Yrker og kreft

Både i arbeidslivet og privat kan vi bli utsatt for stoffer som kan være kreftfremkallende. Rundt 1100 personer får yrkesrelatert kreft i Norge hvert år. De fleste er menn.

Økt kunnskap om kreftfremkallende faktorer har ført til at det har blitt satt i gang flere tiltak for å beskytte arbeidstakere. Fremdeles er mange utsatt for stoffer som kan øke risikoen for yrkesrelatert kreft. Dette er krefttilfeller der man antar at eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen har vært en medvirkende årsak. Fordi det ofte tar lang tid før kreftsykdom utvikler seg, kan det være vanskelig å slå fast at kreftsykdommen er relatert til jobben. 

Enkelte stoffer skal du også være oppmerksom på privat.

Jobben kan gjøre deg syk

Kreftsykdom er den viktigste årsaken til yrkesrelatert død, og utgjør over halvparten av yrkesdødsfall i vestlige land. Det er særlig ansatte i bygg- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industri som har vært eksponert for kreftfremkallende stoffer på jobben, men også brannfolk og brannforebyggere. Kvinner har tradisjonelt vært mindre utsatt enn menn, blant annet på grunn av ulike yrkesvalg og tidligere også at færre kvinner enn menn var yrkesaktive.

Mye kan heldigvis gjøres for å minske risikoen for å eksponeres for kreftfremkallende stoffer på jobben. Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, at det jobbes systematisk med HMS-arbeid, og at ansatte får riktig opplæring for å kunne sikre seg selv og sine kolleger mot risiko på arbeidsplassen. Arbeidsgiver har også plikt til å sørge for at en arbeidstaker som er gravid, ikke blir utsatt for påvirkning som kan gi risiko for skader på fosteret.

Piktogram av mann

3 %

av kreft blant menn kan relateres til arbeidsplassen

Piktogram av kvinne

0,1 %

av kreft blant kvinner kan relateres til arbeidsplassen

I Norge kan rundt tre prosent av kreft blant menn og 0,1 prosent blant kvinner relateres til kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 (stami.no).

Ifølge WHO utgjør yrkesrelatert kreft 4 til 20 prosent av alle krefttilfeller (ilo.org) i verden, med stor variasjon i ulike befolkningsgrupper. Kreft utgjør over halvparten av yrkesrelaterte dødsfall i vestlige land.

  • De vanligste yrkesrelaterte kreftformer er lungekreft, mesoteliom (lungehinnekreft) og blærekreft.
  • Omtrent hvert femte tilfelle av lungekreft har sammenheng med eksponering for stoffer på jobben. Studier viser at risikoen ved yrkesfaktorer forsterkes av røyking.
  • De vanligste kreftfremkallende stoffene er asbest, benzen, dieseleksos, radon, og langvarig natt- og skiftarbeid. Les mer på Når jobben blir livsfarlig.

Les om enkeltyrker og risikofaktorer Kreftregisterets rapport Epidemiologiske studier om yrkesrelatert kreft ved Kreftregisteret (pdf) 1970–2016.

Tror du din kreftsykdom kan skyldes jobben?

Da anbefaler vi at du tar kontakt med fastlegen eller behandlende lege for å få hjelp til å vurdere om du har en mulig yrkessykdom. Merk deg at fristen for å melde dette inn er et år fra du ble kjent med årsaken. Hvis arbeidsgiver ikke har meldt inn sykdommen til NAV (nav.no), kan du melde det selv. Les mer om yrkesskade og yrkessykdom og hvordan gå frem for å melde fra om dette.

Arbeidsgiver og leger skal melde fra ved mistanke

Arbeidsgiver har plikt til å melde fra til NAV hvis det er mistanke om at det er jobben som er årsak til sykdom hos ansatte.

Alle leger har også plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet hvis legen antar, eller har mistanke om, at sykdommen skyldes pasientens arbeidssituasjon. Dette er viktig for pasientens mulighet til å få yrkesskadeerstatning, og for arbeidsgivers mulighet for effektiv forebygging. 

