Prostatakreft (Cancer prostatae) oppstår i kjertler og ganger i prostatakjertelen. Det er den vanligste kreftformen blant menn. Prostatakreft i tidlig stadium gir sjelden symptomer.
Kort fortalt
- Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn.
- Prostatakreft gir ofte ingen symptomer i tidlig fase, men kan føre til blant annet vannlatingsproblemer, blod i urinen eller ryggsmerter i senere faser.
- Diagnosen stilles gjennom klinisk undersøkelse, Måling av PSA-konsentrasjon i blodet, ultralyd, vevsprøver og bildetaking.
- Noen menn har en langsomt voksende sykdom og kan utsette behandling, mens andre trenger behandling raskt.
Hva er prostatakreft?
Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen blant menn i Norge.
Årsaken til kreftsykdom er ofte sammensatt og i mange tilfeller ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen for kreft uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen.
- Tidligere kreftsykdom.
- Det er usikkerhet om det er sammenheng mellom betennelse i prostata (prostatitis) og prostatakreft.
- Det er uklart hvilken rolle kostholdet har. Det ser ut til at menn som spiser mye rødt kjøtt, fettrik mat og lite frukt og grønnsaker har litt høyere risiko for å få prostatakreft. Noen studier har antydet at menn som får i seg mye kalsium gjennom mat eller tilskudd kan ha en økt risiko, mens de fleste studier ikke har funnet en slik forbindelse. Kalsium har andre viktige helsemessige fordeler, og et sunt og variert kosthold anbefales.
Slik kan du minske risikoen for prostatakreft:
- Hold en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme.
- Vær fysisk aktiv.
- Vær røykfri.
- Følg regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning.
Arvelig prostatakreft
Helsedirektoratets anbefaling er at menn med arvelig betinget økt risiko for prostatakreft, tilbys PSA-testing fra 40 års alder. Menn med påvist genfeil i et gen som gir økt risiko for behandlingstrengende prostatakreft, som for eksempel BRCA2-genet, bør måle PSA (prostata-sensitivt antigen) årlig fra 40-årsalder.
I tilfeller der menn har prostatakreft i familien uten at det er påvist en genfeil, kan PSA-testing fra 40-årsalder tilbys til:
- Menn med en far eller bror som har fått prostatakreft før fylte 60 år.
- Menn med to nære slektninger (mannens nærmeste slektning eller annengradsslektning via kvinne) som har fått prostatakreft før en snittalder på 70 år.
- Menn med tre nære slektninger (mannens nærmeste slektning eller annengradsslektning via kvinne) med prostatakreft, uavhengig av alder.
Har menn kvinnelige familiemedlemmer med kjent feil på BRCA2-genet (bioteknologiradet.no), eller det er flere kvinner i familien som har fått bryst- og/eller eggstokkreft, kan det gi menn økt risiko for prostatakreft.
Er det grunn til å tro at du har en økt risiko for prostatakreft, bør du være ekstra oppmerksom på risikofaktorer og hvordan du kan forebygge. Dersom du er usikker på om dette kan gjelde deg, kan du ta kontakt med fastlegen din.
Les mer om arvelig kreft og genetisk utredning.
Hva er symptomer på prostatakreft?
Prostatakreft i tidlig stadium gir normalt ingen symptomer. Etter hvert kan disse symptomene dukke opp:
- Svak stråle og hyppig vannlating er oftest forårsaket av godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi), men kan også være et symptom på prostatakreft.
- Vansker med å tømme urinblæren fordi prostataforstørrelse kan gjøre urinrøret trangt. Betennelse i prostata (prostatitt) og urinveisinfeksjon kan også gi slike symptomer. Ved prostatakreft kan svulsten stenge for urinstrømmen gjennom prostata og gi symptomene over, men vannlatingsproblemer hos menn med prostatakreft skyldes likevel oftest den aldersbetingede forstørrelsen.
- Blod i urinen er normalt ikke et symptom på prostatakreft i tidlig fase, men kan forekomme senere. Dette skyldes at kreftsvulsten har vokst inn i blærehalsen eller urinrøret.
- Blod i sæd er ekstremt sjelden symptom på kreft, men kan forekomme tilfeldig eller hyppig etter prostatabiopsi.
