved hjelp av en spesiell billedfusjonsteknikk kan vevsforandringene sett på MR fremstilles ved ultralydundersøkelse som benyttes under prøvetakingen. Biopsier tatt med denne teknikken kalles ofte Fusion-biopier, og tas målrettet mot suspekte områder. Fusionsystemer leveres av flere leverandører. Målrettede biopsier kan også tas uten Fusion-system.

Vevsprøvetaking gjennom endetarm kan føre til alvorlige infeksjoner, og du skal alltid få antibiotika forebyggende i forbindelse med inngrepet. Det er ikke standard å ta dyrkning fra rectum før prosedyren. Har du imidlertid fra tidligere påvist multiresistente bakterier, bør du gjøre oppmerksom på dette, slik at du kan få tilpasset forebyggende bakterier.
Ved frysninger, influensalignende symptomer og feber etter biopsien, skal man snarest ta kontakt med sykehuset, fordi slike infeksjoner kan noen sjeldne ganger utvikle seg til sepsis.

Får du infeksjon etter biopsi kan det være viktig med antibiotikabehandling også i etterkant.

Spørsmål du bør stille legen når du skal ta biopsi:

•Har jeg spesiell risiko for komplikasjoner?
•Blir biopsiene tatt via endetarmen eller på annen måte?
•Hvis biopsien tenkes tatt via endetarmen. Vil det bli tatt bakterieprøve på forhånd med tanke på resistente bakterier?
•Hvor skal jeg henvende meg om jeg får infeksjon eller symptomer som beskrevet over? For å unngå komplikasjoner er det avgjørende å gi effektiv, forebyggende antibiotikabehandling mot infeksjoner. Har man resistente bakterier i tarmen må man ta hensyn til hvor resistente bakteriene er ved valg av antibiotika.

Utredning av sykdomsutbredelse
MR (magnetisk resonans) benyttes for å undersøke prostatakjertelen og eventuell spredning til skjelettet og lymfeknuter. MR er en bildeframstilling av prostata og omliggende vev laget ved hjelp av en datamaskin og et høyenergisk magnetfelt. MR benyttes nå flere steder også som biopsiveiledning.

Skjelettscintigrafi er bilder tatt ved bruk av radioaktive isotoper (kontrast) som gis i blodårene før undersøkelsen for å påvise eventuell spredning til skjelettet. Det avhenger av risikogruppe og PSA-verdi hvorvidt denne undersøkelsen er nødvendig.

PET/CT brukes ved utredning av prostatakreft ved noen sykehus i Norge, men ikke som standardundersøkelse. 

Hva er Gleason?
Gleason er en scoring av grad av endring i cellestruktur ved prostatakreft som sier noe om kreftens aggressivitet.   Metoden, som i mange år er blitt betegnet som Gleasonscore (6, 7a og b og 8–10 med 6 som minst aggressiv og 10 som mest aggressiv), betegnes nå også som Gleason graderings system. I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk.

Gleason 6 eller mindre   = Gleason graderingssystem 1
Gleason 3+4=7a   = Gleason graderingssystem 2
Gleason 4+3=7b   = Gleason graderingssystem 3
Gleason 8  = Gleason graderingssystem 4
Gleason 9–10 = Gleason graderingssystem 5

Prostatakreftforeningen Prostatakreftforeningen (PROFO) er en brukerorganisasjon for deg som er eller har vært rammet av kreft

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for prostatakreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid

Psykiske reaksjoner 

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er noen råd til deg som er pårørende

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få i deg den næringen du trenger.

Behandling

Enkelte menn vil ha et bedre liv med ingen behandling, men tett oppfølging. Det kalles:

Aktiv overvåking (Active surveillance)

Mange menn som får diagnosen har svært liten risiko for å dø av prostatakreft og vil være tjent med å utsatt eller ingen behandling. Pasienten følges da med aktiv overvåkning og er et alternativ til  behandling  for de som er i lavrisikogruppen og dermed ikke har en aggressiv krefttype.

