Ved vevsprøve tas det en liten bit av vevet man mistenker sykdom i. Vevet undersøkes i mikroskop, og dette kalles histologisk undersøkelse. Vevsprøven kan fastslå om det er kreft eller ikke, og eventuelt hvilken type kreft det er.
Vevsprøver kan tas på flere måter:
Nålebiopsi
En tynn, hul nål føres inn i svulsten/kulen under veiledning av CT røntgen eller ultralyd og litt vev «suges» ut. Nålebiopsi er for eksempel vanlig å bruke i utredningen av brystkreft.
Snittbiopsi
Ved hjelp av en liten kniv åpnes huden, og en bit av vevet som skal undersøkes fjernes. Det gjøres under lokalbedøvelse, og etter prøven er tatt sys huden sammen.
Biopsi i forbindelse med skopiundersøkelse
Det kan også tas vevsprøve via et skop, som er et tynt og bøyelig rør med kamera på. For eksempel ved undersøkelse av spiserør og magesekk (gastroskopi) og ved undersøkelse av tarmen (koloskopi).
Eksisjonsbiopsi
Ved hjelp av en kniv åpnes huden og alt vev det mistenkes sykdom i fjernes. Lokalbedøvelse brukes. Kirurgen fjerner hele svulsten, samt en rand av omkringliggende vev. I noen tilfeller vil fjerning av det unormale vevet både gi diagnosen og være tilstrekkelig behandling. Etter at vevet er fjernet, lukkes såret med sting. Dette gjøres for eksempel ved fjerning av en mistenkelig føflekk.
Frysesnitt
Frysesnitt brukes når det er viktig å få analysert vev mens operasjonen pågår. Hensikten er å kunne utvide operasjonen. Prøvematerialet fryses raskt. Materialet kuttes så opp, plasseres på et objektglass der det farges og kan granskes i mikroskop.
Et frysesnitt kan fastslå
- om svulsten eller det unormale vevet består av godartede eller ondartede celler
- om mer vev er nødvendig for å stille diagnosen
- om hele kreftsvulsten er fjernet og om rendene av det som er fjernet er frie for kreftceller
- om en kreftsvulst har spredd seg
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.