- Smerter i nedre del av ryggen som oppstår raskt og uten kjent årsak, kan skyldes langtkommen prostatakreft og være det første symptomet som merkes. Ryggsmertene kan ligne på lumbago, som er en samlebetegnelse på uspesifikke ryggsmerter og inkluderer mange tilstander som har til felles at de gir smerter i korsryggen. Raskt oppståtte uforklarlige ryggsmerter som ikke gir seg etter et par uker, bør derfor undersøkes hos lege.
I noen tilfeller kan spredning til skjelettet gi skader på ryggsøylen og tap av førlighet, som igjen kan gi problemer med å kontrollere vannlating og avføring. Har du eller har du hatt prostatakreft og opplever noen av disse plagene, skal du kontakte legen din.
Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Likevel er det viktig å ta dem på alvor. Har du mistanke om at noe er galt, anbefaler vi at du kontakter legen din for en vurdering.
Snakk med oss
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenHvordan utredes prostatakreft?
-
Gå til fastlegen ved symptomer
-
Klinisk undersøkelse av prostata
-
Måling av PSA-konsentrasjon i blodet
-
Fastlege henviser til sykehus ved mistanke om kreft
-
Ultralyd
-
Vevsprøve (biopsi)
-
Bildetaking
For noen kan utredning av prostatakreft se slik ut, men ingen tilfeller er like og utredningsfasen kan variere.
Undersøkelser
Ved utredning av prostatakreft går du igjennom en individuell kombinasjon av disse undersøkelsene:
Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen gjøres ved at legen fører en finger i endetarmen for å kjenne størrelse, konsistens og form på prostatakjertelen.
PSA-konsentrasjonen i blodet er et viktig hjelpemiddel for å påvise kreft i prostata, følge sykdomsutviklingen og måle virkning av behandlingen. PSA (prostata-spesifikt antigen) produseres både i normale og ondartede prostataceller. PSA skal måles ved mistanke om kreft i prostata, da den oftest øker ved kreft. Den kan også øke ved godartede prostataplager og en PSA verdi alene sier ikke nok. Verdien skal alltid følges opp for å se hvor raskt den eventuelt øker. Svingende og fallende PSA taler ofte mot prostatakreft. I enkelte tilfeller kan man ha lav PSA-verdi og likevel ha kreftceller i prostatakjertelen.
Ultralydundersøkelse via endetarmen (transrektalt) gjøres med et instrument som føres inn i endetarmen (rektum) og sender ut lydbølger, som igjen gir et bilde av prostatakjertelen og omliggende vev. Det brukes ultralyd for å se etter mistenkelige områder som ligner på kreftsvulster i prostatakjertelen, og ved hjelp av undersøkelsen styres biopsinålen mot disse svulstene når det skal tas vevsprøve.
Vevsprøve (biopsi) gjøres ved at en tynn, hul nål føres inn i prostatakjertelen helst via mellomkjøttet, da vevsprøve via endetarmen øker infeksjonsfaren. Normalt tas enten 10–12 vevsprøver systematisk fra ulike områder av prostata, eller færre målrettede av forandringer påvist med ultralyd eller MR, som også brukes til veiledning ved prøvetaking. Prøvene som tas undersøkes i mikroskop for å se om de inneholder kreftceller. Det er ikke nødvendigvis vondt, men det kan være ubehagelig å ta en slik prøve, så du bør få lokalbedøvelse.
I Norge er det også vanlig å gjøre såkalte målrettede biopsier mot mistenkelige områder fra MR eller klinisk undersøkelse. Dersom forandringene er særlig overbevisende, utelates noen ganger systematiske biopsier i første omgang for å redusere ubehag og infeksjonsfare.
Ved hjelp av en spesiell billedfusjonsteknikk kan vevsforandringene sett på MR fremstilles ved ultralydundersøkelse som benyttes under prøvetakingen. Biopsier tatt med denne teknikken kalles ofte Fusion-biopsier, og tas målrettet mot suspekte områder. Målrettede biopsier kan også tas uten Fusion-system. I det senere er det også kommet høy-oppløselig ultralyd som etter hvert delvis kan erstatte MR.
Vevsprøvetaking via endetarmen er ikke lenger standard. Dette førte til en del alvorlige infeksjoner, og pasienten fikk antibiotika forebyggende i forbindelse med inngrepet.
Ved frysninger, influensalignende symptomer og feber etter biopsien, skal man snarest ta kontakt med sykehuset, fordi slike infeksjoner kan noen sjeldne ganger utvikle seg til sepsis.
