Kreft og koronavaksine

Lurer du på noe om vaksine mot korona, og hvordan kreftpasienter bør forholde seg til vaksinering? Her er svar på noen vanlige spørsmål.

Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for forebygging av smittsomme sykdommer. Vaksinering mot covid-19 er i gang i Norge, men det er begrenset tilgang på vaksiner. Befolkningen vaksineres i en prioritert rekkefølge, fastsatt av regjeringen etter råd fra Folkehelseinstituttet.

Selv om kreftpasienter ikke har vært en del av utprøvningen av vaksiner mot covid-19, er det anbefalt at kreftpasienter prioriteres. Både fagpersoner og myndigheter er enige om at kreftpasienter trygt kan vaksineres.

Hvis du er behandlet for kreft eller er under behandling, kan du snakke med kreftlegen eller fastlegen din om hvordan du skal forholde deg til vaksinen. Det er viktig at du blir vurdert i forhold til kreftsykdom, men også om du har andre tilleggssykdommer.

Det er kommunene som har ansvaret for å tilby vaksine til personer i anbefalte grupper. Se informasjon på nettsidene til din kommune om hvem som får tilbud om vaksine, hvordan vaksineringen gjennomføres lokalt og når den skjer. Temasiden til Folkehelseinstituttet har en kommuneoversikt som leder deg til informasjon fra din kommune.

AstraZeneca-vaksinen ble satt på pause 11. mars (fhi.no)
Bakgrunnen er melding om et dødsfall i Danmark som følge av blodpropp etter å ha fått vaksinen. Det er ingen data som tilsier at vaksinen er årsaken, men dette er et forsiktighetsprinsipp.

Opplever du bivirkninger etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, vil de sannsynligvis være innenfor det normale, men enkelte bivirkninger er ikke det. Les om vanlige bivirkninger etter AstraZeneca-vaksine og når du bør oppsøke lege på fhi.no.

Spørsmål og svar

Kreftpasienter som er i aktiv behandling og som har kreftsykdom med spredning er blant de med høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19. Pasienter med leukemi, lymfom, benmargskreft og lungekreft er spesielt utsatt.

Folkehelseinstituttet definerer følgende kreftrammede som en medisinsk risikogruppe, som bør prioriteres for vaksinering:

  • pasienter med hematologisk kreftsykdom de siste fem årene (leukemi, lymfom eller benmargskreft)
  • pasienter med en annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)

Folkehelseinstituttet har laget en vaksinekalender med såkalt vaksineringsscenario, som viser når man forventer å vaksinere ulike grupper. Vaksineringsscenariet viser et forenklet nasjonalt gjennomsnitt. Tallene er foreløpige, og vi forventer at tidspunktene vil endres fremover.

Les mer om koronavaksinen og se vaksinekalenderen på fhi.no

Pasienter som kommer inn under prioriteringsgruppe 4**, som opplever å få beskjed om at kommunen kun prioriterer etter alder, bør stille spørsmål til det.

Det har gått ut et brev fra FHI til til kommuneoverleger og helseforetak om at det skal brukes skjønn innenfor prioriteringsgruppene, og at grupper med underliggende sykdom (for eksempel kreft) bør gis høy prioritet.

FHI sier blant annet: «For gruppe 4 er det i forlengelsen av dette viktig å ikke vente med alle i alder 18-64 år med særlig høy risiko til aldersgruppen 65-74 år er vaksinert. 18-64 år med særlig høy risiko må prioriteres parallelt med, og i en del tilfeller før, mange i gruppen 65-74 år uten underliggende sykdom.»

**Prioriteringsgruppe 4: Alder 65-74 år og samtidig personer mellom 18 og 64 år med sykdommer/tilstander med høy risiko for alvorlig forløp, for eksempel personer med:

  • hematologisk kreftsykdom siste fem år
  • annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)

Det finnes to typer vaksiner i Norge; to mRNA-vaksiner (BioNTech/Pfizer og Moderna) og en rekombinant (Astra Zeneca). I utgangspunktet er de likeverdige. Det betyr at alle vaksiner kan brukes hos kreftpasienter. Ett unntak er pasienter som har fått stamcellestøtte. Der har fagmiljøet bestemt at de skal ha mRNA-vaksine. Har du spørsmål om dette er det viktig at du diskuterer det med legen din.

