Yrker og kreft

Både i arbeidslivet og privat kan vi bli utsatt for stoffer som kan være kreftfremkallende.

Kreftfremkallende stoffer er særlig en utfordring i arbeidslivet, men enkelte stoffer skal du også være oppmerksom på privat. Økt kunnskap om kreftfremkallende faktorer har ført til at det har blitt satt i gang flere tiltak for å beskytte arbeidstakere. 

Jobben kan gjøre deg syk

Det er særlig ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben. Kvinner har tradisjonelt vært mindre utsatt enn menn, blant annet på grunn av ulike yrkesvalg og tidligere også at færre kvinner enn menn var yrkesaktive. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at en arbeidstaker som er gravid, ikke blir utsatt for skadelig påvirkning som kan gi risiko for forplantningsskader.

3 %

AV KREFT BLANT MENN

kan relateres til arbeidsplassen

0,1 %

AV KREFT BLANT KVINNER

kan relateres til arbeidsplassen

Rundt tre prosent av kreft blant menn og under 0,1 prosent blant kvinner kan relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. En norsk studie viser at hvert femte tilfelle av lungekreft hos menn har sammenheng med stoffer de har vært utsatt for på jobb. De mest kjente kreftfremkallende eksponeringene er asbest, dieseleksos, røntgen- og gammastråling, stekeos og sveiserøyk

Se også Kreftregisterets rapport Epidemiologiske studier om yrkesrelatert kreft ved Kreftregisteret 1970–2016.

Brannpersonell med kreft – ta kontakt med lege

Fagforbundet oppfordrer brannpersonell og feiere som har fått påvist sykdom om å ta dette opp med fastlegen. Legen kan vurdere om dette er yrkessykdom, og melde yrkesskade til Nav eller arbeidsgivers forsikringsselskap.

Leger skal melde fra ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom

Alle leger har plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet hvis legen antar, eller har mistanke om, at sykdommen skyldes pasientens arbeidssituasjon. Dette er viktig for pasientens mulighet til å få yrkesskadeforsikring, og for arbeidsgivers mulighet for effektiv forebygging. 

Arbeidstilsynet har mer informasjon om meldeplikt for legene. 

Universitetet i Bergen har lagt ut en elektronisk lærebok om arbeidsmedisin for medisinerstudenter. Boken handler blant annet om arbeidsrelatert kreft, ioniserende stråling, elektromagnetiske felt, inneklima og skiftarbeid, og kan være nyttig også for andre.

Kan du ha fått kreft gjennom arbeidet ditt?

Da er rådet å ta kontakt med fastlegen eller den som behandler deg, som kan vurdere mulig yrkesskade eller yrkessykdom. Merk deg at fristen for å melde dette inn er et år fra du ble kjent med årsaken eller arbeidsulykken skjedde. Les mer om yrkesskade og yrkessykdom og hvordan gå frem for å melde fra om dette.

Noen yrker som kan gi økt kreftrisiko

En rekke undersøkelser fra flere land har vist at brannpersonell har noe høyere risiko for enkelte former for kreft. Vi vet for lite om hva den økte risikoen kan skyldes, og hvordan den best kan forebygges. Kreftregisteret er i gang med et prosjekt for å finne ut mer om sammenhengen mellom brannslukking og kreft. SINTEF leder et annet stort forskningsprosjekt på brannkonstabler og deres helse og arbeidsmiljø.

Hvor farlig er det egentlig å være brannkonstabel?

Arbeidsgivere og kommuner har ansvar for riktig beskyttelse av brannpersonell. Tre av fire virksomheter har etter tilsyn fått beskjed av Arbeidstilsynet om å jobbe bedre med forebyggende tiltak. Det kan være vanskelig å fjerne risikoen helt, men med forebyggende tiltak er det er mulig å sørge for at færre blir utsatt for helsefarlig eksponering av brannrøyk, slik at risikoen reduseres betydelig.

Arbeidsforholdene til brannpersonell i Norge har endret seg mye siden 1950-tallet. En norsk studie viste at brannpersonells eksponering for kreftfremkallende stoffer hadde en topp på 1970- og 1980-tallet, før nyere endringer har bidratt til at eksponeringen er noe redusert.  