Ved infeksjon etter biopsi må pasienten ha antibiotikabehandling også i etterkant.
Spørsmål du bør stille legen når du skal ta biopsi
- Har jeg spesiell risiko for komplikasjoner?
- Blir biopsiene tatt via mellomkjøttet eller på annen måte?
- Hvor skal jeg henvende meg om jeg får infeksjon eller symptomer som beskrevet over? For å unngå komplikasjoner er det avgjørende å gi effektiv, forebyggende antibiotikabehandling mot infeksjoner. Har man resistente bakterier i tarmen må man ta hensyn til hvor resistente bakteriene er ved valg av antibiotika.
MR (magnetisk resonans) benyttes for å undersøke prostatakjertelen og eventuell spredning til skjelettet og lymfeknuter. MR er en bildeframstilling av prostata og omliggende vev laget ved hjelp av en datamaskin og et høyenergisk magnetfelt. MR benyttes nå flere steder også som biopsiveiledning.
Skjelettscintigrafi er bilder tatt ved bruk av radioaktive isotoper (kontrast) som gis i blodårene før undersøkelsen for å påvise åpenbar spredning til skjelettet. Det avhenger av risikogruppe og PSA-verdi hvorvidt denne undersøkelsen er nødvendig.
PSMA PET/CT (sykehuset-ostfold.no) er sammen med MR den mest sensitive metoden for utredning av spredning ved prostatakreft. Undersøkelsen er tilgjengelig ved flere sykehus i Norge, og inngår også i klassifisering (inndeling) av pasienter med høy-risikosykdom.
Hva betyr stadium ved kreft?
Stadium beskriver utbredelse av kreftsykdommen i kroppen når diagnosen stilles. Informasjon om stadium brukes for å planlegge behandling og si noe om prognose.
For mange krefttyper deles sykdommen inn i stadier fra 1 til 4, der lavere stadium betyr mindre utbredt sykdom. Samtidig er ikke inndelingen lik for alle krefttyper. Spør kreftlegen hvis du har spørsmål om stadium for din diagnose.
Aggressivitet ved prostatakreft
Gleason graderingssystem (Gleason score) er en scoring av grad av endring i cellestruktur ved prostatakreft som sier noe om kreftens aggressivitet. Metoden, som i mange år er blitt betegnet som Gleason score (6, 7a og b og 8–10 med 6 som minst aggressiv og 10 som mest aggressiv), betegnes nå også som ISUP (hentet fra International Society of Urological Pathology). I en overgangsfase vil antakelig begge betegnelser være i bruk.
Generelt sett er kreft med lavere score mindre aggressiv, mens kreft med høyere score er mer aggressiv.
- Gleason 6 eller mindre = ISUP gruppe 1
- Gleason 3+4=7a = ISUP gruppe 2
- Gleason 4+3=7b = ISUP gruppe 3
- Gleason 8 = ISUP gruppe 4
- Gleason 9–10 = ISUP gruppe 5
Møte med legen
- Skriv ned på forhånd det du lurer på.
- Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
- Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
Pakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft beskriver hva som skal skje fra legen mistenker kreft, til eventuell behandling starter. Pakkeforløpet inneholder veiledende frister, slik at du kan følge med på hva som skal skje – og når. Har du praktiske spørsmål underveis, kan du kontakte forløpskoordinatoren. Forløpskoordinatoren er kontaktpersonen din gjennom pakkeforløpet.
Det finnes pakkeforløp for de fleste kreftformer.
Spørsmål og svar om prostatakreft
Lurer du på noe angående prostatakreft? Vi har samlet vanlige spørsmål og svar på en egen side.
Psykiske reaksjoner
Allerede ved mistanke om kreft kan tiden før du får svar skape uvisshet, bekymring og uro. Mange sitter med spørsmål om hva som skjer videre og hvordan hverdagen vil bli. Når kreft blir en del av livet, kan det påvirke både tanker, følelser og praktiske ting i hverdagen.
- Vi har samlet råd og enkle teknikker som kan hjelpe i en krevende periode.
- Det kan også være utfordrende å være pårørende, og det finnes mange måter å reagere på. Derfor har vi samlet egne råd spesielt for pårørende.
Før behandlingen starter
Prehabilitering
Før kreftbehandlingen starter, kan du styrke kroppen fysisk og mentalt slik at du tåler behandlingen bedre. Dette kalles prehabilitering og handler om
- å være fysisk aktiv
- spise sunt
- søke mestring
- slutte å røyke
Forskning viser at prehabilitering gir økt livskvalitet, færre komplikasjoner, og at du kommer deg raskere etter behandling.
