Tarmscreeningprogrammet – fordeler, ulemper og hva som skjer ved positiv prøve

Tarmscreeningprogrammet er et offentlig tilbud som skal bidra til å oppdage tarmkreft og forstadier til tarmkreft tidlig. Kvinner og menn inviteres første gang fra de fyller 55 år, og deretter annethvert år, totalt fem ganger. Deltakelse er frivillig.

Screeningen starter med en avføringsprøve som du tar hjemme. Prøven undersøkes for små mengder blod som ikke nødvendigvis er synlig. Hvis det blir funnet blod over en bestemt grense, blir du tilbudt en koloskopi for å undersøke tarmen nærmere.

Målet med programmet er å redusere risikoen for å dø av tarmkreft, ved å oppdage kreft tidlig og ved å finne og fjerne polypper som kan utvikle seg til kreft.

Kreftregisteret ved Folkehelseinstituttet (FHI) administrerer Tarmscreeningprogrammet. Det innebærer blant annet å sende ut invitasjoner og prøvesett, formidle prøvesvar og følge med på kvaliteten i programmet.

Avføringsprøvene analyseres ved Akershus universitetssykehus. Hvis det er behov for koloskopi, er det helseforetakene og de tilhørende sykehusene som gjennomfører undersøkelsen og sørger for videre oppfølging ved behov.

Helsedirektoratet leder den nasjonale styringsgruppen for kreftscreeningprogrammene.

iFOBT er en test som undersøker om det finnes små mengder blod i avføringen. iFOBT står for immunokjemisk fekalt okkult blod test. Prøven kalles også fecal immunochemical test (FIT).

Du tar prøven selv hjemme ved hjelp av et prøvesett du får tilsendt. Det trengs bare en liten mengde avføring.

En positiv iFOBT/FIT-prøve betyr at det er funnet en mengde blod i avføringen som er større enn grensen som er satt i screeningprogrammet.

Blod i avføringen kan komme fra polypper eller tarmkreft, men det finnes også andre og ufarlige årsaker til blødning. Polypper i seg selv er som oftest heller ikke farlig.

Prøven kan derfor ikke alene fortelle om du har kreft og det betyr ikke at du har blitt diagnostisert med tarmkreft. Derfor blir personer med positiv prøve tilbudt koloskopi, slik at legen kan undersøke innsiden av tykktarmen nærmere og finne årsaken til blod i avføringen.

En positiv prøve betyr at det er funnet blod i avføringen – ikke at det er påvist kreft.

De fleste som får en positiv prøve, har ikke tarmkreft. Ved koloskopien man blir tilbudt etter en positiv avføringsprøve er hensikten å undersøke nærmere hva som er årsaken til blod i avføringen.

I Tarmscreeningprogrammet vil omtrent 65 av 1000 som leverer avføringsprøve, få påvist blod og bli tilbudt koloskopi. Av disse 65 vil det være omtrent 2 som faktisk får påvist tarmkreft etter videre undersøkelser.

Ved koloskopi undersøkes innsiden av tykktarmen for å finne årsaken til blødningen. Legen ser blant annet etter polypper og kreft, og kan ta vevsprøver eller fjerne polypper under undersøkelsen.

Du får vanligvis tilbud om koloskopi innen fire uker etter at henvisningen er vurdert. En innkalling til koloskopi er ikke en kreftdiagnose. Det er en undersøkelse for å finne ut mer.

Noen opplever ubehag eller smerter under koloskopien, mens andre har lite eller ingen smerter.

Ved behov kan du få smertestillende og/eller beroligende medisiner. Snakk gjerne med helsepersonellet før eller under undersøkelsen dersom du er bekymret for smerter eller opplever at undersøkelsen gjør vondt. Hvis du får denne typen medisiner, kan det blant annet bety at du ikke kan kjøre bil før neste dag.

En falsk positiv screeningprøve betyr at testen viser blod i avføringen, men at den etterfølgende koloskopien ikke finner tarmkreft eller polypper. Det skal svært lite blod til før iFOBT-testen blir positiv, og blødning kan ha andre årsaker enn kreft eller polypper.

Hos omtrent 4 av 10 som undersøkes med koloskopi etter en positiv prøve, finner man verken polypper eller tarmkreft. I disse tilfellene oppfattes testen som falsk positiv. En falsk positiv prøve betyr altså ikke at testen var feil, men at den oppdaget blod som ikke skyldtes det screeningen først og fremst leter etter.

Screening kan noen ganger oppdage polypper eller kreftforandringer som aldri ville ha utviklet seg slik at de ga symptomer eller plager i løpet av personens levetid. Hvis slike funn fører til undersøkelser eller behandling som personen ellers ikke ville hatt behov for, kalles det overbehandling.

Dette er en av ulempene som må veies opp mot fordelene ved screening, som å oppdage alvorlig sykdom tidlig og fjerne forstadier før de utvikler seg til kreft.

Tarmscreeningprogrammet er et organisert tilbud til personer uten symptomer i aldersgruppen 55-65 år. Screeningen starter med en avføringsprøve hjemme som sendes inn og analyseres for blod. Bare personer som får påvist blod over en satt grenseverdi, blir tilbudt koloskopi.

En privat koloskopi er en undersøkelse du selv bestiller av en privat, ikke-offentlig aktør, utenfor Tarmscreeningprogrammet. Da gjøres det ingen forhåndsundersøkelse før tykktarmen direkte undersøkes med koloskop. Kvalitet, vilkår, pris og oppfølging kan variere mellom tilbydere.

I Tarmscreeningprogrammet er hele forløpet satt opp med felles prosedyrer og kvalitetskrav, og resultatene brukes til løpende kvalitetssikring av programmet. Selve avføringsprøven med iFOBT-testen er gratis. Dersom du blir henvist til koloskopi gjennom programmet, betaler du vanlig egenandel.

Det er frivillig å delta i Tarmscreeningprogrammet, og du bestemmer selv om du ønsker å benytte deg av dette tilbudet. Du bestemmer også selv om du ønsker å bestille en privat koloskopi.

En privat koloskopi og Tarmscreeningprogrammet er imidlertid ikke det samme tilbudet. Det nasjonale screeningprogrammet er bygget opp med avføringsprøver som gjentas annethvert år og koloskopi kun ved positiv prøve. Dette er for i størst grad å unngå unødvendige undersøkelser.

En privat koloskopi er en undersøkelse du selv bestiller av en privat, ikke-offentlig aktør, utenfor Tarmscreeningprogrammet. Da gjøres det ingen forhåndsundersøkelse før tykktarmen direkte undersøkes med koloskop. Kvalitet, vilkår, pris og oppfølging kan variere mellom tilbydere. I Tarmscreeningprogrammet er hele forløpet satt opp med felles prosedyrer og kvalitetskrav, og resultatene brukes til løpende kvalitetssikring av programmet.