Yrker og eksponeringer som kan gi økt kreftrisiko

De vanligste kreftsykdommene som skyldes at man puster inn asbestfiber fra luften er lungekreft og mesoteliom (brysthinne- og lungehinnekreft). Asbestmaterialer som ligger i ro i bygningene utgjør ingen fare, men ved oppussing, rivning eller ved brann, kan asbestfibre frigjøres og gi kreftrisiko. Totalt regner vi med at over 200 personer får asbestrelatert kreft hvert år i Norge. De aller fleste er menn som har blitt utsatt for asbest på jobb.

Asbest har blitt brukt i mange ulike bygningsmaterialer. Selv om bruk av materialer som inneholder asbest ble forbudt i 1985, er det etter nesten 40 år fremdeles asbest i mange bygninger og installasjoner, spesielt i bygg fra perioden 1920 til 1985. Det kan ha mange ulike former og utseender, og for å kunne finne ut om noe er asbest må materialet analyseres.

Alle som eier bygg og boliger fra perioden asbest ble brukt, bør kartlegge mulig asbestforekomst før rivnings- eller renoveringsarbeid starter. Mangelfull kartlegging gjør at arbeidere innen bygg- og anleggsfag kan bli eksponert for asbest uten å vite om det. Anbefalingen er å la fagfolk gjøre jobben med å fjerne asbest. De må ha riktig opplæring og mulighet til å ta nødvendige forholdregler og vernetiltak. 

Privatpersoner kan utsettes for asbestrisiko når de reparerer, rehabiliterer, river eller pusser opp boliger. De som gjør dette selv, må bruke personlig verneutstyr og følge de samme tiltakene som fagfolk. Det er viktig at ikke asbestholdige materialer rives løs så fibrene sprer seg rundt i huset, eller i uteområder rundt boligen. Verneutstyr og klær må håndteres særskilt, slik at ingen utsettes for stoffet.

Lite kunnskap om asbest

Fagmiljøene frykter at kunnskapen om risiko ved asbest er i ferd med å gå i glemmeboken. Ifølge Arbeidstilsynet har særlig unge arbeidstakere i risikoyrker lite kunnskap om hva asbest er, hvordan det ser ut og hvilken fare det kan innebære. Det vil fortsatt i lang tid fremover være risiko for at det er asbest i en bygning. Derfor bør alle som kan komme bort i dette stoffet vite om asbest og hvordan man kan unngå risiko for seg selv og andre.

Informasjon og hjelp til røykeslutt er viktig for alle som har vært utsatt for asbest. Hvis du har vært eksponert for asbest, øker risikoen for utvikling av lungekreft betydelig hvis du røyker.

Her finner du mer informasjon

Benzen knyttes blant annet til risiko for kreft i blod, lymfe og benmarg, brysthinnekreft, blærekreft, spiserørskreft, føflekkreft og annen hudkreft, samt lungekreft.

Benzen er et løsemiddel som finnes naturlig i råolje, bensin, petroleumsprodukter og i sigarettrøyk. Benzen er klassifisert som sikkert kreftfremkallende av WHO/IARC, og derfor ble grenseverdien for eksponering på jobb redusert betydelig i 2021.

Benzen brukes på mange områder og i ulike produkter, og er derfor en risikofaktor for mange arbeidstakergrupper. Ansatte i oljeindustrien er spesielt utsatt, men benzen brukes også av bilmekanikere, papirfabrikkarbeidere, snekkere, malere, og blant dem som jobber med lim, kjemikalier, gummi og sko/lær. Eksponering skjer hovedsakelig ved innånding av luft som inneholder benzen, men det kan også tas opp gjennom huden.

Det har vært flere saker de siste årene om tidligere oljearbeidere som har utviklet kreft eller andre alvorlige helsetilstander som følge av blant annet benzeneksponering. Det er nå laget en rapport med forslag om kompensasjon for de som jobbet i petroleumsbransjen i «pionertiden».

Mer om andre løsemidler kan leses hos Arbeidstilsynet.

Yrker hvor man må oppholde seg over lang tid i forurenset luft kan bety økt kreftrisiko. Helserisikoen er større i andre verdensdeler, men også det nivået vi har av luftforurensning i en del norske byer i dag kan ha negative helseeffekter. Sjekk luftkvaliteten der du bor (miljodirektoratet.no).

Dieseleksos kan være helseskadelig, og kan over tid føre til lungekreft og andre luftveissykdommer. Nå innføres ny grenseverdi for dieseleksos i arbeidsluften i Norge.