Fertilitetsbevarende behandling
Kreftbehandling kan påvirke evnen til å få barn (fruktbarheten). Noen kan derfor få tilbud om fertilitetsbevarende behandling for å ta vare på muligheten til å få barn senere.
Hvis du ønsker å få barn, er det viktig at du tar dette opp med legen før kreftbehandlingen starter. Når behandlingen er i gang eller ferdig, kan det være for sent å gjøre fertilitetsbevarende tiltak.
Behandling av prostatakreft
Hva avgjør hvilken behandling du får?
Avgjørende faktorer for valg av behandlingstype er i hovedsak:
- kreftcellenes aggressivitet, veksthastighet
- om svulsten er begrenset til selve prostatakjertelen eller har spredt seg
- alder og allmenntilstand
- andre tilleggssykdommer
Disse faktorene vil også påvirke om behandlingen som velges vil ha helbredende (kurativ) eller lindrende hensikt, eller om tilstanden bare skal følges opp uten behandling.
Det forskes stadig for å kunne individualisere behandlingen til hver enkelt pasient. Dette for å unngå behandlinger med bivirkninger som går ut over livskvaliteten og likevel ikke gir økt overlevelse. Enkelte menn vil ha et bedre liv med ingen behandling, men tett oppfølging.
Samvalg – du skal være med og bestemme
Samvalg betyr at du og helsepersonell sammen finner ut hvilken behandling som passer best for deg.
For noen er det ett alternativ som gir best resultat. For andre finnes det flere muligheter, og da spiller dine verdier og hvordan du ønsker å leve en viktig rolle.
For å gjøre valget enklere finnes det et samvalgsverktøy på helsenorge.no. Der får du informasjon om hvordan du kan være med å bestemme.
Hvis du trenger hjelp, kan du ta kontakt med våre kreftsykepleiere i Kreftforeningens rådgivningstjeneste. Våre kreftsykepleiere er samvalgsveiledere.
Behandling av sykdom uten spredning
Aktiv overvåkning
Mange menn som får diagnosen har svært liten risiko for å dø av prostatakreft og vil være tjent med utsatt eller ingen behandling. Pasienten følges da med aktiv overvåkning. Dette er et alternativ til behandling for dem som er i lavrisikogruppen og ikke har en aggressiv krefttype.
Ved aktiv overvåking følges utviklingen nøye, noe som innebærer hyppige kontroller med PSA-prøver. Klinisk undersøkelse, MR og vevsprøve fra prostatakjertelen gjøres også regelmessig. Mange menn vil på denne måten slippe eller få utsatt de senskadene som prostatakreftbehandling kan gi, og ha et bedre liv.
Pasienten kan gjerne følges opp av fastlege i samråd med urolog. Dersom sykdomssituasjonen endrer seg, kan kirurgi eller strålebehandling bli aktuelt.
Kirurgi
Radikal prostatektomi betyr at hele prostatakjertelen fjernes og vanligvis sædblærene i tillegg. Avhengig av risikogruppe kan lymfeknuter også fjernes samtidig. Operasjonen utføres normalt som robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), som i dag tilbys ved alle opererende sykehus.
Strålebehandling
Strålebehandling kan, som kirurgi, gjøres med helbredende hensikt når kreftsykdommen er avgrenset til prostatakjertelen.
Utvendig (ekstern) strålebehandling er den vanligste metoden, og gis fem dager i uken i en periode over syv til åtte uker. Det gis ofte hormonbehandling før, under og en periode etter strålebehandling som kombinert behandling.
Brachyterapi er innvendig strålebehandling der strålekilden plasseres i prostatakjertelen. Dette gjøres i narkose.
Fokal behandling
Dette er behandling av svulsten uten behandling eller fjerning av hele organet, på linje med brystbevarende kirurgi ved brystkreft. Behandlingen tilbys i dag hovedsakelig i studier til pasienter med middels (intermediær) risiko. Mest etablerte metode er høy-intensitet fokusert ultralyd (HIFU) som gjøres via endetarmen, og som har vist lovende resultater.
