Kosmetikk, kremer og kreft

Sminke og kosmetikk kan inneholde stoffer og kjemikalier som hver for seg stort sett er ufarlige. I store mengder kan noen av stoffene ha sammenheng med kreft.

Kosmetikk er mer enn bare sminke. Det er også produkter som tannkrem, solkrem, selvbruningsprodukter, hårfarge, kremer, såpe og tatovering. Mange slike produkter inneholder stoffer som kan være skadelige i for store mengder.

Mattilsynet har ansvaret for hva som er tillatt å ha i kosmetiske produkter. Det er behov for mer forskning på disse stoffene og kombinasjonseffekter av dem.

Kosmetikk og hormonforstyrrende stoffer

Såkalte hormonforstyrrende eller hormonhermende stoffer som vi får i oss gjennom huden via kosmetikk og kremer kan endre balansen i hormonsystemet. Ikke alle hormonpåvirkende stoffer er skadelige. Noen av stoffene kan ha sammenheng med enkelte kreftformer, som brystkreft, prostatakreft, testikkelkreft og skjoldbruskkjertelkreft.

Påvirkningen kan skje ved at stoffene etterlikner, øker eller hemmer virkningen av de naturlige hormonene våre. Det finnes omtrent 800 stoffer som kan påvirke hormonene, men bare et fåtall av disse er godt undersøkt. Det er spesielt påvirkningen av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen forskere er oppmerksom på, men flere hormonavhengige mekanismer i kroppen kan bli endret av slike stoffer.

Hva er egentlig hormonforstyrrende stoffer? Svanemerket har mer informasjon om blant annet parabener og ftalater i kosmetikk, og i hvilke produkter stoffene kan finnes.

Som grunnlag for å regulere bruken av hormonforstyrrende stoffer i EU, ser man på stoffenes potensielle negative helseeffekter opp mot hvor sannsynlig det er at befolkningen blir eksponert for disse stoffene. Europakommisjonen har lagt frem en kjemikaliestrategi for bærekraft, for å oppnå et giftfritt miljø. Effekten av flere kjemiske stoffer i kombinasjon er noe av det som skal vurderes, også for kosmetikk.

Parabener

Paraben er et slikt hormonforstyrrende stoff som det har vært skrevet mye om og forsket mye på, og som ofte finnes i kosmetikk og kremer. Parabener er kjemiske konserveringsstoffer som brukes for å hindre bakterie- og soppvekst i kosmetikk, mat og legemidler. Det gir få bivirkninger eller allergiske reaksjoner når det er brukt i tillatte mengder.

En av bekymringene rundt bruken av parabener i kosmetiske produkter er påvirkning på hormonsystemet. Parabener har evnen til å binde seg til cellenes østrogenreseptorer og på en slik måte gi de samme effektene som naturlige østrogener. Det er vist at de er mellom tusen og en million gang mindre virksomme enn naturlige østrogener.

Dersom man erstatter parabener med andre mindre utprøvde stoffer kan det medføre nye utfordringer. Kosmetiske produkter som inneholder andre konserveringsmidler er dermed ikke nødvendigvis tryggere.

Tatovering

Fargestoffer som brukes i tatovering eller permanent sminke kan gi kroniske allergiske reaksjoner og andre hudproblemer. De kan også være en potensiell risiko for å utvikle kreft og gi skader på arvestoffet (miljodirektoratet.no) og forplantningen. Tatoveringsblekk som inneholder helsefarlige fargestoffer er derfor nå forbudt i Norge, gjennom et felles EØS-regelverk fra januar 2022. To fargestoffer, Pigment Green 7 og Pigment Blue 15, blir først forbudt fra januar 2023.

Det nye regelverket forbyr ikke tatovering, men skal sørge for at fargene som brukes i tatoveringsblekk og permanent sminke blir tryggere.  Formålet med reguleringen er å beskytte personer mot helseskadelige stoffer.

Mattilsynet er ansvarlig for det nasjonale regelverket for tatovering, som blant annet handler om hygienekrav. Kreftforeningen anbefaler ingen å tatovere seg, men hvis du skal gjøre det, velg en aktør som følger regelverket.

Hva med cocktaileffekten?

Hva skjer når vi utsettes for flere av stoffene, den såkalte cocktaileffekten? Folkehelseinstituttet forklarer dette på sin faktaside om Miljøgifter og Helse i Norge Miljøgifter og helse – FHI. Hvis vi blir eksponert for mange miljøgifter eller helseskadelige stoffer samtidig og over lang tid, kan effekten av hvert stoff øke. Dette kan gi det som kalles kombinasjonseffekten eller «cocktaileffekten».

Kjemikalier i hverdagen

Kjemikalier kan finnes i mange produkter vi bruker i hverdagen. Ftalater er en gruppe kjemikalier som brukes mye i hudpleieprodukter, og brukes også for å gjøre plast og gummi myk, for eksempel i matemballasje, klær, regntøy, leker og medisinsk utstyr.

Er du usikker på om produkter inneholder helse- eller miljøbelastende stoffer, kan du velge Svanemerkede produkter.

Var dette nyttig?