Yrker og kreft

Både i arbeidslivet og privat kan vi bli utsatt for stoffer som kan være kreftfremkallende.

Økt kunnskap om kreftfremkallende faktorer har ført til at det har blitt satt i gang flere tiltak for å beskytte arbeidstakere. Fremdeles er mange utsatt for stoffer som kan øke risikoen for yrkesrelatert kreft. Dette er krefttilfeller der man antar at eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen har vært en medvirkende årsak. Fordi det ofte tar lang tid før kreftsykdom utvikler seg, kan det være vanskelig å slå fast at kreftsykdommen er relatert til jobben. 

Enkelte stoffer skal du også være oppmerksom på privat.

Jobben kan gjøre deg syk

Det er særlig ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben. Kvinner har tradisjonelt vært mindre utsatt enn menn, blant annet på grunn av ulike yrkesvalg og tidligere også at færre kvinner enn menn var yrkesaktive. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at en arbeidstaker som er gravid, ikke blir utsatt for påvirkning som kan gi risiko for skader på fosteret.

3 %

AV KREFT BLANT MENN

kan relateres til arbeidsplassen

0,1 %

AV KREFT BLANT KVINNER

kan relateres til arbeidsplassen

I Norge kan rundt tre prosent av kreft blant menn og 0,1 prosent blant kvinner relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 (stami.no).

Ifølge WHO utgjør yrkesrelatert kreft 4 til 20 prosent av alle krefttilfeller (ilo.org) i verden, med stor variasjon i ulike befolkningsgrupper. Kreft utgjør over halvparten av yrkesrelaterte dødsfall i vestlige land.

  • Omtrent hvert femte tilfelle av lungekreft har sammenheng med eksponering for stoffer på jobben. Studier viser at risikoen ved yrkesfaktorer forsterkes av røyking.
  • De mest kjente kreftfremkallende stoffene er asbest, benzen, dieseleksos, røntgen- og gammastråling, stekeos og sveiserøyk (cancer.dk).

Se også Kreftregisterets rapport Epidemiologiske studier om yrkesrelatert kreft ved Kreftregisteret (pdf) 1970–2016.

Leger skal melde fra ved mistanke om arbeidsrelatert sykdom

Alle leger har plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet hvis legen antar, eller har mistanke om, at sykdommen skyldes pasientens arbeidssituasjon. Dette er viktig for pasientens mulighet til å få yrkesskadeforsikring, og for arbeidsgivers mulighet for effektiv forebygging. 

Informasjon om meldeplikt for legene (arbeidstilsynet.no).

Universitetet i Bergen har lagt ut en elektronisk lærebok om arbeidsmedisin (arbeidsmedisin.net) for medisinerstudenter. Boken handler blant annet om arbeidsrelatert kreft, ioniserende stråling, elektromagnetiske felt, inneklima og skiftarbeid, og kan være nyttig også for andre.

Kan du ha fått kreft gjennom arbeidet ditt?

Da er rådet å få fastlegen eller den som behandler deg til å vurdere om det er en mulig yrkesskade eller yrkessykdom. Merk deg at fristen for å melde dette inn er et år fra du ble kjent med årsaken eller fra arbeidsulykken skjedde. Hvis arbeidsgiver ikke har meldt inn sykdommen til NAV (nav.no), kan du melde det selv. Les mer om yrkesskade og yrkessykdom og hvordan gå frem for å melde fra om dette.

Noen yrker og eksponeringer kan gi økt kreftrisiko

Asbest er et fleksibelt materiale med fiberstruktur som har blitt brukt i mange ulike bygningsmaterialer. Selv om bruk materialer som inneholder asbest ble forbudt i 1985, er det etter nesten 40 år fremdeles asbest i mange bygninger og installasjoner, spesielt i bygg fra perioden 1920 til 1985.

