Sol, solarium og hudkreft

Sol er bra for helsa i små mengder, men vi må unngå å bli solbrent.

Vårt råd
NYT SOLA UTEN Å BLI SOLBRENT
Følger du solrådene, har du betydelig lavere risiko for føflekkreft og annen hudkreft. Unngå solforbrenning og solarium. Begrens tiden du er i sterk sol, og beskytt deg når du er ute i sola.

9 av 10

TILFELLER AV HUDKREFT

Skyldes sol og solarium

Mye intens sol og solarium er årsaken til rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft. Dessuten kan det gi tidligere rynker og pigmentflekker, nedsatt immunforsvar, snøblindhet og øyesykdommen grå stær.

Melanom (føflekkreft)er den kreftformen som øker mest i Norge, og vi er blant de landene i verden som har størst forekomst. Slik trenger det ikke å være, for vi vet mye om hvordan vi kan forebygge både melanom og annen hudkreft.

4 solråd mot hudkreft

1. Begrens tiden i sola – unngå å bli solbrent

Din beste solbeskyttelse er å være mindre i den sterke sola midt på dagen. Risiko for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent. Mye UV-stråler gir dessuten rynker og pigmentflekker. Sjekk gjerne UV-indeks, og beskytt deg hvis den er 3 eller høyere.

2. Bruk klær og skygge som beskyttelse

Klær, noe på hodet, solbriller og skygge beskytter mot solstråling. Solbeskyttelse er ekstra viktig når du er vinterblek og hvis du har lys hud.

Mer om klær som solbeskyttelse

3. Bruk rikelig med solkrem når du ikke er beskyttet på annen måte

Bruk minimum faktor 30. Vær raus med kremen, bruk en god håndfull til en hel kropp. Smør deg før du går ut, gjerne to ganger. Gjenta etter to timer, og hvis du har badet eller svettet bort kremen. Du bør ikke være lenge i sterk sol selv om du har smurt deg.

Spørsmål og svar om solkrem

4. Ikke bruk solarium

Du kan få hudkreft av å sole deg i solarium. Jo mer du bruker solarium, og jo yngre du er når du begynner, desto mer øker risikoen. Det er ikke noen trygg, nedre grense for hvor mye solarium du kan ta.

– Ingen brunfarge er verdt å få kreft for

Silje fikk føflekkreft da hun var 26 år. Nå bruker hun stemmen sin for at andre ikke skal havne i samme situasjon, blant annet ved å fronte vår kampanje: #bareblid

Behovet for solbeskyttelse varierer

Hvor mye du må beskytte seg i sola, avhenger av tid på dagen og året og hvor sterk sol det er der du er. Sjekk UV-varselet for å vite om det er nødvendig med solbeskyttelse. Nå kan du også sjekke UV-varsel i yr-appen på telefonen. UV-strålene er sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator du er. Sola er mer intens i Oslo enn i Tromsø og mer intens i Spania enn i Norge.

Hvilken hudtype du har spiller også en rolle. Jo lysere hud, jo mer behov for beskyttelse.

Fem hender med ulik hudfarge
Hvilken hudtype har du?

Sol som kilde til vitamin D

Sola er vår viktigste kilde til vitamin D. Når solstrålene treffer huden dannes vitamin D, som er spesielt viktig for beinbygningen. Mangel på vitamin D kan øke risikoen for skjelettsykdommer. Litt sol er derfor viktig og bra. Solarium, derimot, er ikke en egnet kilde til vitamin D.

Flere studier viser at vitamin D kan ha sammenheng med kreft, men det er ikke vist at det kan forebygge kreft.

Lær barna gode solvaner tidlig

Huden «husker» episoder når vi blir solbrent eller har vi har perioder i intens sol. Solbeskyttelse har derfor betydning gjennom hele livet. Sørg likevel for at barn er ekstra beskyttet, og at de lærer om sola. Da kan de slippe mange episoder med vond solbrenthet i årene fremover. Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sol.

