Spørsmål og svar om korona og kreft

Legemiddelet Paxlovid blir fra torsdag 8. desember 2022 tilgjengelig på norske apotek.
Legemiddelet, som er reseptbelagt, reduserer risikoen for alvorlig koronasykdom hos de med høy risiko for å bli alvorlig syke. Det er foreløpig et begrenset antall doser som er kommet til Norge, og medisinen er tiltenkt de i risikogruppen som står i fare for å bli så syke at de kan bli lagt inn på sykehus.

Bivirkninger

Dette er en medisin som som ikke har dramatiske bivirkninger (Legemiddelverket.no). Det er rapportert en del interaksjoner. Det betyr at det er enkelte medisiner Paxlovid ikke bør tas sammen med. Spør legen din hvis du er usikker på om det gjelder deg.

Hvem er medisinen aktuell for?

Medisinen er aktuell for to hovedgrupper:

• De med alvorlig immunsvikt, som for eksempel for dem med benmargskreft eller lymfekreft som får medisiner som slår ut immunforsvaret.
• Andre med høy risiko for alvorlig sykdom.

Alder er viktigst. Det er særlig de over 65 år som vil ha nytte av medisinen.

Det er også viktig hvor lenge det er siden du fikk vaksine. Om det er mer enn et halvt år siden du fikk siste vaksine, er det økt risiko for alvorlig sykdom.

I tillegg har alvorlige kroniske sykdommer betydning.

Blant de viktigste kroniske sykdommene i denne sammenhengen er:

• Aktiv kreftsykdom eller pågående/nylig behandling mot denne
• Alvorlig hjerte- eller lungesykdom
• Dårlig regulert diabetes
• Alvorlig overvekt – kroppsmasseindeks høyere enn 35
• Kronisk nevrologisk sykdom med betydelig funksjonsnedsetting
• Alvorlig psykisk sykdom, spesielt alvorlig schizofreni
• Alvorlig demens
• Downs syndrom

Paxlovid erstatter ikke vaksine. Det beste vernet mot korona får du ved å ta vaksine.

Det er stor variasjon fra pasient til pasient hvor farlig koronaviruset er. Det er så langt ingen rapporter som tilsier at covid-19-infeksjoner er hyppigere hos kreftpasienter. Det vi vet er at høy alder og underliggende kroniske sykdommer øker risiko for alvorlig covid-19-sykdom. Spesielt er lungesykdom, hjertesykdom, diabetes, kronisk nyresvikt og aktiv kreftsykdom eksempler på dette.

For kreftpasienter spesielt avhenger det veldig av hvilken behandling de trenger. Mange typer kreftbehandling svekker immunforsvaret. Dette medfører at en blir mer mottakelig for smitte og at en gjerne blir sykere enn andre som har normalt immunforsvar. Immunforsvaret kan være redusert også en tid etter at behandling er avslutta. En god del pasienter får målrettet behandling som for eksempel hormonterapi. Slik behandling vil ikke påvirke immunforsvaret og gir ingen risiko i seg selv.

Gjennomgående ser vi også at pasienter som får aktiv behandling mot kreftsykdom er spesielt opptatt av å beskytte seg mot smitte, og det er veldig bra. Generelt er det viktig at pasienter som skal ha kreftbehandling, unngår infeksjoner, både korona og for eksempel influensa og forkjølelse.

For råd om hvordan du kan unngå smitte, besøk FHI sin nettside.

Generelt er det viktig at pasienter som skal ha kreftbehandling unngår infeksjoner, både korona og for eksempel influensa og forkjølelse. Blir man syk før man skal ha behandling, kan det føre til at behandlingen utsettes. Spør legen din om hvilke forholdsregler du bør følge.

Hvis du er syk før du skal ha behandling, må du informere legen din om dette. Legen må vurdere hvordan dette eventuelt vil påvirke behandlingsoppstart.

For råd om hvordan du kan unngå smitte, besøk FHI sin nettside.

Noen kreftpasienter er definert i gruppen med økt risiko.

Dette gjelder de som har eller har hatt:

• Organtransplantasjon
• Hematologisk kreftsykdom (blodkreft og lymfekreft) siste fem år 
• Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)

For mer informasjon om risikogrupper, besøk FHI sin nettside.

Hvilken operasjon du har hatt kan ha noe å si for om du er i en risikogruppe. Snakk med legen din om hvilke forholdsregler du bør ta etter operasjonen.

Generelt kan vi si at så lenge du ikke har andre underliggende sykdommer og ikke har mottatt annen behandling som cellegift, strålebehandling, immunterapi eller stamcellestøtte, er du ikke i risikogruppen.

For mer informasjon om hvem som tilhører risikogrupper, besøk FHI sin nettside.

Avhengig av hvilke typer immunterapi du får og om du får immunterapi i kombinasjon med for eksempel cellegift, kan rådene være litt ulike. Snakk med legen din om hvordan du bør forholde deg til smitte.

For råd om hvordan du kan unngå smitte, besøk FHI sin nettside.

Hvilken kreftform du er ferdig behandlet for, har betydning for om du fortsatt er i risikogruppen. De som er definert til å være i risikogruppen er de som har hatt hematologisk kreftsykdom (blodkreft og lymfekreft) siste fem år og de som er organtransplanterte.

Har du en annen underliggende sykdom, kan du likevel tilhøre risikogruppen. For mer informasjon om hvem som tilhører risikogrupper, besøk FHI sin nettside.

Risikogruppene for influensa og covid-19 er delvis overlappende. Influensavaksinen beskytter ikke mot covid-19, men personer med risiko for alvorlig influensa bør ta influensavaksine for å redusere risikoen for to alvorlige infeksjoner i løpet av vinteren. Les om influensavaksine til risikogrupper på fhi.no.

Røyking

Røyking svekker immunforsvaret mot en virusinfeksjon, og øker derfor risiko for luftveisinfeksjoner, influensa, og sannsynligvis også for covid-19.

Røyking er en veletablert risikofaktor for hjertesykdom og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), sykdommer som gir risiko for mer alvorlig sykdom hvis man skulle få covid-19. Verdens helseorganisasjon publiserte i juni 2020 resultater fra en litteraturgjennomgang som blant annet konkluderer at tilgjengelige bevis tyder på at røyking er assosiert med økt alvorlighetsgrad av sykdom og død hos innlagte pasienter med COVID-19 (who.int).

Nå har imidlertid forskere ved NTNU sammen med britiske forskere klart å vise at det er en årsakssammenheng mellom røyking og økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet Circulation (september 2020).

Å slutte å røyke er noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risiko for sykdom og styrke helsen generelt, og det er spesielt viktig under en pandemi. Dette gjelder også under koronapandemien.

Snus

Når det gjelder de som snuser, viser studier at også dette gir mye større risiko for å få covid-19. Snusere har hele 68 prosent høyere risiko for å få viruset sammenlignet med ikke-snusbrukere, ifølge en finsk studie.

Generelt er det viktig at pasienter som skal ha kreftbehandling, unngår infeksjoner, både korona og for eksempel influensa og forkjølelse. Blir kreftpasienter syk før man skal ha behandling, kan det føre til at behandlingen utsettes.

Er du pårørende til noen med kreft, kan det være lurt å være ekstra påpasselig for å unngå å spre smitte. For råd om hvordan du kan unngå smitte, besøk FHI sin nettside.

NAV har laget en «korona-veiviser» som svarer på hva som gjelder i ulike situasjoner. Se hva som gjelder i din situasjon på nav.no. Utover dette gjelder de vanlige trygde- og støtteordningene som du kan lese mer om på våre sider om råd og rettigheter. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om dine rettigheter.