Ved aktiv overvåking følges en tilstandens utvikling nøye, noe som innebærer hyppige kontroller med PSA-prøver. Klinisk undersøkelse, MR og vevsprøve fra prostatakjertelen gjøres også regelmessig. Mange menn vil på denne måten slippe de senskadene som prostatakreftbehandling kan gi, og ha et bedre liv.

Pasienten kan følges opp av fastlege i samråd med urolog. Dersom sykdomssituasjonen endrer seg, kan kirurgi eller strålebehandling bli aktuelt.

Behandlingsmetodene for prostatakreft er:

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Behandling av prostatakreft vil ofte ha bivirkninger og konsekvenser som kan påvirke helse og livssituasjon. Det er viktig at du og legen din har god kommunikasjon før behandlingen starter. Still spørsmål når noe er uklart og når du lurer på noe.

Avgjørende faktorer for valg av behandlingstype er i hovedsak:

  • kreftcellenes aggressivitet, veksthastighet
  • om svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen eller har spredt seg
  • alder og allmenntilstand
  • andre tilleggssykdommer

Disse faktorene vil også påvirke om behandlingen som velges vil ha helbredelig (kurativ) eller lindrende hensikt.

Det forskes stadig for å kunne individualisere behandlingen til hver enkelt pasient. Dette for å unngå behandlinger med bivirkninger som går ut over livskvaliteten og likevel ikke gir økt overlevelse.

Kurativ behandling
Når man anser at pasienten er tjent med helbredende behandling, kan pasienten ut fra blant annet kreftens lokalisering og utbredelse, få valget mellom kirurgi og strålebehandling. Å ta dette valget kan være svært vanskelig, da man ikke vet nok om hva man velger ut ifra og konsekvensene av valget. Be om grundig informasjon dersom du får spørsmål om hvilke behandling du vil velge, og tenk at du sammen med legen skal komme frem til det som er best for deg. Vi anbefaler å ta med deg noen til samtalen.

Det er utarbeidet et samvalgsverktøy for deg som skal ta stilling til valg av behandling.

Kirurgi

Radikal prostatektomi, betyr at hele prostatakjertelen fjernes og vanligvis sædblærene i tillegg. Avhengig av risikogruppe kan lymfeknuter også fjernes samtidig.
Operasjonen kan utføres som åpen kirurgi og eller robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi) som i dag tilbys ved alle opererende sykehus.

Bli medlem Som medlem bidrar du til å finansiere kreftforskningen i Norge. Du gir oss en sterkere stemme, som er viktig for å vinne frem i politiske saker.

Strålebehandling

Strålebehandling kan, som kirurgi, gjøres med helbredende hensikt når kreftsykdommen er lokalisert i prostatakjertelen. En sjelden gang gjøres operativ fjerning av lymfeknuter rundt prostata i forkant av strålebehandlingen for å vurdere om det er kreftceller i disse. I så fall kan dette bety at man bør velge annen type behandling.

Utvendig strålebehandling er den vanligste metoden, og gis fem dager i uken i en periode over syv til åtte uker. Det gis ofte hormonbehandling av før, under og en periode etter strålebehandling som kombinert behandling.

Brachyterapi er innvendig strålebehandling der strålekilden plasseres i prostatakjertelen. Dette gjøres i narkose.

Ikke kurativ behandling

Når prostatakreften har spredt seg utenfor lymfeknuter nær prostata, regnes det som spredning, også kalt metastatisk sykdom. Pasienter med metastaser blir normalt ikke friske, men kan ha god å langvarig effekt av medisiner som virker over hele kroppen (systemisk behandling). En del av denne behandlingen krever at pasienter overføres fra urologisk avdeling til en kreftavdeling.