Asbestmaterialer kan ha svært mange ulike former og utseender, og for å kunne finne ut om noe er asbest må materialet analyseres. Asbestmaterialer som ligger i ro i bygningene utgjør ingen fare, men når disse byggene rehabiliteres, pusses opp eller rives, kan asbestfibre frigjøres og gi en kreftrisiko. 

De vanligste kreftsykdommene som skyldes asbestfiber er lungekreft og mesoteliom (brysthinne- og lungehinnekreft). Totalt regner vi med at over 200 personer får asbestrelatert kreft hvert år i Norge. De aller fleste er menn som har blitt utsatt for asbest mens de var yrkesaktive

Alle som eier bygg og boliger fra perioden asbest ble brukt, bør kartlegge mulig asbestforekomst før rivnings- eller renoveringsarbeid starter. Mangelfull kartlegging gjør at arbeidere innen bygg- og anleggsfag kan bli eksponert for asbest uten å vite om det. Anbefalingen er å la fagfolk gjøre jobben med å fjerne asbest. De må ha riktig opplæring og mulighet til å ta nødvendige forholdregler og vernetiltak. 

Også ved mindre omfattende arbeid kan det blir frigitt asbestfibre. Privatpersoner kan utsettes for asbestrisiko når de reparerer, rehabiliterer, river eller pusser opp boliger. De som gjør dette selv, må bruke personlig verneutstyr og følge de samme tiltakene som fagfolk. Det er viktig at ikke asbestholdige materialer rives løs så fibrene sprer seg rundt i huset. Verneutstyr og klær må håndteres spesielt, slik at ikke familie, kollegaer og venner utsettes for stoffet.

Lite kunnskap om asbest

Fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt frykter at kunnskapen om asbest er i ferd med å gå i glemmeboken. Ifølge Arbeidstilsynet har særlig unge arbeidstakere i risikoyrker lite kunnskap om hva asbest er, hvordan det ser ut og hvilken fare det kan innebære. Det vil fortsatt i lang tid fremover være risiko for at det er asbest i en bygning. Derfor bør alle som kan komme bort i dette stoffet vite om asbest og hvordan man kan unngå risiko for seg selv og andre.

Informasjon og hjelp til røykeslutt er viktig for alle som har vært utsatt for asbest. Hvis du har vært eksponert for asbest, øker risikoen for utvikling av lungekreft betydelig hvis du røyker.

Her finner du mer informasjon

Benzen knyttes blant annet til risiko for kreft i blod, lymfe og benmarg, brysthinnekreft, blærekreft, spiserørskreft, føflekkreft og annen hudkreft, samt lungekreft.

Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i råolje, bensin, petroleumsprodukter og i sigarettrøyk. Benzen er klassifisert som sikkert kreftfremkallende av WHO/IARC. Benzen brukes på mange områder og i ulike produkter, og er derfor en risikofaktor for mange arbeidstakergrupper. Ansatte i oljeindustrien er spesielt utsatt, men benzen brukes også av bilmekanikere, papirfabrikkarbeidere, snekkere, malere, og blant dem som jobber med lim, kjemikalier, gummi og sko/lær. Eksponering skjer hovedsakelig ved innånding av luft som inneholder benzen. Benzen kan også tas opp i kroppen gjennom hudkontakt (kreftregisteret.no) med for eksempel bensin.

Kreftregisteret forsker på sammenhengen mellom benzeneksponering ved offshorearbeid (kreftregisteret.no) og risikoen for kreftutvikling. 

Det har vært flere saker de siste årene om tidligere oljearbeidere som har utviklet kreft eller andre alvorlige helsetilstander som følge av blant annet benzeneksponering. Regjeringen har derfor nedsatt en kommisjon som skal vurdere kompensasjon (dagensmedisin.no) til de såkalte oljepionerene.

Les også:

Nye grenseverdier for eksponering for benzen (ptil.no) og andre kjemiske stoffer.

Mer om  Løsemidler (arbeidstilsynet.no).

