Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Hode- og halskreft

Larynxcancer / Pharynxcancer / Oralcancer

Oppstår enten fra slimhinnene eller i kjertlene i øvre luftveier som strupehode, leppe- og munnhule, svelg, nese- og bihuler eller spyttkjertler.

Trine Skorpen

Spesialsykepleier

Oppdatert 05.12.2016

Symptomer

Strupehode

De vanligste symptomene på kreft i strupehodet er:

  • heshet eller forandringer i stemmen som ikke går over på et par uker
  • irritasjon eller følelse av å ha et fremmedlegeme i halsen
  • innsnevring av luftveiene som fører til vanskeligheter med å puste
  • verk i øret

Leppe og munnhule

Ofte er tannlegen den første som oppdager tegn på kreft i munnhulen under en rutineundersøkelse. Symptomer kan være:

  • et sår som ikke gror
  • røde eller hvite flekker i gommen, på tungen, i kinnene eller i svelget
  • en kul eller en hevelse i munnen eller i kinnet
  • tannprotese som ikke passer lenger
  • taleforandringer

Svelg

Kreft i svelget omfatter også mandlene. Symptomer kan være:

  • smerter og sårhet når man tygger, svelger eller når man beveger kjeven eller tungen
  • smerter med utstråling til øret 

Nese og bihuler

Kreft i nesen og bihulene gir lite symptomer i tidlige stadier, så ved diagnosetidspunktet har den ofte allerede utviklet seg. Symptomer kan være:

  • tett nese og bihuler
  • kronisk bihulebetennelse som ikke lar seg behandle med antibiotika
  • hodepine
  • neseblødning
  • smerter
  • hevelse

Spyttkjertler

De vanligste symptomene på kreft i spyttkjertlene er:

  • hevelse
  • smerte
  • lammelser i ansiktet

Både smerter og lammelser forårsakes av at svulsten vokser seg så stor at den forstyrrer ansiktsnerven som går rett gjennom ørespyttkjertelen. Dette kn være spyttkjertelen som oftest rammes av kreft.

Generelt

Kreft i hode- og halsregionen kan også vise seg som en kul på halsen. Dette er en spredning til lymfeknuter. Det er for øvrig sjelden at hode– og halskreft sprer seg til andre steder på kroppen.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging

Når det gjelder hode- og halskreft er det flere faktorer som øker risikoen:

  • Infeksjon med HPV (humant papillomavirus) er i økende grad årsak til kreft i munn- og halsregionen. Endringer i folks seksualvaner (som for eksempel oralsex) kan være en årsak. HPV overføres seksuelt, og er en meget vanlig infeksjon hos både menn og kvinner. Vi anbefaler derfor HPV-vaksinen.
  • Bruk av tobakk som sigaretter, sigarer, pipe og snus.
  • Jevnlig og stort forbruk av alkohol.

Bruk av tobakk og alkohol sammen øker risikoen ytterligere fordi alkohol forsterker den kreftfremkallende virkningen av røyking. Andre årsaker kan være yrkesmessig eksponering av visse kjemikalier, nikkel og trestøv.

I dag vet vi at røyking er forbundet med mange kreftformer. Om noen år vil vi vite mer også om sammenhengen mellom kreft og snus, og ikke minst følgene av at unge jenter begynner tidlig og bruker mer snus enn før. 
Det er forsket lite på snus sammenliknet med røyk. Få ting er farligere enn å røyke, men det betyr ikke at snus er ufarlig. 

Når det gjelder kreft i spyttkjertlene vet man lite om årsaksforholdene.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge.

Undersøkelse og diagnose

Det er ofte fastlege eller tannlege som møter pasienten først. Undersøkelsen bør omfatte:

  • nøye inspeksjon av slimhinner i de aktuelle områdene
  • grundig undersøkelse av hals med tanke på forstørrede lymfeknuter
  • vevsprøve (biopsi) av eventuelle funn i slimhinner

Ved mistanke om ondartet kreft (malignitet) skal pasienten umiddelbart henvises til øre-nese-hals spesialist. Der gjøres følgende undersøkelser:

Disse undersøkelsene avdekker om det er kreft og om det foreligger spredning (metastaser). Dette er nødvendig for å bedømme omfanget av kirurgiske inngrep og strålebehandling.

