Hode- og halskreft

HPV-infeksjon gir økt risiko for flere kreftformer. Rundt 60 prosent av tilfellene av kreft i munn og svelg skyldes HPV-smitte (humant papillomavirus). Barn får HPV-vaksine gratis gjennom vaksinasjonsprogrammet. Vaksinen kan også tas av voksne, men da må man betale for den selv. Vaksinen kan ikke behandle en infeksjon man allerede har, men kan forebygge fremtidig infeksjon. 

• Infeksjon på grunn av HPV-smitte.
• Strålebehandling for tidligere kreft.
• Bruk av tobakk og alkohol sammen øker risikoen ytterligere. Alkohol forsterker den kreftfremkallende virkningen av røyking.

Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen forebyggende valg som bidrar til å minske risikoen for kreft, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

• Sørg for at barna dine får HPV-vaksinen, som tilbys gratis til alle jenter og gutter ved 12-årsalder.
• Overføring av HPV skjer ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Med mange partnere øker risikoen.
• HPV kan smitte fra hud som ikke er dekket av kondom, men bruk av kondom vil redusere risikoen for smitte.
• Drikk minst mulig alkohol. Vær røykfri. Unngå bruk av annen tobakk, som snus.
• Følg regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen og unngå kjemiske stoffer, spesielt formaldehyd, gass fra maling, nikkel, krom, trestøv, tekstil og lærfiber.
• Hold en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Ha et sunt kosthold med mye grønnsaker og frukt.

• heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker
• irritasjon eller følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen
• innsnevring av luftveiene som fører til vanskeligheter med å puste
• smerter i øret

Kreft i svelget omfatter bakre del av munnhulen, inkludert tungerot og mandler.

• smerter og sårhet når man tygger, svelger eller når man beveger kjeven eller tungen
• smerter med utstråling til øret 

Ofte er tannlegen den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse.

• et sår som ikke gror
• røde eller hvite flekker i gommen, på tungen, i kinnene eller i svelget
• en kul eller en hevelse i munnen eller kinnet
• tannprotese som ikke passer lenger
• taleforandringer

Kreft i nesen og bihulene gir lite symptomer i tidlige stadier, så kreften oppdages ofte sent.

• tett nese og bihuler (ensidig)
• kronisk bihulebetennelse som ikke lar seg behandle med antibiotika
• hodepine
• neseblødning
• smerter under øynene, i området hvor bihulene ligger
• hevelse på grunn av at svulsten kan hindre drenasje fra bihuler og gjennom nesen

• hevelse inne i munnen der spyttkjertlene sitter
• smerter i munnen
• lammelser i ansiktet fordi svulsten kan trykke på en nerve som styrer bevegelse i deler av ansiktet
• Både smerter og lammelser forårsakes av at svulsten vokser seg så stor at den forstyrrer ansiktsnerven som går rett gjennom ørespyttkjertelen. Ørespyttkjertelen er kjertelen som oftest rammes av kreft.

Det gjøres en klinisk undersøkelse av det aktuelle området, og det undersøkes om det er hovne lymfeknuter på halsen. Dette for å vurdere om sykdommen kan ha spredt seg til lymfeknuter. Undersøkelsen er viktig for å vurdere sykdomsutbredelse og hvilken behandling som skal gis.

Det tas blodprøver for å undersøke blodverdier, leverfunksjon og nyrefunksjon.

Hvis legen finner et område som bør undersøkes nærmere, tas det en vevsprøve. Prøven undersøkes i mikroskop for å se om det er kreftceller. Les mer om vevsprøve.

• CT tas for å kartlegge lymfeknuter og se om sykdommen har spredd seg til lungene.
• MR kan også være et alternativ ved kreft i bihuler/øvre svelg og munnhule.
• PET tas i utvalgte tilfeller

Endoskopi er en undersøkelsesmetode der man fører et rør med lys og speilanordning (endoskop) inn i et av kroppens hulorganer. Ved øre-nese-hals undersøkelse kan det for eksempel være i nese/bihuler eller i svelg og hals. Hensikten er å kunne undersøke slimhinnene.

• Vurdering gjort av lungelege, hjertespesialist (kardiolog) og eventuelt andre spesialister med tanke på operasjon.
• Vurdering gjort av oralkirurg/spesialist i tann-, kjeve- og munnhulesykdommer i forbindelse med planlegging av operasjonen, og som forberedelse før eventuell strålebehandling.

Oppfølging etter avsluttet behandling blir tilpasset den enkelte. Legen med ansvar for din behandling på sykehuset, skisserer et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte du skal til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Rehabilitering skal gi deg mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering man trenger og hvor i sykdomsforløpet man er. Mange sykehus tilbyr trening rettet mot kreftpasienter. Spør legen eller sykepleieren om råd.

Ta kontakt med ReHabiliteringstelefonen for gratis veiledning om tilbud innen rehabilitering i helseregionen du bor i.

Arbeidsplassen eller studiestedet ditt skal legge til rette for at du kan jobbe eller studere under kreftbehandling, eller for at du kan komme tilbake etterpå. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.

I hode- og halsregionen er det mange strålefølsomme områder. Disse bør i størst mulig utstrekning spares for stråling. I praksis er dette vanskelig, og ofte må man derfor regne med en viss strålebelastning av området. Det å bli frisk kan for noen ha en høy pris med hensyn til livskvalitet. Les mer om senskader etter kreftbehandling.

Munntørrhet og tannproblemer

Munntørrhet og tanproblemer et vanlig problem for pasienter som er strålebehandlet i hode- og halsområdet. Dette fordi munnens spyttkjertler påvirkes slik at spyttproduksjonen minsker kraftig eller forsvinner.

