Heldigvis gikk vi til legen – til slutt
Menn har større risiko for å få kreft, men lavere kunnskap om hva de skal reagere på. Jostein, Oddvar og Halvor håper deres historier kan være en vekker for flere.
Kul på halsen
Han er av typen som tenker at det meste går over av seg sjøl.
Først da folk rundt ham begynte å kommentere at han burde få sjekket kulen på halsen, tok Jostein Gundersen (51) affære.
– Det er jo mange som har hovne lymfekjertler på halsen og kan gå både to og tre uker med det etter en forkjølelse. Så jeg ga det noen måneder etter at jeg oppdaget den.
– Jeg gidder ikke belaste helsevesenet med sånt som går over av seg sjøl, vil ikke ta opp plass for ingenting, forteller Jostein i dag.
Jeg liker ikke tanken på at jeg utsatte legebesøket når alle rundt meg ba meg sjekke den kulen. Håper noen kan lære av feilen min.
Jostein Gundersen
Hadde ikke tid
Det gikk noen måneder før han oppsøkte legen, høsten var travel med jakt i Finnmark og Sverige og spennende jobbreiser til Svalbard.
Legen henviste ham straks videre, og deretter gikk alt fort.
– På Rikshospitalet sa legen at det så ut som jeg hadde kreft i mandelen på grunn av HPV. Jeg skjønte ingenting, og sa: «Hæ? Er ikke det livmorhalsgreier, da?» Jeg hadde aldri hørt at dette er noe menn kunne få, forteller han.
Nå vet Jostein bedre. Han benytter derfor enhver anledning til å oppfordre venner og kolleger med barn om å takke ja til HPV-vaksinen.
Denne tilbys nå til alle norske tolvåringer som del av barnevaksinasjonsprogrammet.
Føflekk på leggen
Oddvar B. Høyland (64) ble reddet av et bilde i lokalavisa. Det hadde aldri falt ham inn at et rødt merke på leggen kunne skape så mye bry!
– Hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde lest det stykket? Jeg hadde i hvert fall ikke gått til legen ennå, konstaterer Oddvar.
Jeg bor aleine, så det er ingen som maser på meg. Og det er jo på godt og vondt, det. Andre jeg kjenner, sier at kona har mast dem til legen. For meg, ble det artikkelen i Jærbladet.
Oddvar B. Høyland
Kjent bilde
19.mai leser Oddvar lokalavisa Jærbladet på nett som vanlig.
Der dukker det opp en historie som han vanligvis blar forbi, for den er slett ikke fra hans elskede Jæren.
Intervjuet er opprinnelig skrevet av Nettavisen i Oslo, og det handler om en ung kvinne. Null relevans for Oddvar, vanligvis.
Men så er det likevel noe som fanger interessen hans.
– Det ene føflekkbildet på forsida av avisa kunne ha vært tatt av leggen min. Og den flekken ville jeg aldri ha reagert på selv, i hvert fall ikke tenkt at det kunne være føflekkreft.
– Den så ikke ut som en føflekk engang, den var rød og flat, beskriver han.
Litt lenger nede i artikkelen, står oppfordringen fra Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross som treffer ham spesielt:
– Menn sjekker ikke huden så ofte som kvinner, og er ikke så raske med å gå til legen hvis de oppdager en hudforandring.
– Dette er nok noe av grunnen til at flere menn enn kvinner får melanom, og at færre menn enn kvinner overlever.
– Jeg oppfordrer derfor spesielt menn til å ta en titt i speilet og sjekke hele kroppen med jevne mellomrom, for å se om noe i huden har forandret seg eller skiller seg ut, sa Ross.
Oddvar innrømmer at han trengte denne oppfordringen. Og nå sender han den videre til alle som vil høre.
Svimmel og sliten
Hva hadde du gjort om du plutselig var svimmel hver dag?
Halvor bortforklarte det: Han hadde falt på sykkelen, kanskje det var long covid, eller hadde han rett og slett møtt veggen?