Tilleggsundersøkelser

  • blodprøver (blant annet for å kartlegge lever- og nyrefunksjon)
  • CT av lunger (thorax) hos pasienter med mistanke om spredning til lunger
  • skopi av bronkier- og/eller spiserør ved mistanke om svulst i lunge
  • vurdering gjort av av lungelege, hjertespesialist (kardiolog) og eventuelt andre spesialister med tanke på operasjon
  • vurdering gjort av oralkirurg/spesialist i tann-, kjeve- og munnhulesykdommer

Fordi denne kreftformen omfatter flere diagnoser i hode- og halsregionen, vil de nevnte undersøkelsene variere fra pasient til pasient avhengig av diagnosen.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for hode-halskreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Hode– og halskreft kan ofte helbredes, spesielt hvis kreften oppdages tidlig.

Selv om helbredelse og fjerning av kreften er hovedmålet med behandlingen, er det også viktig å bevare funksjonene. Legene planlegger og vurderer hvordan utfallet av behandlingen kommer til å påvirke livskvaliteten. Behandlingen tilpasses for å oppnå optimale funksjonelle og kosmetiske forhold.

Operasjon

Operasjonen vil ofte bestå i fjerning av svulst, samt lymfeknuter på halsen hvis det er spredning til disse. Kirurgen tar også bort en del vev omkring svulsten. Mindre svulster kan ofte opereres bort uten at det fører til store forandringer.

Er det store svulster, kan en operasjon føre til endret utseende eller funksjon. Operasjonen planlegges ut fra hvor svulsten sitter, og hvordan fjerningen vil påvirke muligheten til å prate, tygge og svelge, men også hvordan den vil påvirke utseendet.

Den plastikkirurgiske teknikken gir i dag store muligheter til å rette opp det som må opereres bort på grunn av kreft. Det er veldig viktig at pasienter får god informasjon på forhånd, og at de får hjelp med rehabiliteringen av disse endrede funksjonene.

Laryngektomi er en operasjon der strupehodet fjernes. Dette blir gjort når kreftsvulsten ligger på stemmebåndene eller stemmebåndsområdet. Luftrøret legges ut på halsens forside, over brystbenet. Det blir et lite hull foran på halsen, et stoma, som man puster gjennom. Åpningen har som regel ingen betydning for evnen til å spise og drikke normalt. Uten stemmebånd kan en naturlig nok ikke lenger snakke som tidligere. Det finnes forskjellige måter å lære å snakke på etter en slik operasjon.

Stråleterapi

For noen diagnoser, som for eksempel strupekreft, er strålebehandling den foretrukne behandlingsformen. For andre blir stråling en tilleggsbehandling etter operasjonen. Grunnen er at det kan sitte rester av kreftceller igjen utenfor det området det er skåret i, eventuelt kan det være kreftceller i lymfeknutene på halsen. Hvis dette ikke bestråles, kan man i noen tilfeller få tilbakefall. Risikoen for tilbakefall etter et kirurgisk inngrep alene varierer, avhengig av hvor svulsten sitter.

Noen svulster gjør operasjon vanskelig på grunn av størrelse eller beliggenhet. Slike svulster blir behandlet med strålebehandling alene. Oftest gis denne i form av ekstern stråling, altså bestråling fra utsiden av kroppen. For å begrense området av bestrålt vev, hender det at man opererer radioaktive kilder inn i svulsten og gir strålebehandling innenfra. Dette kalles brachyterapi.

Fiksering og simulering

For å unngå unødig stråling er det viktig at pasienten ligger rolig under hele behandlingen. Stråleterapeuten lager derfor individuelt tilpassede plastmasker for hode og hals. Denne prossessen kalles fiksering. Når masken er klar, gjennomgår pasienten en CT-undersøkelse med masken på. Bildene er basis for videre planlegging av behandlingen.

Stråleterapeuten gjør nødvendige innstillinger og tegner på masken (og av og til på huden) hvilke felt som skal bestråles. Denne prossessen kalles simulering. Deretter kan selve strålebehandlingen starte. Hele prosessen, fra masken lages til behandlingen slutter, tar en-to uker.

Tannlege

Før man starter behandlingen, er det viktig at man får gjort en undersøkelse hos tannlege. Kjeven er ofte med i strålefeltet, noe som vanskeliggjør senere kirurgiske inngrep, for eksempel trekking av tenner. Ofte vil det være nødvendig å trekke tenner før oppstart av strålebehandling. Det bør i så fall gå to-tre uker mellom tanntrekning og oppstart av behandlingen.
Det er viktig å understreke nødvendigheten av å oppsøke tannlege 'før behandlingen starter. Dette fordi det kan gjøre det lettere å få dekket evt. tannskader i etterkant av kreftbehandling.  