Brannrøyken blir stadig mer giftig, blant annet fordi det brukes stadig mer kjemikalier i bygg. Vi vet lite om hvordan disse kjemikaliene reagerer og omdannes under branner. En studie blant brannmenn i Norden viser økt forekomst av flere kreftformer:

Risikoen for lungehinnekreft, lunge-adenokarsinom og ikke-melanom hudkreft var størst for brannpersonell over 70 år. For prostatakreft og føflekkreft var risikoen høyest for de under 50 år.

Gruppen Brannmenn mot kreft har flere interessante artikler om dette temaet.

Se film om brannpersonell og kreft (youtube.com). Arbeidsgivere har ansvar for at risiko for kreft på grunn av jobben er lavest mulig.

Selv om asbest i byggematerialer har vært forbudt i over 30 år, regner man likevel med at over hundre personer i Norge årlig dør av kreft på grunn av asbest. Ved rivning og oppussing av hus er flere yrkesgrupper utsatt for asbest. Brannpersonell som slukker brann i slike hus er også utsatt.

Eksponering for asbest over lengre tid kan forårsake lungesykdommer og føre til lungehinnekreft og lungekreft. Asbest kan også komme ned i mage- og tarmkanalen og føre til kreft der. 

Informasjon og hjelp til røykeslutt er viktig for alle som har vært utsatt for asbest. Hvis du har vært eksponert for asbest, øker risikoen for utvikling av lungekreft betydelig hvis du røyker.

Det er viktig med god informasjon om hvordan man kan unngå eksponering for asbest, og hva man kan gjøre når man har vært eksponert for asbest.

Se opp for asbest hvis du skal pusse opp

Mange pusser opp uten å være klar over at gamle byggematerialer kan inneholde asbest. Anbefalingen er å la fagfolk gjøre jobben med å fjerne asbest. Privatpersoner som likevel gjør dette selv, bør bruke personlig verneutstyr og følge de samme tiltakene som fagfolk. Det er viktig at ikke asbestholdige materialer rives løs så fibrene sprer seg rundt i huset. 

Arbeidstilsynet har strenge regler for arbeid med asbest.

 

Yrker hvor man må oppholde seg over lang tid i forurenset luft kan gi økt kreftrisiko. Hovedkildene til slik luftforurensning er blant annet transport, energiverk og utslipp fra industri og landbruk. Helserisikoen er større i andre verdensdeler, men også det nivået vi har av luftforurensning i endel norske byer i dag kan ha negative helseeffekter. På luftkvalitet.info kan du finne mer informasjon om dette, og sjekke luftkvaliteten der du bor. Arbeidstakere som har vært utsatt for dieseleksos over lang tid, som jernbanearbeidere og truckførere, ser det ut til å ha økt risiko for lungekreft (engelsk).

Arbeidstilsynet skriver om arbeid med farlige kjemiske stoffer og hvordan helseskader kan unngås.

Ansatte som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer innen bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien, kan ha økt risiko for lungekreft og lungehinnekreft.

En nordisk rapport om kreft i ulike yrker (pdf) viser blant annet at rørleggere har en særlig forhøyet risiko for lungehinnekreft (mesoteliom). Studier viser også en mulig økt risiko for lungekreft for maskin- og motoroperatører, og for lunge- og blærekreft for arbeidere som driver med maling og tapetsering.

Skiftarbeid, særlig nattarbeid, har i de siste 25 år blitt undersøkt som en mulig medvirkende årsak til brystkreft og noen andre kreftsykdommer. Nattarbeid over lengre tid øker dessuten risikoen for både prostatakreft, hudkreft og kreft i fordøyelsessystemet, som tarmkreft og blærekreft. Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) anser nattarbeid som sannsynligvis kreftfremkallende (gruppe 2A). 

Den danske kreftforeningen skriver om risiko for brystkreft ved langvarig nattarbeid, og gir rådene:

  • Ha få nattevakter om gangen
  • Roter skiftordning med klokken; dag, kveld, natt.
  • Begrens den samlede perioden med nattevakter

For de som arbeider med sprøyting i landbruket, i veksthus eller langs veier utgjør bruk av plantevernmidler en helserisiko. Plantevernmidler kan gi akutt forgiftning og blant annet føre til kreft på lang sikt. Risikoen avhenger av hvilket stoff som er benyttet og hvor mye. Internasjonale studier viser at de som jobber i landbruket har noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til spesielle eksponeringer som pesticider, organisk støv o.l. Norsk forskning tyder på at bønder har en lavere risiko for kreft, og spesielt de livsstilsrelaterte kreftformene tarm- og lungekreft.

Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler i Norge. Det stilles strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på uheldige helse- og miljøkonsekvenser.

