Slik kan hudkreft forebygges

Nei. Solkrem alene er ikke nok, det beste er å begrense tiden i sterk sol. Når du ikke er beskyttet på annen måte bør du bruke minimum faktor 30, smøre deg jevnt og gjenta etter et par timer. Mange bruker for lite krem, og tror de kan være lenge i sola fordi de har på solkrem. Da kan solkrem gi falsk beskyttelse, så ikke sats alt på solkremen. 

Det er godt regulert i Norge og EU hvilke stoffer som kan brukes i solkremer, og i hvilke mengder stoffene kan brukes. Kjøper du solkrem av kjente merker, skal det være trygt å bruke. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort en grundig risikovurdering av de UV-filtrene som er mest vanlig i solkrem i Norge. Konklusjonen er at nytten ved å bruke solkrem er større enn risikoen ved mistanke om hormonforstyrrende effekt. Mengden man bruker av innholdsstoffer i solkrem er flere ganger lavere enn hva som kan være helseskadelig. Mengden av slike stoffer er dessuten større i andre kosmetikk- og kroppspleieprodukter, som mange bruker daglig. Med tanke på eventuell cocktaileffekt bør man derfor heller kutte ned på andre kosmetikkprodukter, enn på solkremen. 
Det er viktig å bruke solkrem som et supplement til andre måter å beskytte seg på.

Ja. Ingen solkrem beskytter 100 prosent, og derfor vil noe UVB-stråler slippe gjennom og bidra til at kroppen produserer vitamin D. Sola er en viktig kilde til vitamin D, og det er kort tid i sola som skal til før du har fått dagsdosen. Du får også vitamin D gjennom kosten, og som tilskudd.

De fleste smører seg med altfor lite krem og får derfor mye lavere beskyttelse enn emballasjen lover. For å få effekt av solkremen, er det avgjørende å bruke tilstrekkelig mengde. En håndfull solkrem må til for å dekke en hel kropp. Har du på klær og skal smøre bare deler av kroppen, trenger du tilsvarende 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver av armene, forsiden og baksiden av overkroppen, og 2 teskjeer til hvert av bena. Husk å smøre utsatte steder som ansikt, nakke og ører.

Smør deg rikelig før du går ut, så kremen får tid til å virke, og smør gjerne en gang til. Da varer beskyttelsen lenger, og du får dekket områder du ikke fikk smurt første gangen. Gjenta omtrent hver annen time, og ellers hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen.

En generell anbefaling er å bruke minimum faktor 30, og smøre rikelig. Hvor mye den enkelte må beskytte seg i sola, avhenger blant annet av hudtype, tid på dagen og året, og hvor sterk sol det er der du er. Ingen faktor gir full beskyttelse, og du bør uansett ikke forlenge tiden du er i sola, selv om du har brukt høy faktor. Da kan høy faktor gi falsk trygghet. UVA-beskyttelsen skal være minst 1/3 av solfaktoren (SPF), så en solkrem med høyere solfaktor vil også bety høyere beskyttelse mot UVA-stråling. Barn og voksne kan godt bruke samme krem, selv om det finnes egne kremer som er tilpasset for barn.

Det ikke nødvendig å bruke solkrem når sola står lavt på himmelen om vinteren her i nord. Når sola begynner å stå høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø, er solkrem igjen viktig. 
Mange kremer har en utløpsdato eller et lite krukkemerke som angir hvor mange måneder kremen kan holde seg etter at kremen er åpnet. Hvis kremen lukter ok og ser grei ut, kan du fortsatt bruke den. 

Ja. Solstrålene kan være sterke selv om det er kaldt og du ikke kjenner at huden blir varm av sola. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene. Hvis du er lenge ute uten solbeskyttelse, kan du derfor likevel oppleve å bli solbrent. Sjekk gjerne UV-indeks for å vite om du bør beskytte deg. Om UV-indeksen er 3 eller høyere er solbeskyttelse nødvendig.

Ja, det å være mye i sterk sol over tid øker risikoen for hudkreft, også om man ikke blir solbrent.  

Ja. Det er stadig mer riktig å kalle denne hudkreftformen for melanom. Noen bruker uttrykket malignt melanom, men siden det ikke finnes benigne (godartede) melanomer, holder det å si melanom. Uttrykket føflekkreft kan gi inntrykk av at føflekker er forstadier til kreft, noe det ikke er. Det er normalt å ha føflekker. Å fjerne åpenbart ufarlige flekker for å forebygge hudkreft har ikke noe for seg. Man skal heller ikke ha oppmerksomhet bare om føflekkene man har fra før. Rundt to tredeler av melanomtilfellene kommer i huden utenfor føflekker, som en ny flekk. Hvis én føflekk – ny eller gammel – vokser, endrer farge eller form, og skiller seg vesentlig ut, bør en lege sjekke den.  Hudleger anbefaler å se etter den stygge andungen.  

Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper:  
Melanom (ofte kalt føflekkreft). Den er enkel å behandle hvis den oppdages tidlig, men alvorlig og i verste fall dødelig, hvis den sprer seg. Viktig faresignal er at én flekk, ny eller gammel, forandrer seg og skiller seg veldig ut fra de andre.   
Plateepitelkreft kan være alvorlig, hvis den får anledning til å spre seg.  
Basalcellekreft er den typen hudkreft som flest får. Den er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis den får gro innover i huden. Viktig faresignal for basalcellekreft og plateepitelkreft er blant annet et sår som blør og ikke vil gro eller en misfarget knute som vokser. 

Forekomsten av hudkreft i Norge er stadig økende, og alle typer hudkreft har sammenheng med for mye UV-stråling fra sol og solarium. 

Ja. Jo mer melaninrik man er, desto bedre naturlig beskyttelse har man mot å bli solbrent, men selv om man ikke blir solbrent, kan man utvikle både melanom og annen type hudkreft. Også en med melaninrik hud kan derfor ha behov for solbeskyttelse, spesielt etter en lang vinter uten sol.

Det kan være vanskelig å oppdage et melanom (føflekkreft), som gjerne kommer på steder som nødvendigvis ikke har fått mye sol, som under føttene, i håndflaten eller under negler. Hvis noe forandrer seg, for eksempel at man plutselig får en rar flekk eller en ny føflekk begynner å vokse eller endrer farge, må man følge med.

Nei. Solarium rett før en solferie er ikke en god ide. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge, men denne brunfargen beskytter ikke mye mot skader fra videre soling. Solarier har langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol, og også mer av UVB-strålene. UVA bruner det pigmentet som allerede finnes i huden. Det kan være fort gjort å bli lurt til å være lenger i utesola hvis du tror du har underlag. Du utsetter dessuten huden for en «dobbel dose» UV-stråler, hvis du først tar solarium og så er i sola. 

Ja. Selvbruningskremer er et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Selvbruningsprodukter beskytter ikke mot sol, så husk solbeskyttelse selv om du har brunfarge av selvbruning.  

Produkter som sprayes på må ikke pustes inn, og selvbruningsprodukter som spraytan kan derfor være et arbeidsmiljøproblem for ansatte. 

Nei. Det som skjer er at det gule pigmentet fra betakaroten lagres i fettvevet og i huden, og farger dette gult, men denne fargen gir ikke huden noen beskyttelse mot solstråler. 

Hvis du bruker kosttilskudd med betakaroten, så hold deg til doser under 4 mg. En risikovurdering har blant annet vist at røykere som bruker en høy dose av betakaroten har økt risiko for lungekreft (vkm.no). 

Fargestoffet betakaroten finnes naturlig i grønnsaker, frukt og bær. Det er ingen helserisiko ved å få mye betakaroten gjennom vanlig mat, tvert imot er dette matvarer som mange gjerne kan spise mer av. 

Ja. Melanotan er et kunstig hormon som kan gi alvorlige bivirkninger. Det stimulerer pigmentcellene i huden til å produsere melanin, slik at huden ser mørkere ut. Melanotan er ikke godkjent for bruk. Det er ingen kontroll på om produktet er forfalsket eller tilsatt andre ulovlige stoffer, enten det brukes som nesespray eller injeksjon. Stoffet kalles av noen «Barbiedop». På mattilsynet.no finnes en risikoprofil av melanotan (matilsynet.no, på engelsk). Se også hva den engelske kreftforeningen, Cancer Research UK, skriver om melanotan (cancerresearchuk.org).

UVB-strålene stoppes av vinduet, mens en del av UVA-strålene slipper gjennom. Det skal i praksis en del til for å få en skadelig mengde UVA gjennom vindu, men UVA bruner det pigmentet som allerede finnes i huden, og kan gi huden en kortvarig farge. UVA-strålene kan også føre til rynker og gi DNA-skader i huden.  

Hvis du ikke har noen hudforandringer som gir mistanke om hudkreft, eller du av andre grunner har blitt anbefalt å sjekke deg hos lege, er det ikke nødvendig. Men oppdager du en flekk, ny eller gammel, som skiller seg veldig ut fra de andre du har, eller du har et sår som ikke vil gro, bør en lege se på det.

De fleste tilfeller av melanom og annen hudkreft har sammenheng med mye UV-stråler, som vi får fra sol og solarium. Hvis flere tar hensyn til solrådene vil vi få færre tilfeller av hudkreft. Våre anbefalinger samsvarer med anbefalinger i andre land, og bygger på nasjonal og internasjonal dokumentasjon.

Solrådene er utviklet sammen med forskere. For å kunne gi så riktig og oppdatert informasjon som mulig, samarbeider vi blant annet med forskere og fagpersoner ved: 

• Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)
• Norsk forening for dermatologi og venerologi (representerer de fleste av landets hudleger)
• Kreftregisteret
• Oslo Universitetssykehus
• Universitetet i Oslo
• Mattilsynet (om solkrem)

Du kan laste ned eller bestille informasjonsmateriell.