Arbeidstakere som har vært utsatt for dieseleksos over lang tid, som ansatte i petroleumsnæringen, jernbanearbeidere, truckførere og de som arbeider i tuneller, er spesielt utsatt. Les om helseeffekter og yrker hvor det kan være høye nivåer: Hva utsettes arbeidstakere som puster inn mye dieseleksos for? (stami.no).

Andre kreftfremkallende stoffer i luften kan gi økt risiko for ansatte innen bygge- og anleggsvirksomhet, håndverksfag og industri. De vanligste yrkesrelaterte kreftformene er lungekreftlungehinnekreft og blærekreft.

Eksponering for svevestøv i uteluft (fhi.no) kan føre til kreft og andre helseskader.

Arbeidstilsynet skriver om arbeid med farlige kjemiske stoffer (arbeidstilsynet.no) og hvordan helseskader kan unngås.

Sommeren 2022 kom IARC med en rapport som viser at brannpersonell har økt risiko for kreft.

Brannpersonell og brannforebyggere (tidligere kalt feiere) som har fått påvist kreft, anbefales å ta kontakt med fastlegen. Leger og arbeidsgiver skal melde fra til NAV ved mistanke om at kreftsykdommen skyldes jobben. Det trengs fortsatt mer forskning på feltet, og det er dessverre vanskelig for mange å få sykdommen godkjent som yrkesskade, også for brannfolk.

Kreftforeningen støtter forskningen til Kreftregisteret og STAMI på brannfolk og kreft.

Hvor farlig er det egentlig å være brannkonstabel? Brannrøyken blir stadig mer giftig, blant annet fordi det brukes stadig mer kjemikalier i bygg. En studie blant brannpersonell i Norden viser økt forekomst av flere kreftformer: hudkreft, melanom (føflekkreft), lungekreft (lunge-adenokarsinom), tykktarmskreft, prostatakreft, lungehinnekreft (ofte forårsaket av asbest, som også brannpersonell er også utsatt for). 

Arbeidsgivere og kommuner har ansvar (arbeidstilsynet.no) for riktig beskyttelse av personell, og for at risiko for kreft på grunn av jobben er lavest mulig. Det kan være vanskelig å fjerne risikoen helt, men med forebyggende tiltak kan færre bli utsatt for helsefarlig brannrøyk, og risikoen reduseres betydelig. Arbeidstilsynet har vinteren 2023 en kampanje for å spre kunnskap om brannfolks kreftrisiko, i samarbeid med Kreftforeningen, organisasjonen Brannmenn mot kreft og Bergen brannvesen.

Skiftarbeid som innebærer nattarbeid, er klassifisert som sannsynlig kreftfremkallende av IARC. Flere studier av nattarbeid og brystkreft viser en mulig økt risiko blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk. Det er også vist mulig økt risiko for prostatakreft.

Som forebyggende tiltak foreslår forskere å begrense antall påfølgende nattskift til maks tre vakter på rad. Det bør være minst elleve timer mellom vaktene, og hver vakt bør være på maks ni timer. Ifølge STAMI kan tilrettelagt nattarbeid (stami.no) redusere risiko både for ulykker og kreft.

Radon i inneluften kan øke risiko for lungekreft. Les om radon og kreft her. Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge og vurdere radonnivået på arbeidsplasser og i arbeidslokaler, og eventuelt gjøre tiltak for å redusere eksponeringen. Arbeidsgiver må ha kjennskap til radonnivået i lokaler og områder hvor ansatte oppholder seg, og ha kunnskap om hvordan radon kan påvirke ansattes helse.

Det finnes ulike typer hudkreft, og det er noen forskjeller i hvilke yrkesgrupper som har høyest risiko for de ulike typene.

Risiko for melanom (føflekkreft), som er den mest alvorlige formen for hudkreft, øker når huden utsetter for solforbrenning. Dette gjelder også ved korte perioder med intens sol. Forskning viser at yrkesgrupper som jobber inne har høyere risiko for melanom (stami.no). En forklaring kan være at de utsettes for mye sterk sol på fritiden, og at arbeidstakere med utendørsarbeid ofte dekker til huden mens de jobber. Det er også forskning som viser at brannkonstabler (stami.no) kan ha forhøyet risiko for melanom.