Hormonbehandling
Kreftcellene som oppstår i prostatavev trenger testosteron for å utvikle seg. Derfor gis hormonmanipulerende behandling i form av sprøyter og tabletter for å redusere testosteronnivået i blodet. Denne behandlingen gir god smertelindring og hindrer kreftutviklingen, som dermed gir lengre levetid. De senere årene er det også tatt i bruk en ny generasjon hormonpreparater med god effekt.
Ved strålebehandling er hormonbehandling ofte tilleggsbehandling også når siktemålet er helbrdelse (kurativ behandling)

Cellegiftbehandling (cytostatika)

Studier gjennomført de siste årene har vist at også cellegift kan stoppe kreftutviklingen for en tid. Dette har ført til at det nå brukes flere typer cellegift. Ofte er det i kombinasjon med prednison-behandling. Noen er i form av kurer som gis som infusjon på sykehus, men det også finnes som tabletter som kan tas hjemme.

Cellegift i kombinasjon med strålebehandling er også en mulighet. Dette er behandling som kan gis ved spredning av prostatakreft og der hormonbehandlingen ikke har effekt. Den regnes ikke som helbredelig behandling, men er livsforlengende.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Palliativ strålebehandling
Strålebehandling gis også som lindrende behandling ved prostatakreft med spredning. Også da kan den gis som kombinasjonsbehandling. Behandlingen har god effekt ved spredning til skjelettet, men kan også gis mot prostata for lokal kontroll.

TURP
Operasjon gjennom urinrøret (transuretral reseksjon av prostata –TURP) er standardoperasjon ved godartet prostataforstørrelse. Ved prostatakreft kan TURP være nødvendig behandling for å fjerne prostatavev som stenger for vannlatingen. Det er en form for lindrende, symptomrettet kirurgi og ikke helbredende. 

Kliniske studier for prostatakreft Det er i dag 2 kliniske studier på prostatakreft i Norge

Utprøvende behandling

Dette er behandlingsmuligheter som ennå ikke er godt nok dokumenterte og derfor ikke brukes som tradisjonell behandling ennå. Slik behandling foregår gjennom kliniske studier.

Nasjonalt handlingsprogram for kreftbehandling har retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft.

Kreftkoordinator Oversikt over kommuner som har kreftkoordinatorer.

Etter behandling

Konsekvenser av behandling og sykdom

Både kirurgi, strålebehandling og hormonell behandling gir bivirkninger i forskjellig grad.

Noen av de som får operert ut prostatakjertelen får vannlatingsproblemer, men de fleste vil gradvis bevare kontrollen over vannlatingen. Bekkenbunnstrening kan øke evnen til å kontrollere urinlekkasje. Det ser ut til at slik trening også kan hjelpe dersom man har ereksjonsproblemer. Har du langvarig lekkasje utover ett år, kan operasjon med slynge eller innsetting av kunstig lukkemuskel vurderes.

Kurs i bekkenbunnstrening for menn foregår på forskjellige helseforetak rundt i landet. Disse kursene holdes av uroterapeuter eller fysioterapeuter på sykehusene. Spør etter informasjon på sykehuset ditt. På Prostatakreftforeningen sin nettside kan du lese mer om treningsprogram for bekkenbunnsmuskulatur

Vel halvparten av de som behandles med hormonpreparater plages med hetetokter. For mange er dette verst i begynnelsen av behandlingen. Snakk med legen din, for å få medisiner mot plagene.

Impotens og manglende seksuell lyst er ofte en konsekvens av sykdom og behandling. Snakk med helsepersonell dersom dette gjelder deg. De fleste større sykehus har også sexologer. Spør etter samtale med sexolog.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Seneffekter

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreft og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet.

At yteevne og energinivå blir redusert kan også gå ut over seksuallivet.

Det at mange menn lever med disse konsekvensene av prostatakreft, gjør at pårørende som ektefelle, partner, barn, venner eller andre også blir involvert. Er du pårørende til en med prostatakreft?

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 fikk 4983 menn diagnosen. Tallet er hentet fra Kreftregisteret.

Cirka 90 prosent av tilfellene oppstår etter fylte 60 år og noen få under 45 år får sykdommen. Kreft i prostata er den kreftsykdommen som flest menn i Norge får. Median alder for de som dør av  sykdommen er 83 år og levetid med sykdommen nesten 15 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 93,69% av mennene som fortsatt lever, og langt de fleste vil dø av andre årsaker.

Var denne siden nyttig?