Yrker hvor man må oppholde seg over lang tid i forurenset luft kan bety økt kreftrisiko. Hovedkildene til slik luftforurensning er blant annet transport, energiverk og utslipp fra industri og landbruk. Helserisikoen er større i andre verdensdeler, men også det nivået vi har av luftforurensning i en del norske byer i dag kan ha negative helseeffekter. Sjekk luftkvaliteten der du bor (miljodirektoratet.no).

Dieseleksos er kreftfremkallende. Arbeidstakere som har vært utsatt for dieseleksos over lang tid, som jernbanearbeidere, truckførere og de som arbeider i tuneller, ser det ut til å ha økt risiko for lungekreft (stami.no). Les om helseeffekter og yrker hvor det kan være høye nivåer: Hva utsettes arbeidstakere som puster inn mye dieseleksos for? (stami.no).   

Ansatte som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer innen bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industrien, kan ha økt risiko for lungekreft og lungehinnekreft.

En nordisk rapport om kreft i ulike yrker (pdf) viser blant annet at rørleggere har en særlig forhøyet risiko for lungehinnekreft (mesoteliom). Studier viser også en mulig økt risiko for lungekreft for maskin- og motoroperatører, og for lunge- og blærekreft for arbeidere som driver med maling og tapetsering.

Eksponering for svevestøv i uteluft (fhi.no) kan føre til kreft og andre helseskader.

Arbeidstilsynet skriver om arbeid med farlige kjemiske stoffer (arbeidstilsynet.no) og hvordan helseskader kan unngås.

En rekke undersøkelser fra flere land har vist at brannpersonell har noe høyere risiko for enkelte former for kreft. Vi vet for lite om hva den økte risikoen kan skyldes, og hvordan den best kan forebygges. Fagforbundet oppfordrer (fagforbundet.no) brannpersonell og feiere som har fått påvist sykdom om å ta dette opp med fastlegen. Legen kan vurdere om dette er yrkessykdom, og melde yrkesskade til Nav eller arbeidsgivers forsikringsselskap. 

Kreftregisteret er i gang med et prosjekt for å finne ut mer om sammenhengen mellom brannslukking og kreft (kreftregisteret.no).

Hvor farlig er det egentlig å være brannkonstabel? Brannrøyken blir stadig mer giftig, blant annet fordi det brukes stadig mer kjemikalier i bygg. En studie blant brannpersonell i Norden viser økt forekomst av flere kreftformer: hudkreft , melanom (føflekkreft), lungekreft (lunge-adenokarsinom) , tykktarmskreft, prostatakreft , lungehinnekreft (ofte forårsaket av asbest, som også brannpersonell er også utsatt).

Arbeidsforholdene til brannpersonell i Norge har endret seg mye siden 1950-tallet. En norsk studie (sciencedirect.com) viste at brannpersonells eksponering for kreftfremkallende stoffer hadde en topp på 1970- og 1980-tallet, før nyere endringer har bidratt til at eksponeringen er noe redusert.  

Arbeidsgivere og kommuner har ansvar (arbeidstilsynet.no) for riktig beskyttelse av personell, og for at risiko for kreft på grunn av jobben er lavest mulig. Tre av fire virksomheter har etter tilsyn fått beskjed av Arbeidstilsynet om å jobbe bedre med forebyggende tiltak. Det kan være vanskelig å fjerne risikoen helt, men med forebyggende tiltak kan færre bli utsatt for helsefarlig brannrøyk, og risikoen reduseres betydelig.

Se film om brannpersonell og kreft (youtube.com).

Gruppen Brannmenn mot kreft (brannmennmotkreft.no) er engasjert i sammenhengen med kreft i deres yrke.

Skiftarbeid, særlig nattarbeid, har i de siste 25 år blitt undersøkt som en mulig medvirkende årsak til brystkreft (stami.no). Nattarbeid over lengre tid kan dessuten risikoen for både prostatakreft, hudkreft og kreft i fordøyelsessystemet, som tarmkreft og blærekreft. Det internasjonale kreftforskningsinstituttet (IARC) anser nattarbeid som sannsynligvis kreftfremkallende (gruppe 2A).