Noen ganger forsvinner det vandige spyttet først, og det seige spyttet blir igjen. Dette er ubehagelig. Det ødelegger økosystemet i munnen, og kan igjen føre til tannskader. I spyttet finnes stoffer som beskytter tennene, og derfor øker risikoen for karies og at tennene løsner hos den som rammes av munntørrhet. Vit at du har rettigheter når det gjelder økte utgifter ved tannbehandling.

Svelgevansker og ernæring

Følger av dårlig spyttproduksjon:

• vanskeligheter med å spise tørr mat
• tap av smak
• såre slimhinner
• infeksjoner

Disse problemene kan gi ernæringsproblemer og noen ganger talevansker. Dårlig smak i munnen og dårlig ånde kan også følge med.

Skader i hals og tyggemuskulatur 

Kan være en annen følge av strålebehandlingen. På grunn av stivhet i området, kan det være vanskelig å tygge og gape på vanlig måte. Å spise samt å gjøre undersøkelser i munnen, ved for eksempel tannlegebesøk, kan være vanskelig. Det er viktig å få hjelpemidler til å tøye denne muskulaturen. Dette får du informasjon om på sykehuset.

Strålebivirkninger 

Bivirkninger i hud, slimhinner, blodkar og knokler kan forbedres ved at man puster inn ren oksygen mens man er i et trykkammer (en slags dykkerklokke). Behandlingen kalles Hyperbar Oksygenbehandling – HBO (helse-bergen.no). Behandlingen i trykkammer er den eneste kjente behandlingen som gir bedre heling av stråleskadet vev. Trykkammerbehandling kan forbedre blodforsyningen slik at det skadede vevet kan bli helt eller delvis normalt igjen.

Å snakke uten strupehode

Ved en laryngektomi blir strupehodet og stemmebåndene operert bort. Du må da lære deg å snakke på en annen måte enn tidligere. Du kan uttale ordene som før, men mangler selve stemmelyden. Det er tre måter å få fram lyd på:

• taleprotese
• talevibrator
• spiserørstemme

Innsetting av taleprotese er mulig. Dette er en enveis ventil som settes inn mellom luftrør og spiserør. Ved å styre lungeluften ut gjennom svelget, kan man få lyd tilsvarende som når luften først må svelges. De fleste som blir laryngektomert i dag får satt inn taleprotese, som krever betydelig mindre øvelse å bruke.

Alle opererte får utlevert en talevibrator. Dette er en elektronisk lydkilde som holdes mot halsen, slik at lyden forplanter seg til munnhulen, og kan formes til tale på samme måte som tidligere.

Spiserørstemme er en teknikk der man svelger luft ned øvre del av spiserøret, slik at den kan presses kontrollert opp og artikuleres som om den kom fra stemmebåndene.

Etter operasjonen vil en spesialutdannet logoped være til hjelp med å mestre den nye situasjonen og valget av teknikk.

Kreftforeningens rådgivningstjeneste er for alle som er berørt av kreft. Du møter erfarne kreftsykepleiere og sosionomer som kan svare på spørsmål og gi støtte i hverdagen med kreft.

Kreftkoordinator i kommunen kan hjelpe deg og dine nærmeste med å få oversikt og legge til rette for hverdagen. Her finner du en oversikt over hvilke kommuner som har kreftkoordinator.

Har du fått økonomiske eller juridiske utfordringer på grunn av kreft og behandling?

• Søk om økonomisk støtte fra Kreftforeningen.
• Få gratis juridisk veiledning og rettshjelp av Kreftforeningens advokater, advokatfullmektige og frivillige jurister.

Arbeidsplassen eller studiestedet ditt kan bidra til deltakelse, fellesskap, mestring og rehabilitering når du har fått en kreftdiagnose. Les mer om arbeid, utdanning og kreft.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet møteplasser, arrangementer og kurs.

Kreft i leppe, munnhule og svelg

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen lever fortsatt 74,4 prosent av mennene og 79,2 prosent av kvinnene. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg, er det 84,8 prosent av mennene og 91,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.

Kreft i nese/bihule

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, samlet for kvinner og menn, er det 55,4 prosent som lever. Dersom sykdommen blir oppdaget før den har spredd seg, er det 63,7 prosent som fortsatt lever etter fem år.

Kreft i strupe

For kreft i strupe er det, samlet for menn og kvinner, 69,9 prosent som fortsatt lever etter 5 år. Dersom sykdommen blir oppdaget før den har spredd seg, er det 76,3 prosent som fortsatt lever etter fem år.

Hode- og halskreft er en samlebetegnelse for kreft som kan oppstå i leppe, munnhule, strupehode, svelg (tungerot og mandlene), nese, bihuler og spyttkjertler. Det kan også oppstå kreft i øret (øregangen), men dette er svært sjelden. 

Ved kreft i svelget (bakre del av munnhulen, inkludert tungerot og mandler) er de vanligste symptomenesmerter og sårhet når man tygger, svelger eller når man beveger kjeven eller tungen og smerter med utstråling til øret.

Ved kreft i halsen (strupekreft) er de vanligste symptomene heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker, irritasjon eller følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen, innsnevring av luftveiene som fører til vanskeligheter med å puste og smerter i øret.

Du bør oppsøke lege hvis de nevnte symptomene vedvarer. Har du mistanke om at noe er galt, anbefaler vi at du kontakter legen din for en vurdering.

Ja. Rundt 60 prosent av tilfellene av kreft i munn og svelg skyldes HPV-smitte (humant papillomavirus).

Ved klinisk undersøkelse, skikkertundersøkelse, bildediagnostikk og vevsprøve.

Behandlingsformene ved hode- og halskreft er kirurgi, strålebehandling og medikamentell behandling.