Primær HIFU er fortsatt å regne som utprøvende behandling og bør foregå i kliniske studier, men tilbys også som en del av aktiv overvåking. En sonde (probe), som inneholder en ultralyd skanner, og en HIFU-behandlingsapplikator installeres i endetarmen. Proben sender ultralyd som er fokusert for å oppnå en høy effekt der svulsten sitter. Absorpsjonen av ultralyden medfører en temperaturstigning som ødelegger vevet. En kjøleballong som omgir proben beskytter det rektale vevet mot høye temperaturer. Et urethralt eller suprapubisk urinkateter benyttes etter prosedyren og kan vanligvis fjernes etter 3-4 dager.
Les mer om studien som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus og studien ved Sykehuset i Vestfold
Behandling av sykdom med spredning – ikke kurativ behandling
Når prostatakreften har spredt seg utenfor lymfeknuter nær prostata, regnes det som spredning, også kalt metastatisk sykdom. Pasienter med metastaser blir normalt ikke friske, men kan ha god og langvarig effekt av medisiner som virker over hele kroppen (systemisk behandling). En del av denne behandlingen krever at pasienter overføres fra urologisk avdeling til en kreftavdeling.
Hormonbehandling
Kreftcellene som oppstår i prostatavev trenger oftest testosteron for å utvikle seg. Derfor gis hormonmanipulerende behandling i form av sprøyter og tabletter for å redusere testosteronnivået i blodet. Denne behandlingen gir god smertelindring og bremser kreftutviklingen, og kan dermed gi lengre levetid. Over tid vil imidlertid effekten av behandlingen ofte fortape seg. Hormonpreparater som omtales som førstegenerasjon LHRH-analog og antagonister er sprøyter som medfører kastrasjon (nedsatt testosteronproduksjon). Disse er fortsatt standard behandling.
De senere årene er det tatt i bruk hormonpreparater i form av annen generasjon antiandrogener, som blokkerer testosteronreseptoren, eller syntesehemmere som bremser kreftutvikling med god effekt. Det kommer stadig ny dokumentasjon som endrer retningslinjene for anbefaling og rekkefølge (sekvensering) av medikamentene.
Cellegift
Studier gjennomført de siste årene har vist at også cellegift kan stoppe kreftutviklingen for en tid. Dette har ført til at det nå brukes flere typer cellegift. Ofte er det i kombinasjon med prednison-behandling. Noen er i form av kurer som gis gjennom blodet (infusjon) på sykehus, men det også finnes som tabletter som kan tas hjemme.
Cellegift i kombinasjon med strålebehandling er også en mulighet. Dette er behandling som kan gis ved spredning av prostatakreft og der hormonbehandlingen ikke har effekt. Den regnes ikke som helbredende behandling, men er livsforlengende.
Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)
Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling som svekker immunforsvaret. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.
Radiofarmaka
Det finnes i dag også radioaktivt medikament som binder seg til benvev. Dette kan brukes til behandling av symptomgivende spredning til skjelettet (metastaser) etter annen behandling er prøvd.
Lindrende (palliativ) strålebehandling
Strålebehandling gis også som lindrende behandling ved prostatakreft med spredning. Også da kan den gis som kombinasjonsbehandling. Behandlingen har god effekt ved spredning til skjelettet, men kan også gis mot prostata for lokal kontroll.
Operasjon gjennom urinrøret (TURP)
Operasjon gjennom urinrøret (transuretral reseksjon av prostata) er standardoperasjon ved godartet prostataforstørrelse. Ved prostatakreft kan TURP være nødvendig behandling for å fjerne prostatavev som stenger for vannlatingen. Det er en form for lindrende, symptomrettet kirurgi og ikke helbredende.
Kliniske studier
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Nasjonale handlingsprogram
Nasjonale handlingsprogram er faglige anbefalinger for hvordan kreft bør behandles og følges opp i Norge. De kan hjelpe deg å forstå hva som er anbefalt behandling, hvilke valg som finnes, og hva du kan forvente videre. Du kan bruke dem som grunnlag for å stille spørsmål og være med i beslutninger om egen behandling.
Det finnes nasjonale handlingsprogram for de fleste kreftformer.
Etter behandling
Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset deg. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør legen eller sykepleieren om råd.
Ta kontakt med ReHabiliteringstelefonen for gratis veiledning om tilbud innen rehabilitering i helseregionen du bor i.