Som forebyggende tiltak foreslår forskere å begrense antall påfølgende nattskift til maks tre vakter på rad. Det bør være minst elleve timer mellom vaktene, og hver vakt bør være på maks ni timer. Ifølge STAMI kan tilrettelagt nattarbeid (stami.no) redusere risiko både for ulykker og kreft.

For de som arbeider med sprøyting i landbruket, i veksthus eller langs veier utgjør bruk av plantevernmidler (arbeidstilsynet.no) en helserisiko. Plantevernmidler kan gi akutt forgiftning og på lang sikt blant annet føre til kreft. Risikoen avhenger av mengde og type stoff som er benyttet. Norsk forskning tyder på at bønder har en lavere risiko for kreft enn gjennomsnittet, spesielt for de livsstilsrelaterte kreftformene tarm- og lungekreft. Internasjonalt har de som jobber i landbruket noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til eksponeringer av pesticider, organisk støv o.l.

Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler (mattilsynet.no) i Norge. Det stilles strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på helse- og miljøkonsekvenser.

Det har vært mye debatt rundt plantevernmiddelet glyfosat (pdf), mest kjent under merkenavnet Roundup. Glyfosat er klassifisert av IARC/WHO som sannsynlig kreftfremkallende for mennesker. EU-parlamentet oppfordrer til gradvis utfasing av stoffet og totalforbud i hele EU i løpet av 2022.

Kreftforeningen oppfordrer alle som bruker plantevernmidler å bruke verneutstyr og følge anbefalte prosedyrer for å unngå helseskade.

Utearbeidende har økt risiko for leppekreft fordi de er mye utsatt for UV-stråling fra sola. De bør derfor beskytte leppene med et solfaktorprodukt.

Ifølge forskere ved STAMI har bønder, gartnere og skogsarbeidere, selv om de jobber ute, lavere risiko for føflekkreft (melanom) enn befolkningen ellers. Dette kan ha sammenheng med at utendørs arbeidere i Norden stort sett dekker til huden når de jobber ute.

Akademikere med høy utdanning eller høy inntekt kan ha større risiko for melanom (føflekkreft), ifølge forskning ved STAMI. En forklaring kan være at de som arbeider innendørs har korte perioder med «bråsoling» ute i sterk sol på fritiden.

Brannmenn, politi, transportarbeidere og militæransatte er også høyt oppe på listen over yrkesgruppene som er mest utsatt for melanom. Den økte risikoen her kan ha sammenheng med hudkontakt med kreftfremkallende stoffer, og perioder med eksponering for sterk UV-stråling i forbindelse med arbeid ute.

Frisører er utsatt for kreftfremkallende stoffer når de arbeider med hårfargingsmidler. Mye kontakt med slike midler kan ha en mulig sammenheng med kreft. Frisører anbefales derfor å benytte hansker når de arbeider med hårfargingsmidler, og kan også installere punktavsug. For personer som farger håret sitt av og til, er det ikke konkludert med noen slik sammenheng. Mattilsynet har mer informasjon om hårfarger, allergi og lovgivning (mattilsynet.no).

Det viktigste virkestoffet i selvbruningskremer er dihydroxiaceton (DHA). Når dette stoffet brukes i sprayform, er det farlig å puste inn. DHA er hovedsakelig et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter/spraytan. Ansatte bør bruke utstyr for å sikre at de ikke puster inn stoffet, eller får det i kontakt med slimhinner. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at de har riktig utstyr og at arbeidet er trygt. Gravide og kvinner som ammer bør helt unngå spraytan.

Også kunder som bruker spraytan bør be om utstyr som sørger for at stoffet ikke pustes inn. Pass på at nese, munn, ører, øyne og området rundt er godt beskyttet.

