Sminke og kosmetikk kan inneholde stoffer og kjemikalier som hver for seg stort sett er ufarlige. I store mengder kan noen av stoffene ha sammenheng med kreft.
Kosmetikk er mer enn bare sminke. Det er også produkter som tannkrem, selvbruningsprodukter, solkrem, hårfarge, kremer, såpe og tatovering. Mange slike produkter inneholder stoffer som kan være skadelige i for store mengder. Kosmetikk kan også ha stor nytteverdi, for eksempel bruk av solkrem for å beskytte huden. Les mer om forebygging av hudkreft her.
Mattilsynet har ansvaret for hva som er tillatt å ha i kosmetiske produkter (mattilsynet.no). Det er behov for mer forskning på disse stoffene og kombinasjonseffekter av dem.
Kosmetikk og hormonforstyrrende stoffer
Såkalte hormonforstyrrende eller hormonhermende stoffer som vi får i oss gjennom huden via kosmetikk og kremer kan endre balansen i hormonsystemet. Ikke alle hormonpåvirkende stoffer er skadelige. Noen av stoffene kan ha sammenheng med enkelte kreftformer, som brystkreft, prostatakreft, testikkelkreft og skjoldbruskkjertelkreft.
Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av de naturlige hormonene våre. Det finnes omtrent 1000 stoffer som kan påvirke hormonene, men bare et fåtall av disse er godt undersøkt. Det er spesielt påvirkningen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen forskere er oppmerksom på, men flere hormonavhengige mekanismer i kroppen kan bli endret av slike stoffer.
Hva er egentlig hormonforstyrrende stoffer (svanemerket.no)? Svanemerket har mer informasjon om blant annet parabener og ftalater i kosmetikk, og i hvilke produkter stoffene kan finnes. Her kan du lese om Svanemerkets krav til hudpleieprodukter. Også produkter uten Svanemerket kan være gode, men da anbefaler vi at du selv leser på innholdsfortegnelsen. Framtiden i våre hender gir også gode råd om hva man kan se etter ved kjøp av kosmetikk.
Som grunnlag for å regulere bruken av hormonforstyrrende stoffer i EU, ser man på stoffenes potensielle negative helseeffekter opp mot hvor sannsynlig det er at befolkningen blir eksponert for disse stoffene. EU har laget et rammeverk for å overvåke utviklingen for kjemisk forurensing (miljødirektoratet.no).
Parabener
Paraben er et slikt hormonforstyrrende stoff som det har vært skrevet mye om og forsket mye på, og som ofte finnes i kosmetikk og kremer. Flere av de parabenene som tidligere ble benyttet er nå forbudt. Parabener (mattilsynet.no) er kjemiske konserveringsstoffer som brukes for å hindre bakterie- og soppvekst i kosmetikk, mat og legemidler. Det gir få bivirkninger eller allergiske reaksjoner når det er brukt i tillatte mengder.
En av bekymringene rundt bruken av parabener i kosmetiske produkter er påvirkning på hormonsystemet. Parabener har evnen til å binde seg til cellenes østrogenreseptorer og på en slik måte gi de samme effektene som naturlige østrogener. Det er vist at de er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.
Dersom man erstatter parabener med andre mindre utprøvde stoffer kan det medføre nye utfordringer. Kosmetiske produkter som inneholder andre konserveringsmidler er dermed ikke nødvendigvis tryggere.
Tatovering
Tatoveringsblekk som inneholder helsefarlige fargestoffer er nå forbudt i Norge (miljødirektoratet.no), gjennom et felles EØS-regelverk. Regelverket forbyr ikke tatovering, men sørger for at fargene som brukes i tatoveringsblekk og permanent sminke blir tryggere, og reduserer helseutfordringene blekk kan forårsake. Aktører som kjøper blekk i EU/EØS, leverer til tatovører eller bruker blekk, må sjekke at produktene er i overenstemmelse med regelverket.
Mattilsynet er ansvarlig for det nasjonale regelverket for tatovering, som blant annet handler om hygienekrav. Kreftforeningen anbefaler ingen å tatovere seg, men hvis du skal gjøre det, velg en aktør som følger regelverket.
Det kan også være lurt å tenke på plassering av tatoveringen. Det anbefales ikke å tatovere over føflekker. Det kan gjøre det vanskeligere å følge med på endringer i føflekkens farge, form eller størrelse, noe som kan være symptomer på føflekkreft (melanom).
Hva med cocktaileffekten?
Hva skjer når vi utsettes for flere av stoffene, den såkalte coctaileffekten? Folkehelseinstituttet forklarer dette på sin faktaside om Miljøgifter og helse i Norge, under avsnittet Kombinasjonseffekter av miljøgifter. Hvis vi blir eksponert for mange miljøgifter eller helseskadelige stoffer samtidig og over lang tid, kan effekten av hvert stoff øke. Dette kan gi det som kalles kombinasjonseffekten eller cocktaileffekten.
Kjemikalier i hverdagen
Kjemikalier kan finnes i mange produkter vi bruker i hverdagen. Ftalater (svanemerket.no) er en gruppe kjemikalier som brukes mye i hudpleieprodukter, og brukes også for å gjøre plast og gummi myk, for eksempel i matemballasje, klær, regntøy, leker og medisinsk utstyr.
Er du usikker på om produkter inneholder helse- eller miljøbelastende stoffer, kan du velge svanemerkede produkter (svanemerket.no).