Det falt ham ikke inn at det kunne skyldes hjernesvulst.
– Sånn går det når lekfolk stiller diagnoser på seg sjøl. Det er så lett å se etter en enkel forklaring, men denne gangen var alle de enkle forklaringene feil, sier Halvor Frømyr Svanteson (42) i dag.
Fra november 2022 og hele vinteren og våren 2023 var det nettopp de enkle forklaringene som virket mest sannsynlig for ham.
For han hadde tryna skikkelig på sykkel en litt for sein kveld i november.
Det var jo ikke rart at han var svimmel? Sliten var han og, plutselig sov han på sofaen etter jobb hver eneste dag, men det er kanskje sånn det er å bikke førti? Eller var han kanskje i ferd med å møte veggen?
Sånn jeg har forstått det, var det svulsten som gjorde meg svimmel, ikke fallet. Fallet var bare en bortforklaring. En av flere.
Halvor Frømyr Svanteson
Sendt til legen
Det er rart hvor fort uker, måneder og år kan gå mens kroppen henger med så godt den kan. Halvor var ikke den eneste som la merke til anfallene hans.
Samboeren Mona hadde kommentert at han burde få det sjekket. Det samme hadde lærerkollegene og kompiser gjort også.
Da det smalt to dager på rad på sommerferie, var grensa nådd for samboeren og kompisen som var til stede.
Oppfordringen var blitt en ordre: «Halvor, nå skal du til legen. I dag.»
Derfra gikk det fort: Legetime, MR-undersøkelse, henvisning til Ullevål sykehus og operasjon – alt skjedde i løpet av tre uker.
Bortforklaringer
Hvordan reagerer du når legen forteller deg at du har en svulst på hjernen?
Eller når du skjønner at du har gått med den lenge, at kroppen har prøvd å si ifra, men at du har bortforklart symptomene?
Halvor reagerte med latter, han syntes det virket så fjernt.
– Mona lo ikke. Hun har jobbet i helsevesenet i mange år og skjønte hva jeg skulle gjennom lenge før jeg forsto det selv, medgir Halvor.
Diagnosen hans er alvorlig. Astrocytom, grad fire, uhelbredelig.
Kunne svulsten ha vært oppdaget og behandlet før? Burde han ha gått til legen og insistert på en MR tidligere?
Dette er ikke spørsmål han bruker tid på. Men han har fått noen aha-opplevelser, og håper andre kan lære av hans erfaringer.
Menn og kreft
Det er stor usikkerhet i befolkningen om hva man bør gå til legen med.
Denne kunnskapen er lavere hos menn enn kvinner, ifølge en undersøkelse Norstat har gjort på vegne av Kreftforeningen: Fire av fem menn mener at de ikke har god kjennskap til hvilke symptomer for kreft som bør sjekkes hos lege.
Fakta: Menn og kreft
- 20 386 menn fikk en kreftdiagnose i Norge i 2023.
- 93 prosent av disse var over 50 år på diagnosetidspunktet. 6 prosent var mellom 25 og 49 år.
- Flere menn enn kvinner får kreft, og de fleste kreftformer rammer menn oftere enn kvinner. Dette skyldes en kombinasjon av genetikk og biologi, livsstil og eksponering for kreftfremkallende faktorer på jobb.
- Sykdommen har også oftere kommet lenger når den oppdages hos menn.
- Tidlig oppdagelse gir som regel lettere og kortere behanding, og større muligheter for å bli frisk.
Kreftforeningen setter fokus på menn og kreft i november. Denne artikkelen er en del av Kreftforeningens kampanje Menn gjør noe med det.
Kampanjen har som mål å øke kunnskapen om kreftsymptomer og viktigheten av tidlig oppdagelse.
En rekke organisasjoner og privatpersoner tar initiativ til andre markeringer.
Tekst: Birgitte Hoff Lysholm Foto: Geir Dokken