Cellegiftbehandling

Cellegift brukes i noen sammenhenger ved hode– og halskreft. I noen tilfeller gis cellegift før strålebehandling, for å minske svulstens størrelse. I andre tilfeller gir man cellegift samtidig med strålebehandlingen, for å få strålebehandlingen til å virke enda bedre. Ved tilbakefall som ikke kan opereres eller behandles med stråling gir man cellegift.

Etter behandling

Seneffekter

I hode– og halsregionen er det mange strålefølsomme områder. Disse bør i størst mulig utstrekning spares for stråling. I praksis er dette vanskelig, og ofte må man derfor regne med en viss strålebelastning av området. Det å bli frisk kan ha en høy pris med hensyn til livskvalitet.

Stråleskader i hud, slimhinner, blodkar og knokler kan forbedres ved at man puster inn ren oksygen mens man er i et trykkammer (en slags dykkerklokke). Behandlingen kalles Hyperbar Oksygenbehandling (HBO). Behandling i trykkammer er den eneste kjente behandling som gir bedre tilheling av stråleskadet vev. Trykkammerbehandling kan forbedre blodforsyningen slik at det skadede vevet kan bli helt eller delvis normalt igjen.

Munntørrhet er et vanlig problem for pasienter som strålebehandles i hode- og halsområdet. Dette fordi munnens spyttkjertler påvirkes slik at spyttproduksjonen minsker kraftig eller forsvinner.

Noen ganger forsvinner det vanndige spyttet først, og det seige spyttet blir igjen. Dette er ubehagelig. Det ødelegger økosystemet i munnen, og kan igjen føre til tannskader. I spyttet finnes stoffer som beskytter tennene, og derfor øker risikoen for karies og at tennene løsner hos den som rammes av munntørrhet. Vit at du har rettigheter i forhold til økte utgifter ved tannbehandling.

Følger av dårlig spyttproduksjon:

  • vanskeligheter med å spise tørr mat
  • tap av smak
  • såre slimhinner
  • infeksjoner

Disse problemene kan gi ernæringsproblemer og noen ganger talevansker. Dårlig smak i munnen og dårlig ånde kan også følge med.

Skader i hals og tyggemuskulatur kan være en annen følge av strålebehandlingen. På grunn av stivhet i området, kan det være vanskelig å tygge og gape på vanlig måte. Å spise samt å gjøre undersøkelser i munnen, ved for eksempel tannlegebesøk, kan være vanskelig. Det er viktig å få hjelpemidler til å tøye denne muskulaturen. Dette får du informasjon om på sykehuset.

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre seneffekter. Les også faktaarket om tannhelse og trygderettigheter.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Å snakke uten strupehode

Ved en laryngektomi blir strupehodet og stemmebåndene operert bort. Du må da lære deg å snakke på en annen måte enn tidligere. Du kan uttale ordene som før, men mangler selve stemmelyden. Det er tre måter å få fram lyd på:

  • taleprotese
  • talevibrator
  • spiserørstemme

Innsetting av taleprotese er mulig. Dette er en enveis ventil som settes inn mellom luftrør og spiserør. Ved å styre lungeluften ut gjennom svelget, kan man få lyd tilsvarende som når luften først må svelges. De fleste som blir laryngektomert i dag får satt inn taleprotese, som krever betydelig mindre øvelse å bruke.

Alle opererte får utlevert en talevibrator. Dette er en elektronisk lydkilde som holdes mot halsen, slik at lyden forplanter seg til munnhulen, og kan formes til tale på samme måte som tidligere.

Spiserørstemme er en teknikk der man svelger luft ned øvre del av spiserøret, slik at den kan presses kontrollert opp og artikuleres som om den kom fra stemmebåndene.

Etter operasjonen vil en spesialutdannet logoped være til hjelp med å mestre den nye situasjonen og valget av teknikk.

Utbredelse og overlevelse

Hode- og halskreft utgjør i overkant av fire prosent av det totale antallet nyoppdagede krefttilfeller i Norge.

Antallet nye tilfeller av kreft i hode og hals per år er svakt stigende. Forskning viser at økningen i noen grad skyldes kreft på grunn av infeksjon med HPV. I 2015 fikk cirka 774 nordmenn kreft i hode– og halsregionen. Av disse er det 505 menn og 269 kvinner.

Tallene er  hentet fra Kreftregisteret.