En annen type hudkreft, plateepitelkreft, er vanligere hos de som jobber mye ute. For denne typen kreft er det den totale soldosen over tid som er avgjørende, og den oppstår gjerne på solutsatte steder på kroppen som ører, panne og nese. I tillegg kan plateepitelkreft knyttes til langvarig kontakt med kjemiske stoffer, som tjærestoffer.

Den siste formen for hudkreft, basalcellekreft, er ikke dødelig men veldig vanlig. Denne krefttypen forekommer ofte i ansikt og på øvre del av overkropp, på de mest solutsatte stedene. I tillegg kan risikoen øke ved eksponering for arsenikk.

Jobber du mye utendørs anbefales det at du bruker egnet verneutstyr, som hatt, heldekkende klær, solbriller og solkrem. Det er også lurt å ta pauser fra sola, bytte på hvem som gjør oppgaver i sterk sol, eller prøve å velge et tidspunkt i løpet av dagen hvor sola ikke er så sterk. Noen ganger er det også mulig å sette opp telt eller andre hjelpemidler for å skape skygge der dere skal jobbe.

Les mer om hvordan du kan forebygge hudkreft her (kreftforeningen.no).

For de som arbeider med sprøyting i landbruket, i veksthus eller langs veier utgjør bruk av plantevernmidler (arbeidstilsynet.no) en helserisiko. Plantevernmidler kan gi akutt forgiftning og på lang sikt blant annet føre til kreft. Risikoen avhenger av mengde og type stoff som er benyttet.

Mattilsynet har ansvar for godkjenning av plantevernmidler (mattilsynet.no) i Norge. Det stilles strenge krav til midler som skal godkjennes, spesielt med tanke på helse- og miljøkonsekvenser. Internasjonalt har de som jobber i landbruket noe høyere risiko for å utvikle leukemi og lymfekreft, som er knyttet til eksponeringer av sprøytemidler.

Det har vært mye debatt rundt plantevernmiddelet glyfosat, mest kjent under merkenavnet Roundup. Det har vært vist til at bruk kan gi kreftrisiko. Forbud mot stoffet har vært diskutert, men et mulig forbud er utsatt til desember 2023.

Kreftforeningen oppfordrer alle som bruker plantevernmidler å bruke verneutstyr og følge anbefalte prosedyrer for å unngå kreftrisiko.

Frisører er utsatt for kreftfremkallende stoffer når de arbeider med hårfargingsmidler. Mye og jevnlig kontakt med slike midler kan ha sammenheng med kreft. Frisører anbefales derfor å benytte hansker, punktavsug og eget blandeskap når de arbeider med hårfargingsmidler og andre helseskadelige stoffer. For personer som farger håret sitt av og til, er det ikke vist noen slik sammenheng. Les Arbeidstilsynets brosjyre for frisørsalonger og forskning.no-artikkel om hårfarging for privatpersoner og frisører.

Det viktigste virkestoffet i selvbruningskremer er dihydroxiaceton (DHA). Når dette stoffet brukes i sprayform, er det farlig å puste inn. DHA er hovedsakelig et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter/spraytan. Ansatte bør bruke utstyr for å sikre at de ikke puster inn stoffet, eller får det i kontakt med slimhinner. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at de har riktig utstyr og at arbeidet er trygt. Gravide og kvinner som ammer bør helt unngå spraytan.

Også kunder som bruker spraytan bør be om utstyr som sørger for at stoffet ikke pustes inn. Pass på at nese, munn, ører, øyne og området rundt er godt beskyttet.

Her finner du mer informasjon:

Vis ansvar ved kreftfremkallende stoffer

Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse, og stadig flere eksponeres for farlige stoffer. Bevisstheten om farene er ofte lav. Rundt 15 prosent av arbeidstakere oppgir at de håndterer farlige stoffer som en del av jobben. Like mange puster inn røyk, avgasser, pulver eller støv på arbeidsplassen.

Hvordan får vi i oss slike gifter og hvilke helseeffekter kan de ha? På FHIs faktaside finner du svar på dette, og om kombinasjonseffekter av slike gifter. Blir vi eksponert for mange miljøgifter eller helseskadelige stoffer samtidig og over lang tid, kan effekten av hvert stoff øke. Dette kan gi det som kalles kombinasjonseffekten eller cocktaileffekten.