Arbeidsplassen eller studiestedet skal legge til rette for at du kan jobbe eller studere under kreftbehandling, eller for at du kan komme tilbake etterpå. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Mange opplever at livet endrer seg, både fysisk og psykisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. De fleste vil ikke få alvorlige senskader etter behandlingen, men det er vanlig å oppleve noen plager. Både kirurgi, strålebehandling og hormonell behandling gir bivirkninger i forskjellig grad.
Urinlekkasje
Noen av dem som får operert ut prostatakjertelen får vannlatingsproblemer, men de fleste vil gradvis bevare kontrollen over vannlatingen. Bekkenbunnstrening kan øke evnen til å kontrollere urinlekkasje. Det ser ut til at slik trening også kan hjelpe dersom man har ereksjonsproblemer. Har du langvarig lekkasje utover ett år, kan operasjon med slynge eller innsetting av kunstig lukkemuskel vurderes.
Kurs i bekkenbunnstrening for menn foregår på forskjellige helseforetak rundt i landet. Disse kursene holdes av uroterapeuter eller fysioterapeuter på sykehusene. Spør etter informasjon på sykehuset ditt. Les om treningsprogram for bekkenbunnsmuskulatur hos Prostatakreftforeningen.
Etter fjerning av prostatakjertelen kan det være at blærehalsen ikke reagerer/fungerer som før. Hvis det er urin i blæren vil det kunne lekke urin ved utløsning. Rådet er derfor å late vannet før seksuell aktivitet.
Hetetokter
Vel halvparten av de som behandles med hormonpreparater plages med hetetokter. For mange er dette verst i begynnelsen av behandlingen. Snakk med legen din, for å få medisiner mot plagene.
Impotens og manglende seksuell lyst
Impotens og manglende seksuell lyst er ofte en konsekvens av sykdom og behandling. Snakk med helsepersonell dersom dette gjelder deg. De fleste større sykehus har også sexologer. Spør etter samtale med sexolog.
Hjelp, støtte og møteplasser
Du trenger ikke å stå alene i en krevende periode. Her finner du en oversikt over hvor du kan få støtte, råd og praktisk hjelp, enten du er pasient eller pårørende.
Kreftforeningens rådgivningstjeneste er for alle som er berørt av kreft. Du møter erfarne kreftsykepleiere og sosionomer som kan svare på spørsmål og gi støtte i hverdagen med kreft.
Kreftkoordinator i kommunen kan hjelpe deg og dine nærmeste med å få oversikt og legge til rette for hverdagen. Her finner du en oversikt over hvilke kommuner som har kreftkoordinator.
Har du fått økonomiske eller juridiske utfordringer på grunn av kreft og behandling?
- Søk om økonomisk støtte fra Kreftforeningen.
- Få gratis juridisk veiledning og rettshjelp av Kreftforeningens advokater, advokatfullmektige og frivillige jurister.
Arbeidsplassen eller studiestedet ditt kan bidra til deltakelse, fellesskap, mestring og rehabilitering når du har fått en kreftdiagnose. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet møteplasser, arrangementer og kurs.
Forekomst og overlevelse ved prostatakreft
I 2025 fikk 5340 menn prostatakreft i Norge. Cirka 85 prosent av de som får prostatakreft er 60 år eller eldre.
Statistikk om overlevelse
For noen kan statistikk virke betryggende. For andre kan tallene oppleves som overveldende. Det er viktig å huske at statistikk om overlevelse er basert på gjennomsnittstall beregnet ut fra store pasientgrupper.
Selv om statistikk på gruppenivå kan gi viktig innsikt, sier den ikke nødvendigvis noe om hvordan det vil gå for den enkelte. Det er flere individuelle faktorer som spiller inn på overlevelse, blant annet sykdomsutbredelse, effekt av behandling, allmenntilstand og alder. Individuelle forskjeller kan være store.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 96,5 prosent av mennene som fortsatt lever.
Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (Stadium 1), lever nesten alle etter fem år.
Hvis den oppdages når den har spredd seg til andre organ (Stadium 4), lever 51,6 prosent etter fem år.
Krefttallene er hentet fra Kreftregisteret som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2025 kan du lese om på fhi.no.
Snakk med oss om kreft
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i.
Rettigheter som pasient og pårørende
Å leve med og etter kreft
Velg Kreftforeningen som foretrukket kilde
Når du legger til Kreftforeningen som foretrukket kilde i Google, kan innholdet vårt bli lettere å finne når du søker etter informasjon om kreft, behandling, råd og rettigheter.