Derfor bør du være forsiktig med sol og solarium

Når vi er i sola, er vi utsatt for to typer UV-stråling: UVA og UVB. I solarium får du de samme strålene, men mye mer intens stråling. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge, derfor har de langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol. Solstudioer skal ha betjening eller et godt system for å kontrollere 18-årsgrensen. De skal også gi den enkelte kunde informasjon om helserisikoen ved å bruke solarium.

  • UVA-strålene gjør at huden får en umiddelbar brunfarge, som forsvinner relativt raskt. UVA gjør ikke huden like herdet som utesola. Siden har mer UVA-stråler enn vanlig sol får du ikke mye underlag ved å ta solarium rett før solferien. Det er også særlig UVA-strålene som gjør huden rynkete.
  • UVB-strålene gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. UVB er også de strålene som bidrar mest til brunfargen, ved at de stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin.

Kreft oppstår når arvestoffet (DNA) får skader som endrer cellene. Slike DNA-skader kan blant annet komme av UV-stråler. Når huden får for mye UV-stråling kan det føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. De fleste av disse skadene reparerer kroppen selv, men i visse tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukontrollert, og det kan vokse frem en svulst. 

Svulsten kan enten komme i en ny føflekk eller en man har fra før, eller i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Lær deg faresignalene, så du vet hva du skal se etter. Jo mer UV-stråling, enten strålene kommer fra sol eller solarium, desto større er risikoen for DNA-skade.

Mye sol og solarium gjør at rynker og solskader kommer tidligere. Ta vare på huden din. (Illustrasjonsfoto: CF Wesenberg/Kolonihaven)

All hudkreft er ikke like farlig

  • Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2018 ble det registrert 2325 tilfeller av sykdommen (1169 menn og 1156 kvinner). 284 døde av sykdommen i 2017.
  • Plateepitelkreft (ikke-melanom hudkreft) kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles. I 2018 ble det registrert 2461 tilfeller (1342 menn og 1119 kvinner). 49 døde av sykdommen i 2017.
  • Basalcellekreft er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege. Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk, men det anslås at det er langt over 20 000 nye tilfeller årlig.

Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Hvis andre i familien hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret

Alternativer til sol og solarium

Selvbruningskremer er et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Produkter som sprayes på skal ikke inhaleres, og selvbruningsprodukter som spraytan kan derfor være et arbeidsmiljøproblem for ansatte.

Melanotan («Barbiedop») er farlig å bruke. Det kunstige hormonet kan gi alvorlige bivirkninger. Melanotan er ikke godkjent i noen land. Det er dermed ingen kontroll på om produktet er forfalsket eller tilsatt andre ulovlige stoffer. På mattilsynet.no finnes en risikoprofil av melanotan (på engelsk)

Klær beskytter godt mot sol

  • Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
  • Med et sjal i vesken har du alltid med deg din egen «skygge».
  • Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
  • Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
  • Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
  • Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

Se hvordan Jenny Skavlan lager fem stilige plagg av et sjal:

De fleste tilfeller av melanom og annen hudkreft har sammenheng med mye UV-stråler, som vi får fra sol og solarium. Hvis flere tar hensyn til solvettreglene vil vi få færre tilfeller av hudkreft. Våre anbefalinger samsvarer med anbefalinger i andre land, og bygger på nasjonal og internasjonal dokumentasjon.

Solvettreglene er utviklet sammen med forskere. Du kan laste ned eller bestille informasjonsmateriell. Visste du at flest blir solbrent når de gjør andre ting enn å sole seg? Sjekk nordmenns solvaner i vår solvaneundersøkelse.

For å kunne gi så riktig og oppdatert informasjon som mulig, samarbeider vi blant annet med forskere og fagpersoner ved: 

Vil du vite mer om hudkreft? Sjekk nettsiden til den europeiske aksjonen Euromelanoma.

Var dette nyttig?