Kreft i seg selv ser ikke ut til å innvirke på hvordan immunforsvaret responderer etter en covid-19-infeksjon. Effekten etter vaksinering forventes å være lik som hos befolkningen generelt for pasienter med solide kreftformer (svulster som starter i ett organ og danner en svulst som man kan kjenne og se – eksempelvis brystkreft). For pasienter med kreft i bloddannende organer (eksempelvis leukemi, lymfom og benmargskreft) kan effekten være noe dårligere sammenliknet med befolkningen generelt.

Noen data fra undersøkelser etter influensavaksine kan tyde på at effekten av influensavaksine kan være noe dårligere hos kreftpasienter sammenliknet med befolkningen generelt. Om dette gjelder vaksiner mot covid-19 er foreløpig ikke kjent. Dette forskes det nå på. Uansett vil en viss effekt være bedre enn ingen effekt.

Så langt er det ikke kommet rapporter som indikerer økt forekomst av bivirkninger blant kreftpasienter som er vaksinert mot covid-19.

Pasienter i aktiv kreftbehandling deltok ikke i de første vaksinestudiene, men basert på data fra andre vaksinetyper er kreftpasienter neppe mer utsatt for bivirkninger enn andre. For å kunne samle erfaringer som kan brukes til forskning og bedre informasjon om koronavaksinene er det viktig at bivirkninger blant de som vaksineres rapporteres.

De tilgjengelige covid-19-vaksinene utgjør ikke noen risiko for pasienter med nedsatt immunforsvar. Dette er ikke levende vaksiner, og samme vaksineteknologi utprøves også som behandlende kreftvaksiner.

Folkehelseinstituttet har laget en vaksinekalender med såkalt vaksineringsscenario, som viser når man forventer å vaksinere ulike grupper. Vaksineringsscenariet viser et forenklet nasjonalt gjennomsnitt. Tallene er foreløpige, og vi forventer at tidspunktene vil endres fremover.

Se oppdatert versjon av vaksineringsscenariet på fhi.no

Du kan også følge med på din kommunes nettsider om vaksinering, som du blant annet kan finne via Folkehelseinstituttets temaside om koronavaksine.

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur, men det er litt ulik praksis i de ulike kommunene. Er du ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten, så kan det være lurt å ta kontakt med fastlegen for å høre etter om du skal prioriteres.

Følg med på din kommunes nettside for detaljer. Direktelenke til informasjon fra kommunen kan du blant annet finne via Folkehelseinstituttets temaside om koronavaksine.

Les også: Dette bør du gjøre for å få koronavaksinen raskt

Siden ingen pasienter i aktiv kreftbehandling ble inkludert i vaksinestudiene, vet vi lite om hva som er det beste tidspunktet for vaksinering for disse pasientene.

Cellegiftbehandling demper immunforsvaret og kan dermed dempe effekten av vaksinen. Noen av de nye, målrettede medisinene som brukes i kreftbehandling, som for eksempel Rituksimab, kan ha slik effekt. Basert på relativt små studier av influensavaksinering av kreftpasienter er det trolig mest gunstig å sette vaksinen mellom cellegiftkurer, og ikke samme dag som cellegift tas.

Pasienter som behandles med immunsjekkpunkthemmere (for eksempel Keytruda) ser ikke ut til å ha påvirket antistoffrespons eller økte bivirkninger av influensavaksinasjon, og koronavaksinering kan trolig gjennomføres uten å ta hensyn til tidspunkt for immunterapiinfusjon eller pågående målrettet behandling.

Kilde til informasjonen er Koronavaksinering av kreftpasienter av Odd Terje Brustugun og Lars Heggelund og Folkehelseinstituttet.

Snakk med oss

Vi svarer på alle spørsmål om kreft, også om korona og kreft. Det er gratis, og vi hjelper både voksne og barn.

Var dette nyttig?