Ifølge det europeiske miljøbyrået EEA skyldes 10 % av alle krefttilfeller i Europa forurensning (inkludert luftforurensning, passiv røyking, radon, ultrafiolett stråling, asbest, kjemikalier og andre forurensede stoffer). Å redusere eksponering for helseskadelige stoffer er helt nødvendig for å nå de globale bærekraftsmålene, blant annet gjennom bedre regulering og holdningsendringer hos hver enkelt. Norges arbeid med å forby bruk av fluorstoffer i produkter i hele EU er et viktig steg.

fluorstoffer og skismøring

Fluorstoffer er høyaktuelt om dagen – både i et helse- og kreftperspektiv, og i et miljøperspektiv. Norge står i front sammen med fire andre land om å foreslå forbud mot PFAS (fluorstoffer) i hele EU.

Det finnes mer enn 10 000 forskjellige fluorkarboner. Ikke alle er farlige, men mange av dem er svært helseskadelige, og mange mangler vi kunnskap om. IARC har klassifisert PFAS/PFOA til mulig kreftfremkallende. Det er mye dokumentasjon på at PFAS øker risiko for testikkel- og blærekreft. I tillegg kan det være en sammenheng med risiko for nyre- og prostatakreft, og det undersøkes også risiko for kreftformene eggstokk- og livmorkreft, Non-Hodgkin lymfom, skjoldbruskskjertelkreft og barneleukemi.

Fluorstoffer finnes også i noen typer skismøring. Slik skismøring brukes på grunn av egenskaper som bedre glid, mindre ising og god smussavstøtning. Skismøring med fluorstoffer er merket, og fluorforbindelser er perfluorkarboner (PFK), som blant annet perfluorkarboksylater. Det er ikke forbudt å bruke produkter med fluor man tidligere har kjøpt, men det anbefales å heller bruke fluorfrie produkter.

FIS og IBU innførte fullstendig forbud mot å bruke fluorholdig skismøring i internasjonale konkurranser for alle aldersklasser, nivåer og grener fra 2023/2024-sesongen. Det blir foretatt tester under konkurranser for å sjekke at forbudet blir overholdt. I Norge har det i noen år vært forbud for alle under 16 år innen langrenn. Kreftforeningen er svært fornøyd med forbudet. Vi anbefaler at alle som har gammel fluorholdig skismøring leverer det inn til forhandlere for riktig oppbevaring.

Illustrasjon Ikke bruk fluor

Kreftforeningens smørevettråd

  1. God tur – uten fluorsmøring på skiene.
  2. Følg råd på smøringen om verneutstyr og kast av avfall.
  3. Husk god ventilasjon, og riktig temperatur på smørejern!
  4. Ikke spis og drikk der det smøres ski.
  5. Unngå varmepistol og gassbrenner innendørs.
  6. Beskytt andre, deg selv og naturen mot fluorprodukter.
  7. Husk solkrem, og ha en fin tur eller konkurranse!

Fluor i tannpasta

Andre fluorstoffer, som fluorider, har andre egenskaper og effekter, og finnes blant annet i tannpasta. Ifølge Tannlegeforeningen er fluor i tannkrem (tannlegeforeningen.no) et annet stoff enn det som nå er forbudt blant annet i skismøring.

Les mer om fluor

Forebyggende tiltak viktigere enn noen gang

Det Europeiske arbeidsmiljøorganet gir nyttig informasjon og råd til virksomheter om å:

  • foreta risikovurdering
  • iverksette tiltak for fjerne eller redusere risikoen
  • overvåke situasjonen regelmessig og vurdere effekten av iverksatte tiltak
  • ta hensyn til sårbare grupper, som unge, gravide eller ammende arbeidstakere, som har krav på særlig beskyttelse.

Arbeidstilsynet setter øvre grenser for hvor mye en arbeidstager kan utsettes for av enkelte stoffer i gjennomsnitt i løpet av en åtte timers arbeidsdag.

Lovverket sier også at arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder radon og støv med asbestfiber. Dessuten vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Det er også viktig at arbeidstagere følger retningslinjer og råd som gis.

Var dette nyttig?