Her finner du mer informasjon:

Vis ansvar ved kreftfremkallende stoffer

Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse, og stadig flere eksponeres for farlige stoffer. Bevisstheten om farene er ofte lav. Rundt 15 prosent av arbeidstakere oppgir at de håndterer farlige stoffer som en del av jobben. Like mange puster inn røyk, avgasser, pulver eller støv på arbeidsplassen.

Hvordan får vi i oss slike gifter og hvilke helseeffekter kan de ha? På FHIs faktaside finner du svar på dette, og om kombinasjonseffekter av slike gifter. Blir vi eksponert for mange miljøgifter eller helseskadelige stoffer samtidig og over lang tid, kan effekten av hvert stoff øke. Dette kan gi det som kalles kombinasjonseffekten eller «cocktaileffekten».

Fluorstoffer og skismøring

Produkter som inneholder fluorstoffer er eksempel på kjemikalier som kan være farlig å puste inn, både på jobb og privat. Slike produkter skal derfor være merket.

Helseskadelige miljøgifter som fluorstoffer hører til gruppen stoffer som kalles PFAS. Disse stoffene kan være merket som PFOA, PFNA PFHxS og PFOS.

Fluorforbindelser lagres i kroppen og er mistenkt for å bidra til blant annet testikkel- og nyrekreft. De kan også forstyrre immunsystemet og hemme utvikling av antistoffer etter vaksinering.

Fluorstoffer finnes også i noen typer skismøring. Slik skismøring brukes på grunn av egenskaper som bedre glid, mindre ising og god smussavstøtning. Skismøring med fluorstoffer er merket, og fluorforbindelser er perfluorkarboner (PFK), som blant annet perfluorkarboksylater.

Det er nå fluorforbud for unge skiløpere (miljodirektoratet.no)e i klassene til og med 16 år. Norge er med i arbeidet med et generelt fluorforbud i EU (Skiforbundet om «En fluorfri virksomhet»).

Illustrasjon Ikke bruk skismøring med fluor

Kreftforeningens smørevettråd

  1. God tur – uten fluorsmøring på skiene.
  2. Følg råd på smøringen om verneutstyr og kast av avfall.
  3. Husk god ventilasjon, og riktig temperatur på smørejern!
  4. Ikke spis og drikk der det smøres ski.
  5. Unngå varmepistol og gassbrenner innendørs.
  6. Beskytt andre, deg selv og naturen mot fluorprodukter.
  7. Husk solkrem, og ha en fin tur eller konkurranse!

Fluor i tannpasta

Andre fluorstoffer, som fluorider, har andre egenskaper og effekter, og finnes blant annet i tannpasta. Ifølge Tannlegeforeningen er fluor i tannkrem et annet stoff enn det som nå er forbudt blant annet i skismøring.

Les mer om fluor:

Folkehelseinstituttets faktaside om PFAS og helseeffekter av stoffene.
Miljødirektoratet om helseeffekter og hvor vi finner PFSAer.
Svanemerket om hvordan unngå skadelige fluorstoffer.

Forebyggende tiltak viktigere enn noen gang

Det Europeiske arbeidsmiljøorganet gir nyttig informasjon og råd til virksomheter om å:

  • foreta risikovurdering
  • iverksette tiltak for fjerne eller redusere risikoen
  • overvåke situasjonen regelmessig og vurdere effekten av iverksatte tiltak
  • ta hensyn til sårbare grupper, som unge, gravide eller ammende arbeidstakere, som har krav på særlig beskyttelse.

Arbeidstilsynet setter øvre grenser for hvor mye en arbeidstager kan utsettes for av enkelte stoffer i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Lovverket sier også at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder radon og støv med asbestfiber. Dessuten vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Det er også viktig at arbeidstagere følger retningslinjer og råd som gis.

På verdensbasis skyldes ifølge WHO omtrent 19 prosent av alle krefttilfeller miljø, inkludert arbeid.

Var dette nyttig?