Det har vært mye debatt rundt plantevernmiddelet glyfosat, som IARC/WHO har klassifisert som sannsynlig kreftfremkallende for mennesker. Glyfosat er mest kjent i Norge under merkenavnet Roundup. EU-parlamentet oppfordrer til gradvis utfasing av stoffet og totalforbud i hele EU i løpet av 2022.

Kreftforeningen oppfordrer alle som bruker plantevernmidler å bruke verneutstyr og følge prosedyrer for å unngå helseskade.

Utearbeidende har økt risiko for leppekreft fordi de er mye utsatt for UV-stråling fra sola. De bør derfor beskytte leppene med et solfaktorprodukt.

Frisører er utsatt for kreftfremkallende stoffer når de arbeider med hårfargingsmidler. Mye kontakt med slike midler kan ha en mulig sammenheng med kreft. Frisører anbefales derfor å benytte hansker når de arbeider med hårfargingsmidler, og kan også installere punktavsug. For personer som farger håret sitt av og til, er det ikke konkludert med noen slik sammenheng. Mattilsynet har mer informasjon om hårfarger, allergi og lovgivning.

Det viktigste virkestoffet i selvbruningskremer er dihydroxiaceton (DHA). Når dette stoffet brukes i sprayform, er det farlig å puste inn. DHA er hovedsakelig et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter/spraytan. Ansatte bør bruke utstyr for å sikre at de ikke puster inn stoffet, eller får det i kontakt med slimhinner. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at de har riktig utstyr og at arbeidet er trygt. Gravide og kvinner som ammer bør helt unngå spraytan.

Også kunder som bruker spraytan bør be om utstyr som sørger for at stoffet ikke pustes inn. Pass på at nese, munn, ører, øyne og området rundt er godt beskyttet.

Les mer om selvbruning og stoffet FDA på engelsk, hos Cancer Research UK og US Food and Drug Administration.

Forskere ved Kreftregisteret har studert kreftrisiko blant nordsjøarbeidere som er utsatt for kjemiske stoffer. Det er funnet økt forekomst av flere kreftformer for denne yrkesgruppen: brysthinnekreft, blærekreft, spiserørskreft, enkelte typer lymfe- og blodkreft, føflekkreft og annen hudkreft, samt lungekreft.

Det er løsemiddelet benzen, som forekommer naturlig i råolje, som i hovedsak er knyttet til helseskader. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har mer informasjon om eksponering for kjemikalier i norsk olje- og gassindustri.

Vis ansvar når det er kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen

Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse. Stadig flere arbeidstakere eksponeres for farlige stoffer i tjenesteytende yrker. Bevisstheten om farene er gjerne er lav. Rundt 15 prosent av arbeidstakere oppgir at de håndterer farlige stoffer som en del av jobben. Like mange puster inn røyk, avgasser, pulver eller støv på arbeidsplassen.

Eksempel på kjemikalier som kan være farlig å puste inn både på jobb og privat er produkter inneholder fluorstoffer. Slike produkter skal derfor være merket. Bruk av skismøring med fluor eller fluorkarboner kan gi høye verdier av miljøgifter i blodet. Fluorforbindelser fra enkelte typer skismøring og andre produkter kan lagres i kroppen og er mistenkt for å medvirke til utvikling av testikkel- og nyrekreft. 

Les mer:
Skiforbundet gir informasjon om innføring av fluorforbud i klassene til og med 16 år
Perfluorerte stoffer (PFASer) brukes blant annet i impregneringsmidler og brannskum.

Forebyggende tiltak viktigere enn noen gang

Det Europeiske arbeidsmiljøorganet gir nyttig informasjon og råd til virksomheter om å:

  • foreta risikovurdering
  • iverksette tiltak for fjerne eller redusere risikoen
  • overvåke situasjonen regelmessig og vurdere effekten av iverksatte tiltak
  • ta hensyn til sårbare grupper, som unge, gravide eller ammende arbeidstakere, som har krav på særlig beskyttelse.

Arbeidstilsynet setter øvre grenser for hvor mye en arbeidstager kan utsettes for av enkelte stoffer i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Lovverket sier også at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder radon og støv med asbestfiber. Dessuten vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Det er også viktig at arbeidstagere følger retningslinjer og råd som gis.

På verdensbasis skyldes ifølge WHO omtrent 19 prosent av alle krefttilfeller miljø, inkludert arbeid.

Var dette nyttig?