Kreftfremkallende stoffer

At noe er kategorisert som kreftfremkallende betyr at det er tilstrekkelig med forskning som viser at noe øker risiko for kreft hos mennesker. Kreftfremkallende stoffer er særlig en utfordring i arbeidslivet, men enkelte stoffer skal du også være oppmerksom på privat. 

Hvordan vite om et stoff er kreftfremkallende?

Les om
WHOs kreftforskningsogan IARC og kreftfremkallende stoffer kreftforeningen.no

Mer informasjon om kreftfremkallende stoffer

Yrker og kreft

Vær oppmerksom på stoffer og arbeidsformer som kan være kreftfremkallende. I yrker hvor du er utsatt for farlige stoffer, har du økt risiko for å utvikle kreft. Sjekk advarselsmerkinger og følg anbefalinger for beskyt­telse både på jobb og privat, når du er i kontakt med helseskadelige stoffer.

Radon og kreft

Radon kan føre til lungekreft, spesielt i kombinasjon med røyking.

Kosmetikk, kremer og kreft

I store mengder kan noen stoffer og kjemikalier ha sammenheng med kreft.

Vis ansvar ved kreftfremkallende stoffer

Kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse, og stadig flere eksponeres for farlige stoffer. Bevisstheten om farene er ofte lav. Rundt 15 prosent av arbeidstakere oppgir at de håndterer farlige stoffer som en del av jobben. Like mange puster inn røyk, avgasser, pulver eller støv på arbeidsplassen.

Hvordan får vi i oss slike gifter og hvilke helseeffekter kan de ha? På FHIs faktaside finner du svar (fhi.no) på dette, og om kombinasjonseffekter av slike gifter. Blir vi eksponert for mange miljøgifter eller helseskadelige stoffer samtidig og over lang tid, kan effekten av hvert stoff øke. Dette kan gi det som kalles kombinasjonseffekten eller cocktaileffekten.

Ifølge det europeiske miljøbyrået EEA skyldes 10 % av alle krefttilfeller i Europa forurensning (eea.europa.eu) (inkludert luftforurensning, passiv røyking, radon, ultrafiolett stråling, asbest, kjemikalier og andre forurensede stoffer). Å redusere eksponering for helseskadelige stoffer er helt nødvendig for å nå de globale bærekraftsmålene, blant annet gjennom bedre regulering og holdningsendringer hos hver enkelt. Norges arbeid med å forby bruk av fluorstoffer i produkter i hele EU er et viktig steg.

Fluorstoffer

Fluorstoffer er høyaktuelt om dagen – både i et helse- og kreftperspektiv, og i et miljøperspektiv. Norge står i front sammen med fire andre land om å foreslå forbud mot PFAS (fluorstoffer) (miljodirektoratet.no) i hele EU.

Det finnes mer enn 10 000 forskjellige fluorkarboner (miljodirektoratet.no). Ikke alle er farlige, men mange av dem er svært helseskadelige, og mange mangler vi kunnskap om. IARC har klassifisert PFAS/PFOA til mulig kreftfremkallende. Det er mye dokumentasjon på at PFAS øker risiko for testikkel- (pubmed.ncbi) og blærekreft. I tillegg kan det være en sammenheng med risiko for nyre- og prostatakreft, og det undersøkes også risiko for kreftformene eggstokk- og livmorkreft, Non-Hodgkin lymfom, skjoldbruskskjertelkreft og barneleukemi (dceg.cancer.gov).

Fluorstoffer finnes også i noen typer skismøring. Slik skismøring brukes på grunn av egenskaper som bedre glid, mindre ising og god smussavstøtning. Skismøring med fluorstoffer er merket, og fluorforbindelser er perfluorkarboner (PFK), som blant annet perfluorkarboksylater. Det er ikke forbudt å bruke produkter med fluor man tidligere har kjøpt, men det anbefales å heller bruke fluorfrie produkter.

FIS og IBU innførte fullstendig forbud mot å bruke fluorholdig skismøring i internasjonale konkurranser for alle aldersklasser, nivåer og grener fra 2023/2024-sesongen. Det blir foretatt tester under konkurranser for å sjekke at forbudet blir overholdt. I Norge har det i noen år vært forbud for alle under 16 år innen langrenn. Kreftforeningen er svært fornøyd med forbudet. Vi anbefaler at alle som har gammel fluorholdig skismøring leverer det inn til forhandlere for riktig oppbevaring.

en blå plakat med et bilde av en mann på ski.

Kreftforeningens smørevettråd

  1. God tur – uten fluorsmøring på skiene.
  2. Følg råd på smøringen om verneutstyr og kast av avfall.
  3. Husk god ventilasjon, og riktig temperatur på smørejern!
  4. Ikke spis og drikk der det smøres ski.
  5. Unngå varmepistol og gassbrenner innendørs.
  6. Beskytt andre, deg selv og naturen mot fluorprodukter.
  7. Husk solkrem (kreftforeningen.no), og ha en fin tur eller konkurranse!

Fluor i tannpasta

Andre fluorstoffer, som fluorider, har andre egenskaper og effekter, og finnes blant annet i tannpasta. Ifølge Tannlegeforeningen er fluor i tannkrem (tannlegeforeningen.no) et annet stoff enn det som nå er forbudt blant annet i skismøring.

Les mer om fluor

Har du spørsmål om jod?

Får man i seg radioaktivt jod kan det samle seg i skjoldbruskkjertelen og gi stråling innenfra. Det øker risikoen for kreft i denne kjertelen. Jod-tabletter hindrer at skjoldbruskkjertelen tar opp det radioaktive jodet. Når myndighetene gir beskjed om det, er det viktig for barn og unge under 18 år, gravide og ammende å ta jod-tabletter. De har størst risiko for å få kreft i skjoldbruskkjertelen (kreftforeningen.no) etter å ha blitt utsatt for radioaktivt jod. På grunn av avstanden til Ukraina er det ifølge DSA svært lite sannsynlig at det blir nødvendig å ta jod-tabletter i Norge i nåværende situasjon.

Her finner du mer informasjon om jodtabletter ved atomulykker (dsa.no). 

Se også en egen side om stråling fra mobiltelefoner, sendemaster og trådløst nett (kreftforeningen.no).

Var dette nyttig?